For noen få dager siden mottok jeg en del gamle katolske bøker, fra en katolikk i Oslo-området. Blant disse bøkene var også «De søkte de gamle stier», konvertitthistorier fra Norge, samla og utgitt i 1936 av p. Haakon Bergwitz.
Boka inneholder historier skrevet av følgende personer (om ikke lenge legger jeg ut første kapittel):
Haakon Bergwitz, prest
Erl. Eek Larsen, lektor.
Lars Eskeland, folkehøgskulestyrar
Jan Greve, læge
Andrea Brandt Hansen, husmor
Nanna M. Hoch Nielsen, kontordame
Stein Mehler. forfatter, tannlæge
Ivar Ruyter, førstefullmektig
P. Storbekken, postekspeditør
Gina Sæther, ordenssøster
Kr. Tangstad, politiordonans
S. B. Tønnesen, diakon
Andr. Vollaug, blind gårdbrukersønn
Sigrid Undset, forfatter
«Boka inneholder historier skrevet av følgende personer (om ikke lenge legger jeg ut første kapittel)»
Så flott, det ser jeg fram til å lese.
Har veldig lyst til å lese om tidligere konvertitter – spesielt norske.
Så flott at du legger den ut! Jeg lånte nylig denne boken på biblioteket, men har jo måttet levere den tilbake… Fransiskanerbroder Hallvard Hole er oldebarn til en av konvertittene i boken, forresten!
Utrolig bra ! Gleder meg til å få innsyn hos «de som søkte de gamle stier». Passer til tiden vi lever i.
Sverre D.
Kanskje du kan legge ut en liste over en del av — helst de viktigste — eldste katolske bøkene på norsk som du har? Jeg mener det kan være behov for et omfattende katolsk bibliotek sentralt i Norge. Kanskje det med årene kan bli en realitet? Det kunne f.eks. ha vært drevet av ordensfolk.
Augustin – for en glimrende idé! Det bør innbefatte alle typer litteratur skrevet av katolikker, romaner, teologi, fagantologier etc. Imidlertid, «eldste katolske bøker» bør defineres til f.eks. gjennopprettelsen/tillatelsen av katolisismen fra 1800-tallet. Hvis ikke, blir eldre katolske bøker alt som ble produsert i middelaldren, som «Kongespeilet», alle lovtingsbøkene, kongesagaene, sagaer og Eddadiktene, balladediktningen etc, og det som finnes av Motreformatorisk materiale.
Hm. Hvorfor ikke alt dette foresten? For de lange linjers skyld? Men et bibliotek, uansett hvordan man definerer «eldste katolske bøker» bør nok samles og settes sammen av dertil egnet fagpersonell. Ellers blir det en boksamling. Ikke dumt det heller. Uansett, way to go. Ikke misforstå meg, men med all den katolske innvandringen kan det være klokt å samle, bygge opp, en egen katolsk kulturell identitet samt dens historikk.
Absolutt en glimrende idé!
Jeg støtter samtidig Annas begrensninger til den litteratur skrevet og trykket etter gjenopprettelsen av katolisismen i Norge.
Sitter jo selv på en god samling, hvorav den nyeste anskaffelsen er «Kristi Kirke» av pastor Holfeldt-Houen. Det er en oversettelse til norsk av kardinal Gibbons’ kjente verk «The Faith of Our Fathers».
Den har jeg ikke sett noen steder tidligere, før jeg fant den i en boksamling jeg fikk for en liten stund tilbake.
Til info: Br. Hallvard har tatt kontakt med Str. Olav Forlag vedrorende en nyutgivelse av «De sokte…». Det er godt hap om at det blir noe av det.
GAMLE STIER ER FORTSATT GODE – I forbindelse med at den katolske kirken for tiden sliter med et eldgammelt, fortsatt uløst problem, har svært mange engasjerte katolikker også her i Norge blitt inspirert til mer strukturert tenkning og seriøst forsøk på analyse omkring Kirken og dens problemer så vel som eget engasjement og analyse av alt dette.
På Internett foregår det nå en utveksling av synspunkter og reaksjoner omkring temaet på spalten EN KATOLSK WEBLOGG. Ett av innspillene her minner om en bok utgitt i 1937:DE SØKTE GAMLE STIER. Dette får meg til å tenke videre: Denne boken er 3/4 sekel gammel, hvorfor ikke gjennomføre et tilsvarende sjelesøk AD 2010 ved å invitere til dannelse av en nåtidsgruppe av tanke- og penneføre norske katolikker til en tilsvarende, oppfølgende innsats. Selv om den katolske kirken gjennom ca. 2000 år i mangt og mye hviler på samme kristne grunnmur, et fundament som har overlevd mer enn noen annen kjent institusjon, har livet her på jorden gjennom to millennier gjennomgått ganske stor utvikling. Ja, bare gjennom de siste 75 årene siden boken DE SØKTE DE GAMLE STIER ble til og ble utgitt, har utrolig mye gjennomgått store forandringer også innen den katolske Kirken. Det må vi ta til etterretning og også takke for. For der er jo også del av vår kristentro at mennesket skal vinne mer og mer innsikt – Det som vi først ser stykkevis og delt, skal gradvis bli avdekket for mennesket i dets søken etter det guddommelige. Det er dette som er essensen av vår kristne helhetssøken. Kristus har klart pekt på at mennesket i utgangspunktet er mangelfullt, syndefullt. Det gjelder oss alle, leg som lærd, altså også Kirkens presteskap og hierarki.
Personlig har jeg i løpet av det siste året oversatt til norsk fra engelsk en stor historie om Pavedømmet gjennom 2000 år. Dette mente til mer tenkning, refleksjoner og ydmykhet. Jeg håper, ja, jeg ser frem til at den skal bli tilgjengelig for mange norske lesere så snart ut gitt. (St. Olavs forlag arbeider med saken). Bokens tittel på engelsk er SAINTS AND SINNERS. På norsk foreslår jeg HELGENER SOM SYNDERE, for blant kirkens ledere har det gjennom disse 2000 årene stadig forekommet pavelige helgener, men også enda flere syndere selv om intensjonene har vært de beste. Slik er nå engang mennesket, slik uttalte seg også Kristus klart og tydelig for 2000 år siden. Slik er det fortsatt. Mennesket, også Kirkens menn og kvinner, har alltid slitt med å vinne kontroll over sin nedfelte seksualdrift og gjør det fortsatt.
Dette problemet ledet til at i 1056 ble sølibatet innført for alle geistlige. Velment, men også kanskje noe lite grundig gjennomtenkt. For et påbud avskaffer ikke de underliggende driftsmessige behovene. Det må følges opp av adekvate retningslinjer for hvordan dette best skal kunne gjennomføres i praksis. Det som skjedde var at det ble opp til sølibatet prester å overvåke gjennomføringen. Seksualiteten ble, bortsett fra behovet for slektenes videreføring, implisitt stemplet som syndig. Denne holdningen sliter vi fortsatt med. I stedet for å løse problemet gjennom innsiktsfulle bearbeidelser og forskning, ble i praksis seksualiteten i stor grad ‘feid under teppet’ som syndefull per se. Og prestene som lærte utrolig mye om kristendom og religioner, lærte lite eller intet om seksualitet og andre drifter nedfelt i mennesket.
Det er resultatet av dette som vi sliter med i dag. Og dette dreier seg ikke bare om den Katolske Kirken. Det angår visst alle religioner og religiøse retninger. Og nå er de elle redde for å ‘åpne Pandoras boks av frykt for å bli stemplet som inkluderende heller enn å komme seg i vettug styring av. Og det er presteskapet som skal forestå dette, en gruppe svært dårlig utdannet på dette feltet. Men jo lenger presteskapet nøler, dess mere problematisk blir det å finne de gode løsningene. Presteskapet må snarest mulig ta fatt på å inkludere slikt i presteutdannelsen, også søke å kurse gamle prester i temaet slik at ikke enkelte av presteskapet skal gå rundt som potensielt udetonerte bomber og som av og til eksploderer.
Men hvem er så ‘jeg’ som er ute og synser i stor stil? Jeg, og min kone Vera har vært gift i snart 62 år. Jeg er 86 og hun 83. Hun er nå dessverre på pleiehjem, invalid og dement etter å ha skrevet ca. 50 bøker der religion og psykologi er vesentlige ingredienser. Vi er begge av fødsel lutheranere, men ble tidlig frustrert over prostetantisk heresi og overforenkling. Vår vei videre gikk via presbyterianisme, episkopal reformert kristendom inntil vi for 56 år siden, etter å ha flyttet tilbake til Norge fra USA der vi hadde bodd i over 15 år, konverterte til katolisismen in 1964 i konsilets vårvinder godt hjulpet av norsk katolsk presteskap. Veras studier i teologi, psykologi og antropologi gjorde henne til en sterkt akademisk person mans jeg mest var en nærings- og karriererettet type inntil jeg fikk helseproblemer og kanskje også fikk i noen grad fikk føle ‘en hånd på min skulder’ i mer åndelig retning.
Nå er Veras aktive år over men jeg sitter daglig ved min PC, skriver og tenker, holder min hjerne i form. Vi er begge eksponenter for post-undsetsk periode som noen flere kan synes det kan være verdt å se nærmere på. Jeg sitter fortsatt med et manuskript fra Veras hånd, ca. 50 år gammelt, aldri utgitt, men som er underliggende hennes hele forfatterskap. Det kan, om ønsket muligens gjøres tilgjengelig, om det enn er vel tungt faglig. Men uansett, jeg tror at tiden nå kan være moden for en ny runde i en evolusjonsprosess som ikke vil ta slutt før mennesket har funnet sin vei hjem, hjem til Guddommen.
Undskyld lengden, men nye lå meg på hjertet. Hilsen Olav G.H.