okt 092009
 

Dagbladet skriver i dag om ei ny bok, skrevet av et tidligere medlem i den norske frimurerordenen – med mye informasjon om hva som skjer på deres samlinger. Det sies ofte at de norske frimurerne er mye mer moderate enn de er i flere andre land, men det er vel noe usikkert hvor sant det er. For meg er dette temaet også litt ekstra interessant fordi flere katolikker i Stavanger var knyttet til frimurerne – noe jeg fant noe underlig og ubehagelig.

I boka leser vi:
«Du blir viklet inn i et nettverk der det er umulig å stille kritiske spørsmål til det du er med på. I ettertid er jeg sjokkert over hva jeg har vært med på rent religiøst, og hvor naiv jeg var som ble med i en organisasjon uten å vite hva den drev med.

.. Forfatteren beskriver i boken i detaljerte ordelag hvordan de forskjellige ritualene som blir brukt når et medlem skal få høyere grad foregår. Det er rik forekomst av symboler og oppstyltede taleformer.

Men mest rystende var det kanskje for ham da han ved opptak til tredje grad måtte stille seg foran et alter med en ekte hodeskalle, før han kort tid etter ble lagt i en likkiste og båret bort. Over ti kapitler går han inn i samtlige av de ti gradene losjens medlemmer kan oppnå — i stor detalj.

Gjenfortellingen av sine egne opplevelser på «losjevandringen»; fra den første Lærlingegraden til den niende St. Johannes-losjens Betroede brødre; er blant annet basert på dagboknedtegnelsene han gjorde i løpet av de ti årene han var aktivt medlem.»

  21 Responses to “Ny norsk bok om frimurerritualene”

  1. Det norske frimureriet er faktisk relativt uskyldig sammenliknet med en del utenlandske grener.
    Sammenlignet med den skotske ritus er den norske rene uskyldsredet. Det er heller ikke særlig høye grader i Norge.
    Uansett, så er det ingen unnskyldning for en katolikk. Frimureri og katolisisme går ikke i hop. Man er enten frimurer eller katolikk. Det finnes ingen middelvei.

    Lurer på om forfatteren nevner noe tidligere litteratur på området? «Frimureriets avsløring» av Ludendorff, eller the Lost Keys of Freemasonry av Manley Palmer Hall er essensiell lesning.
    Må også nevne en enda mer sentral skikkelse og forfatter, nemlig Albert Pike, 33 grads frimurer. Han skrev «Morals and Dogma»
    De 2 sistnevnte forfattere avslører frimureriets sataniske grunnfilosofi fra innsiden (med stolthet) mens Ludendorff var fiendtlig.

  2. Trond, syns du motsier deg selv litt. Frimureriet er riktignok Djevelens verk. Og da kan ikke den norske varianten være «relativt uskyldig», tross alt. Og kanskje farligere, i og med at den utad ikke er så stridende – antikatolsk.

  3. Hei Sverre,

    Kodeordet er «relativt». Jeg sier «relativt uskyldig» og kvalifiserer setningen med det.
    På samme måte som at å lyve litt er «bedre» enn å lyve mye, så betyr ikke det at å lyve er ok bare man lyver litt.
    Den norske varianten er i de lavere grader for det meste en herreklubb a’la Lions Club og andre liknende ting. Det er svært lite «juicy» saker å finne der.
    Dette endrer seg når man kommer lenger opp i gradene, men er overhodet ikke i nærheten av hva man finner i f.eks den skotske ritus.
    Uansett alvorlighetsgrad, så er det de fundamentale forhold i frimureriet det er noe alvorlig galt med. Det er også derfor jeg sier at uansett «uskyldig» eller ei, så er det likevel galt.

  4. Interessant lesning. Frimureriets historie er like intrikat som dens virke, samtidig er det viktig å ikke la tanker og teorier løpe løpsk, som de ofte gjør for mange når begrepet hemmelig selskap dukker opp. Manges medlemskap i frimurerordenen handler bare om å tilhøre et sosialt fellesskap som gir status og mening i en ofte trist og grå hverdag frarøvet enhver mystikk. Mange elendige spekulative bøker er skrevet om emnet, men jeg skal ta en titt på denne.

    Samtidig er det en naiv og/eller manipulativ holdning som forsøker å bagatellisere det verdensomspennende frimureriet til en uskyldig gutteklubb uten andre intensjoner eller virksomheter enn det rent ideelle.

    Å påstå at de ofte mektigste menneskene innenfor en samfunnsstruktur møtes i hemmelige selskaper hvor man sverger hverandre taushet, lydighet og brorskap/lojalitet, ikke på noen måter har misbrukt eller vil misbruke en sånn posisjon og mulighet, er som nevnt ren dumhet/naivitet eller en manipulasjon, som i så fall vitner om total mangel på kjennskap til elementære sider ved menneskenaturen. I alle strukturer hvor makt, fordeler og innflytelse finnes som en mulighet, vil det være noen som utnytter dette til egen fordel. At frimureriet skulle være undratt menneskelig adferd og svakheter og egoistiske maktambisjoner er det jeg finner mest besnærende med de mange frimurere-apologeter som dukker opp. At frimurereordenen selvsagt har bevisst søkt makt og inflytelse, er heller ingen godt bevart hemmelighet. Leser man Pike’s egne skrifter og andre ledende frimureres historie opp gjennom tidene, så er det inflytelse man har søkt, uansett hvilke ideelle formål og motiv som skulle stå bak. Og ettersom frimureriet står helt utenfor demokratisk kontroll, noe man ellers hevder å utøve som ideal på alle andre områder i dagens sekulariserte samfunn, med nesten diktatorisk makt, er det i så fall grenseløst godtroende å tenke at et sånt netteverk kan fungere uklanderlig og hederlig uten korrektiv. Alle slike strukturer, enten de er religiøse, poltiske, kulturelle, vil alltid oppleve at de misbrukes. De store kirkesamfunnene har selv opplevd korrumpering og korrupsjon til tider, hvor makten som ligger i organisasjonen blir misbrukt. Så at frimuerriet skulle være unntatt det gjennom sin brogede historie er ganske enkelt utrolig og usannsynlig.

    Spesielt interessant er det å merke seg blant en del ledende humanister her til lands, at de har en så stor tiltro til et mystisk esoterisk selskap som frimuereriet er, mens de går hardt ut mot andre mindre lukkede religiøse grupper i sin kritikk av dere holdninger og standpunkt. Hvor er dere kjønnsperspektiv her, og ikke minst kritikk av det de oppfatter som merkelige vrangforestillinger til forskjell fra deres «vitenskapelige» humanisme – et eksempel pådenne ukritiske holdningenog latterliggjøringen av kritikk av FO:

    http://dentvilsommehumanist.blogspot.com/2009/10/og-sa-avslrer-vi-frimureriet-igjen-da.html

    Viktigst for meg er uansett det religiøse perpektivet, frimurerordenen er ikke et kristent ordensbrorskap på noen måte, men bygger på ulike skoler av jødisk esoterikk/mystisisme og gammeltestamentlig lære med innslag av blant annet Neopythagoreanisme. Gjennom gradene skal den enkelte nærme seg den absolutte innerste sannhet om sitt eget vesen og den universelle plan i samsvar med Det har vært skrevet mye spekulativt om frimuererordenen, preget av vrangforestillinger og feberfantasier, men Sverre Dag Mogstads bok Mysterier, fellesskap, personlighetsdannelse er forbilledlig, da den ikke spekulerer, men tar utgangspunkt i FOs ritus og tekster, grad for grad, uten store spekulasjoner eller konklusjoner. et must for enhver religionsinteressert, men den er nesten umulig å få kjøpt. Det vesentlige som kommer frem der i denne kontekst er at det påståtte kristne fundament ikke er tilstedeværende annet enn som ferniss, da kristendommens doktriner ikke har noen sentral plass, eller egentlig overhodet i frimueriets «liturgi» og åndelige formål, som er uforenlig med kristen tro.

    En kritikk av Frimurerordenen på kristent religiøst grunnlag bør derfor ta tak i deres egne tekster og ritualer slik de blant annet fremkommer i Sverre Dag Mogstads verk, og i tekster av førnevnte Pike, som ofte frimurere selv viser til når de vil fremheve viktige personligheter de ser opp til innenfor sin egen historie (opplevde det selv, da jeg ble forsøkt vervet i en søkende periode av mitt liv, men det er en annen historie). En kritikk av FO på på mer generelt grunnlag bør ta utgangspunkt i elementære demokratiske regler og normer som gjelder andre steder i samfunnet, ikke minst i habilitets spørsmål, mens man overlater konspirative feberfantasier og panisk fornektelse til ekstremister på begge sider.

    Frimueriets utbredelse og kvasiordener som den satanistiske O.T.O. vitner og om savnet av å tilhøre et forpliktende mysteriefelleskap som går utover det å være en ofte passiv og anonymisert troende, slik mange opplever det som kristen i dagens samfunn. Kirkesamfunnene har her en stor utfordring vi burde ta på alvor.

    Takk for tipset Moi.

  5. Vårt Land dekekr også dette i dag, og skriver: «Tidligere frimurer Roger Karsten Aase skjønner ikke hvordan 200 prester kan si de er villige til å ofre livet for Frimurerlogen, og samtidig tjenestegjøre i Den norske kirke.

    – Kan du forklare nærmere hva du mener er problematisk med prester som er frimurere?

    – I 8. grad foregår det et ritual med en egen frimurerordinering av prester. Der sverger de på at de er villige til å ofre livet sitt for frimureriet. Da spør jeg hvor tilhørigheten deres er: I Frimurerlogen eller Den norske kirke? Frimurerlogen er for meg en sekt, som har lite med kristendom å gjøre.»

    Les mer her: http://www.vl.no/kultur/article4634701.ece

  6. Pastor Oddvar, her er vi helt på linje.
    Egentlig har jeg vel oppfattet frimurerene som en gutteklubb med kjekke og spennende ritualer lik de vi hadde i gutteklubbene i vår barndom.
    Men det synes å være mer alvorlig enn som så. Uten å kjenne ordlyden i ritualet for 8. grad i detalj, synes det svært så betenkelig å avlegge denne eden.
    Flere av de frimurere jeg kjenner som er katolikker mener at det er akseptabelt for dem som katolikker å være medlem av en norsk frimurerorden.
    Det også hevdet at biskopen har gitt sin godkjenning til dette. Men jeg mener at Vatikanet har sagt klart nei til at medlemskap i enhver fririmurerorden er uforenlig med tilhørighet i den katolske kirke.

  7. En meget interessant bok, som bl.a. kan bestilles på http://www.haugenbok.no. Det er første gang en høygradsfrimurer avslører gradsystemets eksakte innhold her i Norge i nyere tid.

    Trond nevner Ludendorff og Palmer Hall, som begge var banebrytende hva angår det å lette på hemmelighetens slør av disse subversive ordner. Norske Sverre Dag Mogstad har skrevet en meget inngående betraktning i sin bok; Frimureri fra 1994, utgitt på Universitetsforlaget.

    Er nok også enig med Sverre Dehli, frimureriet i Norge er tilsluttet de øvrige losjer hva gjelder samarbeide og hierarki. At gradene er ”komprimert” ned, og tilpasset det ”svenske system”, betyr ikke, at de enkelte seremonier er forandret i noe vesentlig grad de siste hundre år. Det fantastiske er , at så lite er blitt avslørt av Losjens egne medlemmer. Men straffen for å forråde losjens innhold var (og er) grusom og streng.

    Den Katolske Kirke har alltid vært kompromissløs hva gjelder medlemskap i de hemmelige losjer, og dets kvasi-religiøse innhold.

    Tor.

  8. Vårt Land/TV2 sprer fremdeles lister over frimurermedlemmer som døde for ti år siden. Er dette på grensen til uetisk journalistikk ? Jeg er enig at det er forbausende mange katolikker som er medlemmer av den norske frimurerlosjen. Kan det ha sammenheng med at vår gode venn, Bernhard Paus, i mange år var frimurerordenens stormester ?

  9. Hei igjen, da jeg ikke kommenterer blogger ofte og dessverre ikke tok meg tid til korrektur (touch er ikke noe jeg behersker..), så ser jeg at det foruten en del skrivefeil mangler en vesentlig mening i en setning som nå henger i løse luften. Her er den korrigert:

    «Viktigst for meg er uansett det religiøse perspektivet, frimurerordenen er ikke et kristent ordensbrorskap på noen måte, men bygger på ulike skoler av jødisk esoterikk/mystisisme og gammeltestamentlig lære med innslag av blant annet Neopythagoreanisme. Gjennom gradene skal den enkelte nærme seg den absolutte innerste sannhet om sitt eget vesen og den universelle plan i samsvar med det som beskrives som Universets Store Arkitekt / Byggmester, som absolutt høyeste åndelige størrelse.

    Vil også påpeke at i kjølvannet av denne boken som nå har blitt lansert, ser mange ut til å henge seg opp i det mest uvesentlige, nemlig ritualenes ytre former, som faktisk er relativt enkle å forklare. Lærlingen er uopplyst og går gjennom en prosess (gradene) hvor han gjennom innsikt opplyses og gjenfødes; derav gravleggelsen, kisten og gjenoppstandelsen. Derimot er innholdet som symbolikken avtegner interessant og verdt et seriøst studium.

    For meg er det vesentlige at denne kvasireligionen som ofte fremstiller seg selv som et brorskap på kristent fundament, hvilket fremgår av deres introduksjonstekst man møter i deres informasjonsmateriale ( http://www.frimurer.no/ ) analyseres åpent for hva den er ut fra sine religiøse prinsipper og ritualer. De skriver selv:

    » I våre lover står det: «Den Norske Frimurerorden, som en frittstående og selvstendig orden, krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem.»

    For en uforvarende kristen er dette sterkt misvisende i forhold til FOs faktiske åndelige innhold, og når brorskapet krever lojalitet i tillegg til det sosiale presset som naturlig vil oppstå i et slikt fellesskap, sier det seg selv at det kan være uhyre vanskelig å trekke seg ut. Dessuten er dens omfattende utbredelse innenfor viktige og innflytelsesrike yrkesgrupper som det normalt stilles strenge krav til i habilitetsspørsmål et demokratisk problem som det er all grunn til å rette et kritisk søkelys på.

    At den katolske kirke har en så konsekvent holdning i forhold til frimureri tjener den til all ære.

  10. Kjære medkristne

    Vår Orden bir fra tid til annen utsatt for medienes negative søkelys.Dette kan skyldes at Vår Ordens læremåte påkrever taushet omkring våre ritualer av pedagogiske hensyn.
    Vår Ordens formål, medlemslister og øvrige foretninger og gjøremål er derimot åpent for offentligheten. Vi er ingen hemmelig orden, men en lukket orden.
    Ordenen er hverken en religion eller en sekt. Kirken forvalter religionen. Vi har den dypeste respekt for Kirken, Den katolske liksom den Lutheranske.

    Ordenens formål er å meddele sine medlemmer opplysning i den edle videnskap å utøve dyden og underkue lasten, samt å forlene dem kunnskap og styrke til å legge bånd på sine begjæringer og undertrykke sine onde tilbøyeligheter, for således å oppløfte den edleste del av sitt vesen til en nærmere forening med sitt første opphav, hele verdens Trefold Store Byggmester.

    Visdommen har som Ordenens grunnvoll oppreist syv hjørnestener, hvis styrke befester bygningen, sikrer dens varighet mot tidens forgjengelighet og gjør dens beståen urokkelig under alle omskiftelser.

    Disse Ordenens støtter og hjørnestener er: 1: Religionen eller den sanne Guds dyrkelse 2: Dennes broder dyden 3: Kjærlighet til nesten, fra hvilken barmhjertigheten stammer 4: Enighet i virksom utøvelse av disse plikter 5: Tausheten, den vises rette kjennemerke 6: Arbeidsomheten 7: Standhaftigheten

    Den Norske Frimurerorden krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem. Innenfor denne ramme kreves ikke tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser.

    Den Norske Frimurerorden befatter seg ikke med innen- eller utenrikske politiske spørsmål, og heller ikke med religiøse eller sosiale stridsspørsmål. Foredrag om og diskusjon av eller propaganda for saker av denne art er strengt forbudt i våre loger.

    Da den kristne lære er den grunnvoll som frimurerbrødres samfunn hviler på, og ved hvilken det har fått sin skikkelse, påhviler det en rettskaffen frimurer å bekjenne seg til denne lære med hjerte og munn, i ord som i gjerning. Han skal således i all sin ferd, både i det skjulte og for verden, nære hellig ærefrykt for den Høyestes sanne, åpenbare ord, Den Hellige Skrift. Han skal være flittig og nidkjær i bønn og gudsteneste, og besegle oppriktigheten av sine tanker ved å vise barmhjertighet, mildhet og forsonlighet med sin medbrider og neste og bistå ham med råd og dåd

    Kjærlighet til fedrelandet bør besjele enhvær frimurer. Han skal bruke sine evner til gavn for for det samfunn innen hvilket han har fått liv og vern og er dannet til mann. Han skal derfor vise troskap og hengivenhet for sitt lands rettmessige øvrighet og vise aktelse og lydighet mot dens bud og befalinger.

    Ingen frimurer må benytte seg av sin stilling i Ordenen til å søke å skaffe seg personlig fordel eller ved å henvise til broderskapet å oppnå en begunstigelse, liksom ingen frimurer må begunstige en annen frimurer

    En frimurer skal alltid ha dette tankesprog i minne: Gjør aldri mot din neste annet enn hva du vil han skal gjøre mot deg selv, da krenker du aldri din broder.

    Å øve barmhjertighet mot de fattige og nødlidende, besøke og pleie de syke, trøste bedrøvede, komme enker til hjelp og dra omsorg for faderløse, advare og formane dem som feiler og hjelpe dem som er i fare og trengsel, og søke redde dem som er i nød, er sådanne kristenplikter og skyldigheter som ethver menneske bør iaktta, men som det i særdeleshet påligger en frimurer å oppfylle. Sådan virksomhet skal en frimurer utføre enten i det skjulte eller ved støtte av veldedige organisasjoner.

    Ingen frimurer skal føle seg hevet over andre på grunn av byrd, ytre verdighet eller rikdom, da det bare vidner om lav tenkemåte og er stridende mot det høysinn som bør bør prege en frimurers handlinger.

    Den som i sitt indre har samvittighetens fred, vinner snart kunnskapen og er Lyset nær.

    Med broderlig kjærlighet

    Petter

  11. Kjære Petter,

    Takk for en innholdsrik informasjon om Frimurerordenen. Fine ord og holdninger, men virkeligheten er dessverre en annen.
    Frimurerordnenen, i form av naturalismen, setter seg selv over all religion. Og særlig er den stridende mot Den Romersk Katolske Kirke. I Norge har ordenen ord på seg «ikke å være så stridende, men båndene til andre frimurere er der likevel.

    I encycklikaen «Humanus Genus»forbød pave Leo XIII katolikker å bli med i en frimurerordnen. Det var i 1898; og det er ikke forandret på.

    Mangel på samsvar/overensstemmelse er kjennemerket for Frimurerere, fordi den motsier seg selv, sitateter:»

    «Every Masonic Lodge is a tempel of religion; and its teaching are instruction in religion (Jfr. Morals and dogma, p.213)

    «Masonry is not a religion. He who makes of it a religious belief, falsifies and denaturalizes it: (Ipid.,p.161)

    I den «skotske ritus «(Scottish Rite Ritual, Vol II,page 257) blir kandidaten for «Knight Kadosh» plassert foran en platform hvor det ligger tre hodeskaller..den ene er omgitt av en pavelig treformet krone. Etter å ha avgitt den første av fire eder av «Knight Kadosh – graden» stikker kandidaten etter eksempel og instruksjon fra Stormesteren i pavekronen og sier
    «Ned med bedrageren, ned med forbrytelsen». Og bedrageren refereres alltid til pavens rolle som Kristi vikar….

    (Jfr. Vol I,p.433, of New Encyclopaedia of Freemasonry, edited by Arthur Edward Waite. According to The Freemasons Pocket Reference Book,1983, edition, p.180, the 30th Degree Knight Kadosh is always worked under every Supreme Council.)

    Mvh
    Sverre D.

  12. En tilleggskommentar til Petter:
    Hva menes med «Den trefold store byggmester?»
    Tror ikke det er ensbetydende med de kristnes personlige Gud, som vi kaller Far, kjennetegnet av kjærlighet og barmhjertighet; personifsert i Jesus Kristus ..
    Mvh
    Sverre .

  13. Kjære Sverre Dehli
    Med Den Trefold Store Byggmester menes Skaperen, Gud. Da frimureriet benytter seg av middelalderens operative murerer (arkitektene og byggmesterne bak europas store katedraler) sin terminologi og symboler, er nok endel av begrepene, også symbolene, rekvisittene og kulissene som vi benytter uvante for utenforstående. Jeg er ikke medlem av Den Katolske Kirke, men besøker den oftere enn den Norske Kirke. Er spesielt glad for gjenninføringen av den tradisjonelle latinske messe. Gjennom studietiden min i utlandet, ble jeg ganske stuevarm i nærmiljøets kirke som var katolsk, og føler meg nok mest hjemme der. Både losjen og Den Katolske Kirke representerer evige verdier og vet å forvalte disse i våre omskiftelige tider. Frimureriet betyr svært mye for meg og veldig mange andre voksne menn. Jeg kan forsikre deg om at vi ikke bedriver forkynnelse, ei blasfemi. Vi ser ikke på vår Orden som en kirke, men oppfordrer våre medlemmer å gå i kirken. Katolikker er like velkomne som protestanter. Det er desverre umulig for meg å gå inn på rituaene i de spesifikke gradene av hensyn til de som ennå ikke har opplevd disse gradritualene. Man kan nok lese seg til endel av dette, men både opplevelsen og forståelsen av et slikt rituale er ganske annerledes når dette oppleves i sitt rette element og med den forkunskapen man får ved å ikke ha anledning til å oppleve alle gradsritualene iløpet av en kort tidsperiode, men må vente med å oppleve et nytt rituale en stund. På den måten gis tid og anledning til reflekson over opplevelser og egne tanker deromkring. Du refererer til Knigt of Kadosh graden. Vi har ikke Det Skotske system i Norge, men det vi kaller Det Svenske System, isenesatt av Grev Eckløff på 1800 tallet. Vår Orden har ingen torn i siden til Vatikanet. Ritualet du sikter til er velkjent og velpublisert i fritt tilgjengelig litteratur. Det er nok en billedligjøring av den store synden pave Clement V gjorde som lot seg presse av den blakke og griske kong Phillip «le bel» til å anklage Tempelridderne, som på det tidspunkt hadde mistet det hellige land, men var meget rike og mektige, for en rekke oppdiktede forbrytelser, blant annet blasfemi, sodomi osv. Tempelridderordenen ble oppløst, mange av de sentrale lederne av Ordenen ble torturert til å tilstå og deretter brent som kjettere. Poenget er at Pave Clement gjennom sine handlinger, selv om han gjorde dette under sterkt press, sviktet sine egne og syndet mot hele kristendommens grunnpillarer. Han begikk ikke bare urett mot de anklagde tempelriddere, men også mot Gud og hele kristenheten, han sviktet kort og godt som den terrestiale forvalter av kristendommen. Ritualet lærer oss at selv mennesker i de høyeste og mest ansvarsfulle posisjoner kan begå fatale feilgrep. Ingen mennesker er ufeilbarlige og vi må alle konferere med vår samvittighet før vi gjør alvorlige og betydningsfulle besluttninger, vi må aldri handle mot vår samvittighet uansett hva og hvem som måtte forsøke å presse oss til det. Det var selvsagt ikke hverken Den Katolske Kirke eller kristendommen som sådan som stod bak denne udåden, men den personen som var utnevnt til å forvalte den på jorden. Pave Benedict har sørget for å frigi dokumentene som viser at anklagene mot Ordenen var falske. Motivet var som alltid: penger og makt. Mye tyder på at pave Clement angret sin gjerning til sin død. Budskapet er meget sterkt, men lærerikt. Fint at du nevnte akurat dette ritualet, for det viser hvor feil men kan tolke et ritual når man ikke ser det i noen kontekst. Tenk det hva en hedning som aldri hadde hørt om kristendommen ville tro dersom han opplevde en kristen nattverd. Han ville komme til å tro at de kristne er er kannibaler. Jeg håper at Den Katolske Kirke en dag kan ønske oss frimurere velkommen. Vi søker ikke å skade noe kirkesamfunn, men å iscenesette ritualer av moralsk- etisk karakter for å hjelpe kristne menn å bli fastere i troen på seg selv, sin samvittighet og på Gud.
    Måtte Herren forlene deg visdom og styrke

    Petter

  14. Hei,

    Takk igjen for innholdsrikt svar. Men du svarte ikke helt på det jeg spurte om mht «Den Trefoldige Byggmester». Det bare bekrefter det jeg har trodd hele tiden: Byggmesteren er en upersonlig,kraft, uten dogmatisk innhold, som alle mennesker, uansett livssyn kan forholde seg til. Muslimer og buddhister kan jo også avlegge eder i losjen ? Ed på Koranen, hellige skrifter, likesom kristne som bruker Bibelen.
    Jeg kan ikke nok om misæren med Tempelridderne. Og den skotske grenen av losjen bruker dette anti pavelige ritualet – det gjør at håret reiser seg på hodet når en leser det. Hva slags ånd er det som står bak ? O.k. at den norske losjen bruker det svenske systemet, men likevel hører dere til alle frimurerlosjer, når det kommer til stykke. Det er jo noe som forener dere, tross forskjellene ? Tenker på de franske og italienske frimurerlosjene som alltid har vært mot kirken/e. I nyere tid skandalen i Italia. Det er jo ikke for ingenting pavene har forbudt katolikker å bli medlemmer i lukkete/hemmelige losjer. Det er ikke tatt ut av luften.

    Den Tridentinske Messen er en vidunderlig liturgi, en forsmak på himmelen, som nå feires flere steder i Oslo. Velkommen!

    Jeg forstår samholdet i Frimurerlosjen er sterk, noe som burde mane til ettertanke hos alle kristne, uansett konfesjon. Jeg sier ikke at du ikke er kristen, for all del, men jeg mener, og da har jeg Kirken i ryggen, at du har havnet på feil sted. Jeg fikk en gang et råd fra en klosterbroder som aldri er gått av glemmeboken:»Søk Jesus, bare Jesus». Og det skulle være nok.

    I min egen slekt har det vært mange frimurere, noen av dem var gode mennesker, bare for å ha sagt det.

    Sverre D.

  15. En tilleggskommentar til Sverre
    Naturalismen, en en kunst-filosofisk rettning fra 1800 tallet tett beslektet med Realismen, forsøker å fremstille verden i kunst og litteratur slik den er og således speile samfunnet. Leseren / betrakteren får så anleding til selv å reflektere over historiens innhold og moral. Frimureriet er meget eldere enn denne retningen innen kunst og litteratur, men jo, jeg er jo ikke uenig i at frimureriets ritualer har naturalismens preg. Frimureriet bruker nettopp episoder fra det menneskets historie som eksempler til vår egen personlighetsutvikling. Denne metode å formidle et etisk budskap på er ikke ukjent fra bibelen heller. Jeg sikter selvsagt til Jesus sine lignelser. Især fortellingen om den fortapte sønn vil passe inn i denne rammen. Jeg kan ikke se at naturalismen, dersom det er denne definisjonen av begrepet du sikter til, skal være i strid med Kirkens lære på noen måte. Kan hende du egentlig tenker på noe annet? Frimureriet blir iblant kritisert for å være deistisk, dvs at Gud en gang skapte universet og oss, for så å forlate scenen og at vi er etterlatt til oss selv, at det ikke finnes noen nåværende guddommelig innvirken osv. Et slikt syn er definitivt ikke i tråd med frimureriets formål og helt ulogisk, ettersom nytt liv skapes hver eneste dag, time, minutt og sekund. Som akdemiker og vitenskapsmann er det for meg utenkelig at det ikke skal finnes en gudommelig innvirken som er tilstede i et evig kontinuum. De som mener frimureriet er deistisk ilegger oss en mening vi hverken har eller tar stilling til i logesammenheng. Hvordan medlemmer av frimurerordenen bedriver sin gudstro er ikke frimureriets anliggende. Det ville være i strid med vår fundamentalkonstitusjon. I andre lands frimurersystemer vil en slik påstand være enda mer ubegripelig ettersom man der ikke krever tilsluttning til noen bestemt religion heller, kun at man tror på et høyere vesen og hvor det påpekes på det sterkeste at Ordenen ikke driver forkynnelse av en bestemt religionon. Hvordan man tolker Gudsbegrepet er heller ikke Ordenens anliggende, hverken i Norge eller i utlandet. Frimureriet tilbyr kun refleksjon over menneskenes sentrale etiske-moralske dilemmaer som samvittighet og barmhjertighet som vi kjenner som kristne dyder. Jøder og muslimer vil også kjenne disse som dyder fra sin religion. I lys av dette er det leit at ikke katolikker også skal kunne nyttiggjøre seg frimureriets tilbud. Pave Leo XIII tar som gitt i sin Humanum Genus at vi er en sekt og at vi definerer et gudsbegrep, dessuten mistenkeliggjør han det faktum at våre ritualer holdes hemmelig. I så måte var det nok ikke heller enkelt for ham å virkelig vite hva han tok stilling til. Det vil hvile på hvem som rådgav ham, hvilke holdninger disse hadde og hvordan den aktuelle religionspolitiske situasjon så ut på det aktuelle tidspunkt. Her må selvsagt frimureriet også ta sin del av skylden, da det slett ikke er nødvendig å hemmeligholde alt hva vi driver med for å bevare den pedagogiske effekt, noe som heller ikke er praksis i våre dager. Vi inviterer regelmessig til åpne informasjonskvelder hvor det jeg har skrevet i mine innlegg formidles ansikt til ansikt i våre lokaler og saler med de som har interesse av å vite hva vi bedriver. Hadde pave Leo vært invitert til å oppleve alle ritualene våre ved selvsyn, ville han neppe ha forfattet sitt Humanum Genus.

    Informasjon og «avsløringer» fra menn som har forlatt Ordenen i sinne, frustrasjon og skuffelse over ikke å ha fått den stilling eller rang de hadde håpt på er forståelig nok ikke å betrakte som objektive vitner. Det er oftest slike mennesker som går til frontalanngrep mot oss. Heldigvis er det meget sjelden noen forlater vår Orden på en slik uverdig måte. Det finnes mennesker som slutter å gå i losjen fordi losjearbeidet kanskje ikke gav dem det innholdet de forventet, kanskje fordi vårt pedagogiske innhold er kognitivt for krevende, eller man ikke har tid pga familiesituasjon etc. Det er meget sjelden man hører noe negativt om oss fra dem. Det er imidlertid et for meg nytt fenomen som har dukket opp i de siste ukers debatt på internetts mange blogger; På enklte blogger har jeg lest innlegg forfattet av mennesker som hevder å ha vært frimurere og skal ha opplevd det ene og det andre som ved nærmere ettersyn aldri har satt sin fot i en frimurerlosje. Man skal med andre ord ikke ikke tro alt man hører.
    Petter

  16. En siste lille digresjon før natten tvinger seg på Sverre
    Det er en sak jeg har fundert meget på den siste tid. Medlemmer av Den Katolske Kirke er så velsignet heldige å få ta del i skriftemålet som et sakrament. Deres prester har en uttalt integritet og tillit i menighetene omkring dette etter min menig fantastiske tilbud. St. Peter har gitt Den Katolske Kirkes prester nøklene til å løse mennesker fra synd via dette sakrament. Gjennom skriftemålet vil mennesket som skrifter få tilgivelse, men ikke uten å utøve en botsøvelse. Det faktum at man med egne ord beskriver de onde handlinger man har gjort, og deretter må reflektere over dette gjennom botsøvelse og deretter får tilgivelse gir en fantastisk trygghet og er ikke rent lite pedagogisk. Denne muligheten er vi protestanter desverre avskåret ifra. Riktignok finnes det Luthersk skriftemål, men det ikke et sakrament. Luther trodde ikke at prestene har myndighet til å gi tilgivelse, at kun Gud har denne myndighet. Av den
    grunn er heller ikke skriftemålet i den Lutherske kirke utbredt og prestene besitter heller ikke århundrer med integritet og tillit til å hemmeligholde skriftemålets eventuelle avsløringer. Jeg har fundert på om vi som tilhører den Lutherske kirke har et savn og behov for selvransakelse og refleksjon som vår kirke ikke kan gi oss i praksis og av den grunn søker til samfunn som frimureriet representerer. Frimureriet kan selvsagt ikke gi noen tilgivelse, men er meget gode å undervise i selvransakelse og refleksjon. Jeg må si jeg beundrer Dn Katolske Kirkes mange kloke ritualer som gir åndelig næring i verdige og trygge former og som er konsistent og stødig i sin fortolkning og formidling av Guds Ord og Vilje. Mangelen på dette i den Lutherske kirke vil antageligvis etter hvert smuldre den opp og gjøre den til en historisk anektode. Denne mening presiseres å være min egen og har intet med frimureriet å gjøre.
    Petter

  17. Kjære Petter;

    En kommentar i den hjerteligste ånd til Deg;

    Din første kommentar var umåtelig godt skrevet. For en briljant innføring i visdom om hvordan vi alle kan bli et bedre menneske – i ånd, så vel som i gjerning.

    Ja, hvem som helst av et ærlig og oppegående menneske, ville sagt; Her vil jeg inn, dette er det fullkomne mantra for opplysning og personifisering av det høytstående åndsmenneske. Lyset, ja – hvem vil ikke se det sanne lys?

    Så hvorfor kan vi ikke alle bli medlem i Losjen? Hvorfor de rigorøse opptaksprøvene? Hvorfor begrensningen av et gode vi alle hadde hatt behov for, og burde hatt tilgang til – om vi skal tro Din storartede beskrivelse av Frimureriets fortreffelighet og velgjørenhet?

    For – er endemålet det Du skriver, så ville det jo vært en logisk konsekvens, for å hjelpe det stakkarslige u-opplyste med-menneske, til og forstå seg selv og andre, i en opphøyet visdom og selvransakende enhet!

    Sannheten er vel – når alt kommer til altet; at Frimureriet er for de få – de utvalgte. Sannheten er vel at det kristne (katolske) budskap om åpenhet for Herren og Kristi budskap ikke harmonerer med den skjulte agenda for losjens indre totale virkelighet?

    Du skriver; ”Vi er ingen hemmelig orden, men en lukket orden.” – Dette er tvetydig svart, og ganske så selvmotsigende. Losjen er lukket nettopp fordi den er hemmelig angående ritualitet og dets religiøse- og illuminatiske innhold.

    Den er lukket nettopp fordi den kristne delen bare er et trinn (fasade), for virkeliggjørelsen av – og oppbyggingen av Kong Salomos tempel, som murere over hele verden skal gjenoppbygge. – Det er i det gamle testamentet sin ånd, som Frimureriet har sin ekte fundamentalitet – eller hva, Petter? Hvordan forklarer man ellers ”kjøde-forkledet” som jo er det tydelige bevis på den omskårne broder sitt nye liv?!

    Du nevner Tempelherrene, og deres tragiske endelikt. Der holder jeg med deg, hva gjelder den daværende pave sitt feilgrep. Vi har hatt noen få paver som har latt seg forlede av verdslige makthavere gjennom tidene. Historien er også, på et generelt grunnlag, full av lederes feil og svakhet, og menneskelig som det er, kan og bør vi jo ta lærdom – historie er spennende og lærerikt, også i så måte.

    Men Frimureriet er jo nettopp ikke etterkommere av Tempelridderne, som jo forsvarte Jerusalem og Kristi lære. Det vet Du godt. Losjene har tatt på seg forbindelsen og, den tradisjonelle forsvarer-rollen, hvilket er noe ganske annet! Frimureriet anerkjenner ikke Kristus som den ekte og enerådende Gud og Herre, og dermed er Tempelridder-rollen bare et pseudo-romantisk svermeri, men derimot, i en pedagogisk forstand; som et meget viktig psykologisk symbol for rekruttering til Losjenes fremme!

    Og tilslutt; Hvorfor må Frimurerbroderen avlegge bl.a. denne ed; ”… at hans hals afhugges , hjerte uddrives og involde udslites…” om man røper hemmelighetene? Hvordan harmonerer dette med den edelhet, renhet og nestekjærlighet Du ellers så perfekt har fremstilt Losjen som?!

    Så Kjære Petter!

    Gjennom Ditt tilsvar ser undertegnede, at Du er et meget fint menneske, med høye idealer og en moralsk integritet. Det Du skriver om Den Katolske Kirke og Dens gamle rikholdige Tradisjoner, (hvor Du nevner Den Latinske Messe spesielt), rører mitt hjerte. Jeg vet ikke hvor betrodd broder Du er i gradssystemet i losjen og hvor høy kunnskap fra de vise, som er blitt Deg til del, men en ting kan jeg gjøre herved, og anmode Deg om; Meld Deg ut av Frimureriet, og kom hjem til Den Katolske Kirke og Kirkens absolutte Kristne trosfundament. Vi har den mystikk og ånds-opplevelse, Tro og viten – og sakralitet, som ingen Losje kan oppvise! Og – Den er åpen ikke lukket – redelig – og defor ikke hemmelig!

    Med en Vennlig og broderlig hilsen, Tor.

  18. Jeg kan bare slutte meg til det Tor skriver. For å svare på Petters tanker om skriftemålet: Du er en svært dypttenkende person, og har forstått meningen med dette sakramentet. Luther kunne som sagt ikke kalles seg en kristen med mindre han ikke skriftet regelmessig. Det er en indre helse, rett og slett. Sjelen blir børstet ren, ikke så artig, men det må til, for å vokse til hellighet. Du skriver om naturalismen..det er innholdet av dette som frimurerne setter over all annen religion eller livvssyn. Det er en annen ånd enn den kristne tro. Efeserbrevet skriver om dette.»Vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter i himmelrommet..»

    Pax et Bonus !

    Sverre D.T.o.f.s.

  19. Kjære Sverre og Tor. Mitt embede i den norske frimurerorden har gitt meg anledni g til å motta alt det den kan gi på den ritualmessige siden. Jeg er likevel langt fra utlærd når det gjelder hva man kan få ut av frimureriet på det åndelige plan. Jeg takker dere begge for deres kommentarer, både positive og negative. De er alle tatt til etteretning. I losjen formaner man sine medlemmer tyil å søke sannhet og kunnskap. mange brødre i Ordenen er meget vel beleste, andre mindre. Det er som i samfunnet ellers.

    Jeg skal forsøke å svare så godt det er meg mulig på deres spørsmål. Når det gjelder edsavlegging, er det i norske loger kun adgang for kristne, men i de fleste andre internasjonale loger er de tre førstetre første «universelle» gradene riktignok åpne for bokens religioner (gamle testamentet). Dette er egentlig en fin og samlende skikk mange utenlandske loger har for å treffe hederlige mennesker av nadre trosretninger til felles forståelse. Videre grader, Royal Arch osv er for kristne. Uansett grad, kan jeg forsikre dere om, er det bare en Gud, og det er Ham vi kjenner fra den Hellige Skrift Bibelen og det er kun Kirken (Romersk / Orthodoks Katolsk eller Luthersk) som er bemyndiget å forkynne og å forvalte Guds ord. De logesystemene som ikke har denne grunnleggende holdningen har vi heller ingen kontakt med. Frimurer begrepet er ikke beskyttet av noen ovetrordnet myndighet, og av den grunn forholder vi oss kun til de systemer som deler denne grunnsetning. Logens oppgave er en annen en kirkens oppgave.

    Nok en gang må jeg få påpeke at logen ikke forkynner religion, men gjennom et nokså intrikat og etter manges mening genialt pedagogisk system, gir medlemmene mulighet til refleksjon over etisk-moralse problemstillinger. Dette bedriver en lang rekke organisajoner med utenfor frimureriet også. Det suspekte for andre kristne er nok hemmeligholdelsen omkring gradritualene. Ved å skille mellom hemmelig og lukket mener jeg at vi og våre losjer, samt hva vårt formål er ikke er skjult for offentligheten i det hele tatt. Lukket betyr at kun de som ønsker opptagelse får ta del i selve ritualene. Hadde vi vært en hemmelig Orden, ville vi ikke vist hvem vi var eller hvor vi holdt våre møter osv. Til opptagelse i våre losjer er forutsetningen at man er en voksen(minst 24 år), lovlydig borger av Norge. Dette må minst to frimurerbrødre kunne bevidne (faddere). Kjenner man ikke noen frimurere selv, kan man komme på besøk i en av logene på et av de dertil egnede møter, eller eller på annen måte ta kontakt med oss. Interesenten vil da få grundig informasjon og tilbud om å komme på besøk til brødre av høyere grad som kan få mulighet til å bli kjent med vedkommende. Vi er således ikke særlig eksklusive heller. Lukket må logen være under møtene av hensyn og respekt til recipienten (den som skal tas opp på det aktuelle gradsmøtet).

    Eden du tilsikter er ikke i bruk i Norske Loger. Den var i bruk i «eldgammel» tid som det heter, dette blir opplest, men man at recipienten ikke avlegger denne eden blir redigert bort i «avsløringene». Disse edene har sitt formål, men det er en historie jeg ikke kan avsløre. Vi straffer selvfølgelig ingen på hverken den ene eller den andre måte. Brudd på tausheten eller brudd på andre moralske formaninger fra logens side er en sak mellom det aktuelle mennesket og Gud. Samvittigheten er det fakultetet som skal regulere våre grenser. Logens oppgave er blant annet å gjøre oss oppmerksomme på samvittigheten.

    Jeg er helt enig i at Den Katolske Kirke har meget å tilby. Frimureriet også, men det kan ikke presiseres nok at disse to entiteter ikke er i konkurranse mot hverandre, men er ment å utfylle hverandre. Kirken og Gud er selve grunnlaget for oss mennesker. Det er neppe særlig mange frimurere som hevder at logen er en erstatning eller et alternativ til kirken. I hvertfall ikke i logene tilhørende den Norske Frimurer Orden og de utenlandske loger vi har besøksavtale med. Frimureriet setter seg ikke over all religion, men aksepterer at mennesker tror på forskjellig måte. I og med at logens læremåte ikke er kirkelig, men kun moralsk-etisk ønsker den ikke å legge seg opp i hvordan enkeltmennesket tror eller utøver sin tro. det er ikke logens oppgave. Hadde vi gjort det, ville vi straks være inne på en logikk hvor man kunne ha argumentert for at frimureriet er sekterisk og har karakterer av å være en religion. Dere er vel beleste og vet nok godt hvilke kriterier som skal oppfylles for å være en religion eller en sekt. Jeg kan forsikre dere om, mine gode menn, at vi ikke er noen av delene, selv om mange utenforstående nok vil hevde det. I og med nødvendigheten av hemmelighold gradsritualene vil det neppe noensinne være mulig å overbevise noen utenfor frimureriet om vår forenbarhet med Kirken som på forhånd har bestemt seg for det motsatte er jeg redd. Fragmenter av våre ritualer er blitt kjent gjennom utallige såkalte avsløringer, disse er det blitt spekulert rundt i mange år. Jeg er redd kenklusjonene som dras fra disse elementene av ritualene våre r til dels svært misforståtte. Da ordenens formål er menneskets fordling, og da kunnskap i Den Kongelige Kunst på en særegen måte bidrar hertil, er adgangen til Ordenen åpen for enhver mann som ærlig søker lys og kunnskap. for den lastefulle er visdommens port lukket.
    Gud være med dere i deres søken etter sannhet og lys.
    Petter

  20. Vi må avslutte denne samtalen om Frimurerne her. Mange detaljer rundt deres virksomhet kan sikkert diskuteres (videre), men det står fast at katolikker ikke kan være medlemmer.

Sorry, the comment form is closed at this time.