Det er nå akkurat et år siden pave Benedikt feiret messen ‘versus Deum’ i det sixtinske kapell (jeg skrev om det her), på festen for Herrens dåp, og han skal gjøre det igjen i år. I forbindelse med det, leste jeg i går en samling sitater av paven der han argumenterer for hvorfor det er naturlig å feire messen vendt mot Gud, og hvor lite naturlig det er at presten og folket ser (mye) på hverandre under messefeiringa. (Les flere sitater på NLM-bloggen):
[T]he cross on the altar is not obstructing the view; it is a common point of reference. It is an open «iconostasis» which, far from hindering unity, actually facilitates it: it is the image which draws and unites the attention of everyone. I would even be so bold as to suggest that the cross on the altar is actually a necessary precondition for celebrating toward the people. …
[A]common turning to the east during the Eucharistic Prayer remains essential. This is not a case of something accidental, but of what is essential. Looking at the priest has no importance. What matters is looking together at the Lord. … …
Moving the altar cross to the side to give an uninterrupted view of the priest is something I regard as one of the truly absurd phenomena of recent decades. … …
… today celebration versus populum really does look like the characteristic fruit of Vatican II’s liturgical renewal. In fact it is the most conspicuous consequence of a reordering that not only signifies a new external arrangement of the places dedicated to the liturgy, but also brings with it a new idea of the essence of the liturgy–the liturgy as a communal meal. … …
[A]mong the faithful there is an increasing sense of the problems inherent in an arrangement that hardly shows the liturgy to be open to the things that are above and to the world to come.
Ting skjer sakte, men sikkert. Håper bare Papa Benedikt får leve noen lange år til…
Hvis korset har egentlig å stå mellom presten og folket, snart skal man synes det ikke er fordel lenger å feire vendt mot folket. Jeg husker at Paven hadde foreslått dette bare som en måte å ikke ha å endre en gang til alter i kirkene (men ikke som et ideal).
Sara: er enig med deg, og håper det samme! Dominus conservet eum, et vivificet eum, et beatum faciat eum in terra, et non tradat eum in manibus inimicorum ejus…
Amen til det!