40 år siden den nye messen ble innført – synspunkter på hvor heldige forandringene var

Første søndag i advent innførte pave Paul VI den nye messen, Nous ordo, og dette har blitt kommentert en del de siste dagene. Bl.a. har det stått en artikkel i New York Times, som kommenterer denne tilbakekomsten av den gamle tradisjonen på en positiv måte: «Benedict understands that his younger priests and seminarians — most born after Vatican II — are helping lead a counterrevolution. They value the beauty of the solemn high Mass and its accompanying chant, incense and ceremony. Priests in cassocks and sisters in habits are again common; traditionalist societies like the Institute of Christ the King are expanding.

Chanting Latin, wearing antique vestments and distributing communion only on the tongues (rather than into the hands) of kneeling Catholics, Benedict has slowly reversed the innovations of his predecessors. And the Latin Mass is back, at least on a limited basis, in places like Arlington, Va., where one in five parishes offer the old liturgy.

Denne artikkelen er blitt kommentert (stort sett av menensker som ikke likte at New York Times trykte en artikkelen med slike tradisjonalistiske synspunkter) HER og HER.

Commonweal (første lenke) tar med en ekstra kommentar fra forfatteren til den opprinnelige artikkelen, de rhan sier: «I see the same, tired arguments by most others above: Vatican II is settled, the novus ordo is set in stone until the end of the world and anyone who dares remind us there was a Church before the mid-20th century will be maligned as an univited guest.

Like it or not, Benedict XVI is a fan of traditionalists. Two of his biggest actions thus far into the papacy have been the motu proprio Summorum Pontificum (essentially removing bishops from decisions regarding the traditional Latin Mass and all the pre-VII sacraments) and the un-excommunication of the four living SSPX bishops. Next up is to fully reconcile the SSPX.

Yet I see scoffing and Upper West Side-esque dismissal by those who (in my opinion) don’t want to face reality. The Church is swinging back to the right. You may not like that, and you are entitled to your opinion. But you ought to act a little less surprised and angry that a traditionalist viewpoint could be aired in the mainstream media.

1 hendelser på “40 år siden den nye messen ble innført – synspunkter på hvor heldige forandringene var”

  1. Meget interessant skrevet artikkel i New York Times! Ganske så opplysende og innsiktsfull, med et vektig innhold, som vanskelig kan misforstås!

    Din overskrift Pastor, kunne nok kanskje like fullt ha vært;

    40 år siden den nye messen ble innført – synspunkter på hvor UHELDIGE forandringene var.

    Det brukes jo av enkelte modernister og sekulære i dag – en politisk mal, for Kirkens såkalte ”utvikling” i den eller den retning. – Men Kirken selv har aldri definert seg til høyre eller venstre på den politiske partiskala (naturlig nok, da Kirken jo er hevet over den verdslige maktstruktur i så henseende). Uttrykket høyre/venstre som akse, har sitt utspring fra tiden rundt den franske revolusjon, hvor de eiendomsløse satt til venstre, og den besittende herskerklasse (jordeiere, adel og kleresi) satt til høyre. Det er derfor ganske så avslørende for modernistenes agenda, at uttrykk som ”går til høyre” etc. brukes – da det i seg selv (be)viser deres egen forsøksvise politisering (og undergraving) av Kirkens innhold og Dens åndelige verdivesen!

    I fremtidens scenario, vil jeg ikke overraskes om følgende faktum; at de siste 40 års eksperimentale prøvelser og forenklinger innen Moderkirken, vil bli betegnet som ”et passus” i kirkehistorisk sammenheng.

    Og avslutningsvis – når man først er ute med å politisere ordbruken i kirkelige sammenheng, så kan enn jo si, at den venstrevridde (progressive) oppløsningen de siste 40 år, nu går tilbake til det opprinnelige fundamentet; kirkens- og tradisjonens evige basale verdier – sett i en flere århundre lang tradisjonell og liturgisk linje. Så kan en da, (som nevnt i ovenstående innlegg) – kalle det en ”kontrarevolusjonær” utvikling, – som nu så tydelig er på gang.

    I så fall, og uansett – så har ”kontrarevolusjonen” i denne kontekst, min absolutte og ubetingede støtte!

    Tor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen