Konstantinopels nedgangstider og forfall

I sist innlegg – se her – skrev jeg litt om den tyrkiske beskrivelsen av Konstantinopel før den falt den ottomanske hæren – at det stod svært dårlig til med byen. Bildet over viser enden av den flotte hippodromen (de fire hestene er nå i Venezia) med hagia Sofia i bakgrunnen. Bildet har jeg funnet på nettstedet http://www.byzantium1200.com (takk til Bjørn Are for tips), men også forfatterne av disse informasjonssidene sier følgende: «Please note that after 618 when grain supply from Egypt was cut forever, Byzantine economy never recovered except for a few periods in 8th-9th century. Due to revolts, iconoclasm, great fires, very strong earthquakes, lack of funds to maintain the monuments, reuse of materials, plagues, centuries of time and the most devastating of all: the 4th crusade, Byzantium never looked as good as in many of these reconstructions. Even in 1200 most of the Great Palace was in ruins and was not used anymore. When turks arrived in 1453 the city was a large village with ruins scattered around and in a very sorry state. Reconstructions on this website will try to show the monuments as they were built or modified until 1200 and as if they were maintained properly (which was never the case).»

2 hendelser på “Konstantinopels nedgangstider og forfall”

  1. Ganske viktig å være klar over, ja, Oddvar. Men hvis vi går til før år 1204, spesielt til perioden mellom ca. 850 og 1050, og mye ble nok vedlikeholdt langt inn på 1100-tallet, ihvertfall til Sigurd Jorsalfar var på besøk, var det en ganske rik blomstringsperiode. Kanskje greit ikke å bli for skeptisk til hvordan det stod til…

  2. Ja, det er et sentralt poeng. Så lenge bysantinerne beholdt kontrollen over Anatolia/Lille-Asia hadde de et kjerneland som både bidro med jordbruksproduksjon og soldater. De to virkelig store katastrofene for Konstantinopel er for det første slaget ved Manzikert i 1071 (som åpnet dørene til Lille-Asia for tyrkisk okkupasjon, skjønt det gikk relativt sakte og ufullstendig for seg i begynnelsen). Men selv etter 1071 var det muligheter for bysantinerne til å kaste tyrkerne ut igjen. De grep dem aldri, av diverse årsaker.

    Den andre store katastrofen var det 4. korstoget i 1204, som splittet opp restene av riket. Nye kjerneområder – særlig greske områder – gikk tapt. Først etter 1204 var riket dømt til undergang. Da ble motkreftene for sterke, og mulighetene for et comeback for små.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen