aug 232009
 

Jeg vil ta utgangspunkt i tankene under når jeg skal holde mine tre prekener denne helga; lørdag kveld kl 18.00, fromesse kl 09.30 og engelsk messe kl 16.00 – alle i St Hallvard kirke.

Jeg er usikker på hvor nøye jeg vil holde meg til denne teksten, som i stor grad bygger på min preken fra 2006 (da jeg også hadde en spesiell innledning, siden det var min aller siste søndag i Bergen). Jeg liker genererelt lite å ha fullt manuskript (men gjorde det noen måneder høsten 200), men jeg må absolutt ha klart å samle mine tanker i 3-4 klare og presise hovedpunkter før jeg går på “stolen”.

——————————————-

PREKEN 21. SØNDAG I KIRKEÅRET – ÅR B

Dagens tema er veldig tydelig, og første lesning og evangeliet uttrykker det ganske likt: Det er ikke lett å være en troende, det er ikke sikkert at mange her vil klare det. Hva med deg: Klarer du å ta til deg denne læren, klarer du å holde fast ved troen?

For å forstå bakgrunnen for dagens tema, er det viktig å legge merke til at det i dag er femte søndag på rad at vi leser evangeliet fra samme kapittel i Bibelen; det sjette kapittel i Johannesevangeliet. (Jeg håper dere ikke er blitt lei av å høre fra dette viktige kapittelet – der Johannes legger han frem sin nattverdteologi.)

Kapittelet begynner med fortellingen om brødunderet. Dette, eller disse, brødunderne nevnes også i de andre evangeliene, og underet viser både at Kristus har makt til å gjøre under, og at han her gjør et under for å hjelpe sultne mennesker – dernest viser han også at menneskene lever av mer enn bare brød.

I neste del av teksten leser vi at store menneskemengder følger etter Jesus fordi de har sett underet. Jesus er nokså kritisk til deres reaksjon, fordi – som han sier – de er opptatt av ham bare fordi de har fått mat i magen. Vi hører her om det behovet vi mennesker har for ikke bare vanlig brød, men også livets brød, som Kristus kan gi. Dette tekstavsnittet slutter med at Jesus sier: “Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.”

Deretter blir det mer og mer spenninger og kontroverser i teksten: Noen mennesker begynte å kritisere Jesus, og vi kan godt tenke oss denne kritikken fremført også i vår tid: “Hvem er du Jesus, som sier så store ting om deg selv. Vi kjenner deg, du er ikke noe mer enn oss andre!” Eller noen sa: “Hvordan kan du si at vi skal spise din kropp og drikke ditt blod. Dette er jo meningsløst, umulig og uhyrlig!”

Kritikken som kom frem den gangen lyder også i vår tid, på nesten samme måte. Men faktisk er dette et av kjernepunktene i katolsk tro, som mennesker uten tro ikke kan forstå, og som også noen protestantisk kirker fornekter – ikke Den norske kirke, som tror som oss katolikker at vi virkelig mottar Kristi legeme og tro i kommunionen. Og Jesus har ikke noe sans for denne kritikken; har slår rett og slett fast at den som ikke spiser ham ikke har liv i ham. Men “den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid.”

I dag har vi hørt avslutningen av dette store kapittelet hos Johannes, som faktisk – ganske sjokkerende – konkluderer med at mange av Jesu etterfølgere vender seg bort fra ham, de forlater ham for godt. Også i vår tid vender mange mennesker seg bort fra den trossannhet som sier 1) at bare Jesus Kristus kan gi frelse – som har vært vanlig lære i alle kirker, men som nå bestrides av mange, og som Vatikanet måtte bekrefte at Kirken står for i dokumentet Dominus Iesus fra år 2000 – og 2) at det er når vi mottar hans legeme og blod i den hellige kommunion at vi får del i dette livet – som alltid har vært katolsk tro, og som Jesus understreker så mange ganger i dette kapittelet hos Johannes.

Disse sannhetene møter motstand også i vår tid, og derfor er det meget passende at dagens evangelium avslutter slik:
Mange … som hørte dette sa da: “Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?” … Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: “Vil også dere gå bort?” Men Simon Peter svarte: “Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.”

Det samme tema og den samme konklusjon hører vi i dagens første lesning fra avslutningen av Josvas bok, etter at Israelsfolket hadde vandret rundt i ørkenen i 40 år og endelig hadde kommet inn i Kanaans land:
Josva samlet alle Israels stammer i Sikem … og Josva talte til hele folket: Har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene … Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren. Da svarte folket: “Det skal aldri skje at vi går bort fra Herren og dyrker andre guder! … Også vi vil tjene Herren; for han er vår Gud.”

Denne samme utfordringen møter vi som er her i dag; vil vi fortsatt velge å tjene Herren, vil vi velge ham selv når det blir vanskelig, kanskje skandaløst å være en kristen, å være katolsk?

La oss når vi svarer positivt på disse spørsmålene overgi oss selv i Herrens hender, det er han som gir oss den styrken vi trenger både i liv og i død. Og nettopp til oss sier Jesus disse ordene: “Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.” Og: “Den som spiser dette brød, skal leve i all evighet.”

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

  Ett svar til “Det er ikke lett å være en troende, en katolikk”

  1. Som jeg tenkte, ble ikke mine prekener denne helga slik jeg skrev over – og slik jeg tenkte for tre år siden. I alle tre messene jeg feiret dominerte store grupper mennesker fra andre land enn Norge – filippinere i en messe, eritreere i en en annen og andre afrikanere i den tredje messen. Derfor forenkla jeg det jeg hadde å si en hel del; og snakket om at det kan være vanskelig å være en troende, en katolikk, ut fra første lesning fra Josva 24 og fra Johannes 6, og hele den store disputten der om å motta Kristi legeme og blod.

 Legg igjen et svar

Du kan bruke disse HTML taggene and attributtene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)