nov 282009
 

I desember 2005 (!) skrev jeg et innlegg kalt: Søndagene er hellige. Der siterte jeg pave bendikt som hadde sagt at: “at det er svært viktig å understreke at Herrens dag er hellig og at det er nødvendig å delta i søndagsmessen. “Deltakelse i søndagsmessen er en måte å vise at man tilhører Kristus”, sa han.”

Samme dag fikk jeg en kommentar som spurte: “Hvordan kan søndagen være hellig når det opprinnelig var lørdagen som var den kristne helligdagen?” Så fortsatte debatten i flere år (litt i rykk og napp) og senest i går kom det et innlegg som sa bl.a.: “Paver har selv uttalt flere ganger at søndagen er helligholdt takket være DKK. Pavemakten og DKK innrømmer selv at det er de som har endret helligdagen fra den opprinnelige sabbat (lørdagen) til søndag basert på deres selvutropte autoritet. En annen ting å ha i tanke er deres vektlegging av tradisjonen i tillegg til Bibelen. Her er det ikke noe “sola scriptura”, vel å merke. .. Og det hjelper ikker at 99 % av alle kristne holder deres helligdag, søndagen, når det ikke er i tråd med Gudsordet. …”

Jeg fikk et svar til denne kommentaren i dag, og velger nå å flytte debatten til dette nye innlegget. Første kommentar har bl.a. disse synspuktene på Sola scriptura: “Forkaster du kirketradisjonen, så må du konsekvent også forkaste Bibelen – vi har Den katolske kirkes Tradisjon alene å takke for at verden i det hele tatt har Bibelen. Ingen har heller gjort mer for Bibelen enn Den katolske kirke. Bibelen selv sier ingenting om “sola scriptura” – tvert imot foregikk både Jesu og apostlenes forkynnelse av troen muntlig før evangeliene ble skrevet og gitt ut, og selv da kunne ikke alle lese og konvertitter lærte av å høre forkynnelsen og av å praktisere slik Kirken praktiserte. Denne muntlige forkynnelsen har alltid fortsatt i DKK.”

  10 Responses to “Stadig noen som ønsker å diskutere om søndagen bør være de kristnes helligdag – og om Sola scriptura”

  1. David,

    Forkaster du kirketradisjonen, så må du konsekvent også forkaste Bibelen – vi har Den katolske kirkes Tradisjon alene å takke for at verden i det hele tatt har Bibelen. Ingen har heller gjort mer for Bibelen enn Den katolske kirke.

    Bibelen selv sier ingenting om “sola scriptura” – tvert imot foregikk både Jesu og apostlenes forkynnelse av troen muntlig før evangeliene ble skrevet og gitt ut, og selv da kunne ikke alle lese og konvertitter lærte av å høre forkynnelsen og av å praktisere slik Kirken praktiserte. Denne muntlige forkynnelsen har alltid fortsatt i DKK.

    Bibelen alene inneholder ikke hele den kristne lære, for den har aldri vært ment som erstatning for den muntlige forkynnelse. Apostlenes forkynnelse var ikke bare deres brev. Du er vel enig i at apostlenes muntlige lære har samme autoritet som det de skrev ned. Hele læren om Treenigheten, trosbekjennelsene, gudstjenestens oppbygging, måten man døper på, bøker som er med i Bibelen – alt dette er ting du ikke finner beskrevet i Bibelen selv, men som Kirken husker fra apostlenes tid – og som selv protestanter erkjenner og praktiserer. Vi har bl.a. et historisk dokument fra år 67 e. Kr. skrevet av Johannes’ elev Ignatius av Antiokia om at de kristne skulle møtes på søndagen. Allerede de første kirkefedrenes skrifter beviser at de første kristne trodde det samme som katolikker tror i dag. Er det ikke litt rart å mene at man vet bedre enn de første kristne hva som er Guds bud?

    Kirken har ikke myndighet til å endre apostlenes tro, men har fått som plikt å forvalte den og beskytte den mot vranglære av Jesus selv i Bibelen, altså er ikke autoriteten ”selvutropt”. Er det noe i Kirkens lære som Bibelen ikke sier på en entydig måte, så er det fordi det er en del av den muntlige overlevering (som i eksemplene ovenfor.) Av og til kan man rett og slett for lite historie, filosofi og teologi til å forstå den delen av læren, som ved nærmere undersøkelse av bl.a. historiske kilder viser seg å være mer fornuftig enn man trodde. Paven og Kirkens læreautoritet er der for at vi enkle troende skal slippe å bli historikere og teologer alle sammen. Men det er jo selvfølgelig lov å bli det, og det er veldig spennende å fordype seg i Bibelen, historiske og kirkelige dokumenter – gjerne før man våger å påstå at en nesten 2000 år gammel praksis er feil.

  2. David; søndag er ikkje kviledag i Den katolske kyrkja; heller ikkje Den ortodokse. Faktisk har ein i sistnemnde og, så vidt eg veit, i austleg-katolske kyrkjer (‘ortodokse’ kyrkjer i kommunion med Rom) ikkje lov å sitja på sundagsgudstenesta.[*] Sundagen har ikkje teke plassen til sabbaten; på kyrjeleg latin,[**] som er Den katolske kyrkja sitt hovudspråk, heiter laurdagen sabbatum. Dette er altså, som du sikkert ser, henta rett frå hebraisk. Sundagen har altså ikkje teke plassen til sabbaten. Vidare har sundagen to namn på kyrkjeleg latin: (1) prima feri (‘fyrste dagen’; måndag til fredag heiter ‘andre dagen,’ ‘tredje dagen,’ etc.); (2) dominica; ‘Herrens’/’Herrens dag.’ (Sjå her.) Dette er fordi sundagen er dagen vi feirar Herrens oppstode frå dei døde. Og tenk på det; sabbaten har aldri vorte kalla for ‘Herrens dag,’ sjølv om mange adventistar meiner det. Sabbaten er kviledag; dagen då Herren kvilte i grava.

    Og interessant nok; uttrykket ‘Herrens dag’ er brukt 22 gonger i Bibelen. (Jes 13,6; Jes 13,9; Esek 13,5; Esek 30,3; Joel 1,15; Joel 2,1; 2:11, Joel 3,4; Joel 3,19; Amos 5,18; Amos 5,20; Obadia 1,15; Sef 1,7; Sef 1,14; Sak 14,1; Mal 4,5; Apg 2,20; 1Kor 5,5; 1Tess 5,2; 2Tess 2,2; 2Pet 3,10; Op 1:10.) Av desse handlar 21 om den siste dagen; dommedag. Medan den siste er det berre ein tekst som kan tolkast til å handle om sabbaten. Men berre dersom du antek at ‘Herrens dag’ = ‘sabbaten.’ For det kan like godt bety at dette skjedde sundagen; dagen for Herrens oppstode frå dei døde. Og sundagsmotivet passar også saman med dommedag; Kristus stod opp på ein sundag; på dommedag skal alle stå opp.

    [*] Ein tek sjølvsagt omsyn til dei som ikkje kan stå; eller dei som ikkje klarar å stå heile tida.

    [**] Kyrkjeleg latin er litt som vanleg latin, men ein innførte nokre ‘kyrkjelege’ ord; frå hebraisk og gresk.

  3. Jeg skjønner ikke at denne debatten har mått eller kunnet foregå så lenge som over ett år. Jeg leste i Dagbladet i fjor (det var en diskusjon om dette der) en redegjørelse av P. Arne Kirsebom som skulle binde ende på all diskusjon. Han sa så vidt jeg husker: “Den Katolske Kirke forandret sabbatfeiringen til søndag fordi den syntes at søndagen var bedre egnet til den fordi Jesus sto opp fra døden på en søndag.” Den Katolske Kirke brukte her det autoritet som JESUS gav den. “Det som dere binder på jorden skal være bundet i himmelen, og det som dere løser her på jorden skal være bundet i himmelen.” OG: “Den som hører på dere, hører på Meg (d.v.s hvis de holder seg til det som Han sier).” Altså ikke noen “selvutropt autoritet”. Alle de ord hvorvidt sabbaten ellers er en hviledag eller ikke, er overflødige. Sabbat er og betyr en hviledag. Vi skal holde den hellig med å gå i Messe og vi skal ikke arbeide, men hvile. Jesus har ikke umyndiggjort det Gamle Testamente, men oppfylt det. At Jesus hvilte i graven er ikke riktig. Han fòr ned til dødsriket, d.v.s Han fridde folk fra Skærsilden. At Hans kropp lå død i graven er ikke å hvile, men å være død.

    At adventistene holder så fast i nettopp dette med lørdagsfeiringen er litt uforståelig, fordi Jesus selv sa at sabbaten var til for mennesket men ikke mennesket for sabbaten. Er det ikke til menneskets gode å feire søndagen da Vår Herre sto opp fra døden, altså brøt dødens brodd og åpnet himmelriket for oss (som hadde vært lukket siden syndefallet), og minnes den med en Messefeiring og så kunne kontemplere over dette store under og dets mangfoldige frelsesmysterium mens vi hviler?

  4. Er einig med Anna – og P. Kirsebom – men ville sagt det på ein litt annan måte. Laurdagen er framleis sabbat, som ein ser av namnet den har på kyrkjeleg latin: sabbatum. Sabbaten har aldri vorte flytta; Kyrkja har brukt sin gudgjevne autoritet til å binda og løysa ved å flytta hovudgudstenesta frå sabbaten til sundagen.

  5. Dette skulle jeg ønske å få klargjort av en prest. Mener du at vi skal hvile på en lørdag, og feire Messen på en søndag. Jeg tror P. Kirsebom sa at Kirken hadde flyttet sabbaten til en søndag. Er ikke det andre litt flisespikkeri?
    Man kan si at Kirken forandret ikke navnet på søndagen, solens dag. Den lot den være som den er. Og lørdag, betyr den dag man vasket seg fra gammalt av. Laugardagur på islandsk. Den var heller ikke forandret. Jeg tror man må ta meningen fra den tradisjonelle forståelsen. Husk å holde sabbaten hellig. Altså søndagen.

  6. Jeg syns nok også det er flisespikkeri; kristne feirer søndagen som sin helligdag og hviledag, men har ikke tatt med seg den strenge jødiske tolkningen av sabbaten.

    På nordiske (og en del ande) språk, har vi beholdt gamle navn på dagene, men andre land i Europa kaller dagene Sabbat og Herrens dag.

  7. Poenget mitt er altså at søndagen ikkje er sabbat. Men den har teke sabbaten sin plass som hovuddag for gudsteneste.
    Vil berre skrive det fordi det er så mykje tull der ute på nettet frå adventistar o.l.

  8. Takk Oddvar. Du har svart på sørsmålet veldig bra.
    Og Kjetil; Ja jeg forstår nå bedre hva du var ute etter.

  9. Kjetil Kringlebotten skriver:
    “Er einig med Anna – og P. Kirsebom – men ville sagt det på ein litt annan måte. Laurdagen er framleis sabbat, som ein ser av namnet den har på kyrkjeleg latin: sabbatum. Sabbaten har aldri vorte flytta; Kyrkja har brukt sin gudgjevne autoritet til å binda og løysa ved å flytta hovudgudstenesta frå sabbaten til sundagen.”

    Han skal tale mot Den Høyeste og fare hardt fram mot Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans makt én tid og tider og en halv tid. Daniel 7:25

    Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. Matt. 5:18

    Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Johannes ev. 14:15

    Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. John 15:10

  10. For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg skaper, alltid skal bestå for mitt åsyn, slik skal deres ætt og navn bestå, sier Herren. «Se her, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
    På nymånedagen fra måned til måned, på sabbatsdagen fra uke til uke skal alle mennesker komme, bøye seg og tilbe for mitt åsyn, lyder ordet fra Herren. Jesaja 66:22,23

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)