Det mener Fr. Dwight Longenecker tydeligvis. Han er tidligere anglikansk prest, er gift og har flere barn – og er en ganske aktiv blogger.
Den «katolske ordinasjonen» av en kvinne i en luthersk kirke i Chicago – se her – (og sikkert også andre ting) har gjort ham mektig irritert: (Some people) are hopping mad about something, and I am too. They refer to a report from Chicago where a Lutheran congregation allowed their church to be used for a service purporting to be an ordination of Roman Catholic women priests. At the same time in today’s news over at CNA is this report that Cardinal Kaspar (the friendly ghost) has got Pope Benedict to visit a Lutheran Church in Rome.
When is the Vatican going to wake up to the reality about Anglicanism and Lutheranism? I know from my time in the Anglican Church that the theologians they send to Rome to engage in ecumenical discussions are those who are already friendly towards the Catholic Church and are very good at dressing up their Protestant beliefs in Catholic terminology. They’re a suave and slippery lot, and I expect the Lutheran ‘partners in dialogue’ are much the same.
Catholic bloggers have reported that the Vatican is one of the places their blogs are read. If anybody over there is reading this blog will you please do something about this? If you are reading this blog and you know your blog is read in the Vatican, will you link to this post?
The message to the powers that be is real simple:
1. Mainstream Anglicans and Lutherans do not want to be in communion with the Holy See. Despite their smooth manner and diplomatic form and seeming admiration for Rome they can’t really stomach the Catholic faith at all.
2. This is proved by the regular and repeated slaps in the face they give Rome.
3. Continued ecumenical discussions with mainstream Anglicanism and Lutheranism is not only a waste of time, it’s dishonest to all involved.
4. It’s more than a waste of time. It is helping people who only want to use their good relations with the Vatican as icing on their corrupt cake.
Selv syns jeg nok man skal skille mellom det gledelige faktum at katolikkers forhold til mange kristne har blitt svært mye bedre de siste 40 år, og på det like klare faktum at de offisielle økumeniske samtalene ser ut til å ha kjørt seg ganske fast – og at våre samtalepartnere faktisk beveger seg bort fra katolsk tro på enkelte områder.
Jeg mener (sikkert ikke overraskende) at det kun finnes én gyldig form for ekumenikk, nemlig «returekumenikken», altså den som har som mål å konvertere den andre. Dette effeterte pjattet der målet er «evig dialog» i seg selv er både falskt og ukatolsk. «Deres tale skal være ja, ja og nei, nei.»
«Dialog» er etter min mening ett av disse moteordene som blir brukt som tåke- og røyklegging av faktum og tildekker de for ekumenistene «ubehagelige» trossannheter som f.eks at protestantisk lære er vranglære.
Sivil omgang med annerledes troende har man jo daglig.
Ryggmarksrefleksen hos alle politisk korrekte mennekser er «vi må etablere dialog»… og det ansees som svar godt nok og en løsning for alle tenkelige konflikter. Ingen kan definere hva dialog egentlig betyr og betydningen det har idag gått svært langt utover den klassiske definisjonen av ordet, hvis noen egentlig husker den.
Jeg synes nesten jeg ser artikkelen i Ecumenism Today der XXX uttaler at vi selvfølgelig må forstå at Monsieur Luc. I. Fer har hatt det vondt lenge og at det hele må bero på en historisk misforståelse. «Dersom vi bare går i dialog, etablerer en kommisjon og lager en felles uttalelse, så er den urgamle konfliktens løsning innen rekkevidde.»
«Selv syns jeg nok man skal skille mellom det gledelige faktum at katolikkers forhold til mange kristne har blitt svært mye bedre de siste 40 år, og på det like klare faktum at de offisielle økumeniske samtalene ser ut til å ha kjørt seg ganske fast – og at våre samtalepartnere faktisk beveger seg bort fra katolsk tro på enkelte områder.»
Enig i det, og enkelte ganger kan en lure på om fortsatte økumeniske samtaler har noe for seg, når en i stedet for å enes stadig beveger seg mer og mer fra hverandre. Isolasjon og å slamre døren igjen er heller ikke veien å gå. Når døren blir lukket blir også muligheter for tilnærming og forståelse stengt.
«Han er jo aldri langt borte fra en eneste en av oss.» (Apg 17. 28) Når Paulus kan si dette til udøpte hedninger kan ikke vi stenge av kontakten med andre som tross alt er døpte, selv om de beveger seg i retninger som vi katolske og ortodokse kristne ikke kan slutte oss til.
Jeg er blant dem som synes vi bør gi opp offisielle økumeniske samtaler. Det har ikke noe for seg, og er hjertens enig med Trond … «det er bare pjatt» … Den Romersk Katolske Kirke forvalter tross alt sannheten. Ja, vi skal være glade for at katolikkers forhold til andre kristne er blitt svært mye bedre, vi låner statskirkens kirker, osv. Men jeg skjønner ikke meningen med «økumenikken»… er det slik at vi skal bli enige med anderledes troende på lang sikt ? Pave Piius XII «så rødt» bare ordet økumenikk ble nevnt¨, og er egentlig enig med den denne store pave.
Sverre D.