Mer om Linux – KDE 4.2

Jeg skrev for ikke lenge siden om min fornyede bruk av Linux, etter å ha brukt Windows Vista på min hjemmemaskin en hel del det siste året. Jeg begynte å bruke Ubuntu 8.10 på hjemmemaskinen før jul, og for to uker siden installerte jeg også KDE 4.2 på denne. I mitt siste innlegg skrøt jeg en hel del av KDE, men etter litt grundigere bruk syns jeg nok at Gnome fungerer bedre – det er bl.a. en del raskere. En interessant kommentar på bloggen i dag, fra Jacob, forklarer hvorfor det sannsynligvis er slik:

Desverre er nok ikke *buntu det beste alternativet om man skal anvende KDE 4.2. Når det gjelder *buntu er det begrensede ressurser for KDE, og *buntu har lidd under dette. Slik jeg ser det er det 3 alternativer for KDE 4.2 brukere for øyeblikket. Det påstås fortsatt at KDE 4 er ustabilt, men jeg er forundret over dette fordi jeg selv har hatt KDE kjørende stabilt lenge. Dette er naturligvis avhengig av hvordan distribusjonene har integrert KDE 4. Dog må det skytes inn at selv om skrivebordsmiljøet er stabilt og har god funksjonalitet så henger noen applikasjoner etter. Dette er ikke noe stort problem fordi man jo kan bruke KDE 3.5 applikasjoner dersom man ønsker det.

Etter mitt syn (andre er ikke nødvendigvis enig), så er KDE 4.2 det beste skrivebordsmiljøet jeg har sett uavhengig av OS (Inkludert Linux, OSX, XP, Vista og W7). Ikke minst er potensialet stort for at det vil bli enda bedre, og det ligger tykt av fart og entusiasme i blog’ene til KDE’s utviklere.

– Arch har fått gode tilbakemeldinger på sin versjon. Arch er for litt erfarne brukere og utmerker seg ved at brukerne får standardversjoner fra f.eks KDE og må tilpasse utseendet og funksjonaliteten selv. En utmerket måte å lære på om man har en ledig bit på harddisken(e) eller en eldre maskin til overs. Det finnes en liten snarvei som heter Chakra (var KDEmod). Chakra er imidlertid i en tidlig fase, og trenger litt mer tid på baken om brukeren er uerfaren. Blant annet bør den installeres før andre OS grunnet en bug. Ellers så blir installasjonen til en Arch-maskin. En av fordelene er at dette er en rullérende installasjon, slik at man kun behøver å oppdatere i fremtiden (om man har vært god og fornuftig ved installasjonen). Da får man ny kernel relativt kort tid etter at den lanseres. Dette er kanskje spesielt interessant nå som det har kommet et nytt og godt filsystem (EXT4), og et enda bedre et er på trappene i løpet av sommeren/høsten (btrFS som er utviklet hos Oracle og vil konkurrere med Zfs fra Sun/OpenSolaris – trolig det aller beste som finnes uansett OS i dag).

– Mandriva er en utmerket distribusjon for de som ønsker en problemfri maskin. De er også gode på KDE 4. Man kan installere KDE 4.2 i Mandriva 2009, men best er det kanskje å vente til 2009.1 som slippes med KDE 4.2 som standard i April. Jeg anbefaler Mandriva ONE 2009.1 KDE 4.2 til nybegynnere og brukere som vil ha en god installasjonsprosses fordi den er god på å finne maskinvare, har et utmerket kontrollpanel som er oversiktlig. En annen stor fordel med Mandriva er at de har svært godt språk – både norsk og nynorsk (er ikke kjent med kvaliteten på samisk). Det er 3 versjoner: Free (uten propietære drivere og codeks osv), Power (tror jeg) som er en kommersiell versjon med support, og Mandriva ONE, som er gratis og har codeks og propietære drivere inne.

Dersom man har lyst til å ta en titt på Mandriva, så finnes det en beta man kan laste ned fra det norske repoet: ftp://ftp.uninett.no/linux/MandrivaLinux/devel/iso/2009.1/beta/
Det er verdt å merke seg at man må påregne nokså store nedlastinger i form av oppdateringer ettersom betaen vil være i stadig utvikling.

– Selv anvender jeg OpenSuse 11.1 KDE 4. Denne har et mer komplisert administrasjonssystem enn Mandriva. Det er svært bra, men passer kanskje for litt erfarne brukere. OpenSuse 11.1 kommer med KDE 4.1.3 mens KDE 4.2 ligger tilgjengelig gjennom å legge til 3-4 repo – hvor det 4. har QT 4,5 (RC1) inne. QT 4.5 blir standard for KDE 4.3 som kommer til sommeren, men jeg har så langt ikke hatt noen spesielle problemer med dette sammen med KDE 4.2.

Dersom man har lyst til å titte på KDE 4.2 så finnes det LiveISO med OpenSuse 11.1 KDE 4.2 som man også kan installere fra dersom man ønsker dette: http://home.kde.org/~binner/kde-four-live/

Men er man uerfaren med Linux og ønsker KDE 4.2 anbefaler jeg å vente et par uker etter at Mandriva ONE 2009.1 KDE 4.2 er sluppet. Det er alltid en fordel å vente litt etter at en distro er sluppet før man installerer – fordi brukermassen øker kraftig og de derved får flere tilbakemeldinger om evt problemer. (Det samme gjelder Windows og OSX hvor Vista ikke ble ansett som anbefalingsverdig før SP 1 var lansert, og i OSX 10.5 stilnet det først ved versjon 10.5.3.)

2 hendelser på “Mer om Linux – KDE 4.2”

  1. For de som har brukt KDE 4.1 med Nvidia grafikkort bør jeg kanskje tilføre at Nvidia’s drivere har hatt en bug som har redusert ytelsen i KDE 4 en god del. I de seneste driverne har dette blitt rettet opp og KDE 4.2 står ikke tilbake for Gnome eller KDE 3.5 når det gjelder ytelse. Snarere har tester utført av KDE-brukere vist at KDE 4.2 er mindre ressurskrevende enn KDE 3.5. Dette har flere årsaker:

    – Koden er skrevet helt fra bunnen av slik at KDE 4 er temmelig fritt for gammel bagasje.

    – KDE har samlet endel sentral funksjonalitet i moduler som brukes av flere applikasjoner/funksjoner slik at feilrettinger skjer mer konsentrert. Dette medfører KDE 4 har renere kode og har/vil ha færre feil enn et skrivebordsmiljø som har blitt lappet på over lang tid.

    – Ved å fri seg fra gammel kode har de også vært friere til å tenke nytt og ta færre hensyn. En av konsekvensene er at tilleggsfunksjonalitet har forsvunnet. Blant annet gjelder dette Amarok og Konqueror. Mange script som i seg selv kan være meget nyttige kan også være «snarveier» som hverken blir vedlikeholdt eller har vært godt skrevet. De har dekt et akutt behov for en enkelt bruker som er fornøyd når dette behovet er dekket. Når denne funksjonaliteten kommer tilbake vil den nødvendigvis være skrevet på nytt – ofte av mer sentrale personer som har en større forpliktelse overfor f.eks Amarokprosjektet. Kvalitetssikringen blir bedre og det blir større konformitet.

    – De nye versjonene av rammeverket som KDE 4 er basert på gir vesentlig større muligheter for mer moderne applikasjoner og ny og bedre funksjonalitet i selve skrivebordsmiljøet.

    – Rammeverket er QT 4,3 eller nyere, og det har allerede vært svært merkbare forbedringer i ytelse etterhvert som QT 4 har modnet. Snart dukker QT 4.5 opp, (QT 4.5 RC vil være en del av Mandriva 2009.1). Jeg kjører denne versjonen av QT i OpenSuse og min foreløpige erfaring er at KDE 4.2 med QT 4.5 er en forbedring når det gjelder ytelse. Min maskin er 2 år gammel med nokså standard spesifikasjoner, og 3d effekter (som jeg søker å begrense litt), og den visuelle biten fungerer smertefritt så langt. Ikke minst er det hele meget responsivt og oppleves som meget trygt. Det vil si at jeg ikke bekymrer meg over tapt informasjon og har dette som eneste alternativ på min maskin. OpenSuse har imidlertid en liten sikkerhetsventil i form av et lite skivebordsmiljø i tillegg. Dette gir meg adgang til å logge inn og gjøre det jeg ønsker om det mot all formodning skulle gå galt.

    Uansett hvilket OS man bruker eller for Linux’ del hvilken Distro vil jeg sterkt anbefale å ta sikkerhetskopi. Jeg har også alltid med meg en liten minnepinne med Linux installert slik at jeg kan starte opp fra denne. Meget nyttig uansett hvilket OS man benytter.

    Skulle jeg utdype mer når det gjelder *buntu så fikk jeg med meg at i et Italiensk forum var 90% av postene som dreide seg om KDE 4-problemer knyttet til *buntu, og Kubuntu har nok laaangt ifra 90% av alle KDE 4-installasjoner. Jeg har også erfart at *buntu ikke har vært helt bra på oppfølging mht feilrettinger. Selv fikk jeg først svar 13 mndr etter at jeg rapporterte en bug – og da hadde jeg allered oppdatert til nyere versjoner av *buntu 2 ganger. Jeg har også vesentlig bedre erfaring med Mandriva når det gjelder maskinvarekompabilitet. Derfor mener jeg Mandriva er et bedre alternativ enn *buntu for nybegynnere og de som ønsker en maskin for produktivitet fremfor å grave i OS’et.

    *buntu’s største fortrinn er etter mitt syn den store brukergruppen og at man derved har svært mye informasjon tilgjengelig ved Googling. Men det er kanskje nødvendig?

  2. Til orientering lanseres Ubuntu 9.04 i morgen 23 April. Jeg har tidligere frarådet bruk av Ubuntu når det gjelder KDE 4, men etter å ha testet 9.04 i betautgave ser jeg på Kubuntu 9.04 med KDE 4.2.2 som et godt alternativ. Dersom Gnome foretrekkes fremfor KDE er min kommentar at 9.04 er den beste versjonen jeg har brukt siden Ubuntu 7.04 / 7.10. Selv har jeg en klar preferanse for KDE 4, men ankepunktet mot Gnome dreier seg i første rekke om bruken av MONO som kan knyttes til Microsoft’s .net ved at Novell sitter i førersetet. Jeg anser personlig KDE for å være «renere» dersom en anvender Linux av annet enn praktiske årsaker. MEN det er bare min oppfatning.

    Den som har barn/ungdom i huset bør kanskje ta en titt på EDUbuntu (ex Skolelinux) som også kommer i en 9.04 versjon.

    En annen nyhet som dukker opp om noen få dager er den distribusjonen som har det beste språket både på norsk og nynorsk: Mandriva.

    Versjonen er Mandriva 2009.1 One KDE 4.2 som bør bli god å installere ettersom «ONE» i motsetning til «FREE» har propietære drivere, Flash og Java.

    Er man mer eksperimentell er Arch lett og kjapp med KDE 4.2. Dette er en rullerende distribusjon som nå bruker Kernel 2.6.29.

    Jeg har anvendt EXT4 filsystem med også Grub på EXT4 med Kernel 2.6.28 og 2.6.29 uten noen problemer, men venter litt til med å legge dokumenter og mediafiler på EXT4. Det merkes godt på hastighet, kanskje spesielt godt under oppstart hvor mange sekunder spares selv med standardinnstillinger forøvrig. Trimmer man oppstart (lar være å starte printserver, skrivebordssøk, osv) er det enda mer å spare. EXT 4 er et alternativ i Ubuntu, det er ikke forvalgt. JEG anbefaler det ihvertfall.

    Ha en god Linuxvår! ;O)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen