Slik skriver Aftenposten om pave Benedikts første dag i Storbritannia:
Kampen mot det han tidligere på dagen kalte en «aggressiv verdslighet» ser ut til å bli et viktig tema under pavens fire dager lange besøk i Storbritannia.
Det er mange fristelser som kommer i deres vei hver dag: narkotika, penger, sex, pornografi, alkohol, som verden sier vil gi dere lykke, men som er ødeleggende og splittende, sa paven under messen i Bellahouston Park i Glasgow. Han advarte også mot det han mener er en tendens til å utelukke religiøs tro fra den offentlige debatten.
Ifølge nyhetsbyrået DPA var det 65.000 mennesker til stede. ….
Dronning Elizabeth og hennes mann, hertugen av Edinburgh, var på plass for å hilse paven velkommen da han kom ut av Alitalia-flyet i Edinburgh.
Det er andre gang siden Henrik VIII brøt med pavekirken og dannet den anglikanske kirke i 1534 at en katolsk pave besøker Storbritannia. Benedikts forgjenger Johannes Paul var på besøk i 1982. Det var imidlertid ikke et statsbesøk, men i regi av Kirken. Denne gangen brukes det millioner av britiske skattepenger på besøket.
Paven må trå en fin balanse i England og Skottland etter at han i fjor tilbød å gjøre det lettere for anglikanere å konvertere, selv om de er uenige i kirkens syn på kvinnelige og homofile prester. …
Paven gjør det bra. Alle som «bor» i Kirken har det bra. De klarer seg med lite, og så lenge ingen er ute etter dem, så går alt greit virker det som. Problemet er imidlertid alle de «andre», som ikke er kallet til å følge Kristus på en spesiell måte ved å søke fattigdom og ellers oppføre seg skikkelig (som de fleste gjør), og formidle budskapet om Kristus der de får lov til det.
Hva skal «vi» gjøre med dem? Jeg så en gang et program fra Storbritannia der superkokken Jamie skulle samle arbeidsløse til innsats, utdanning og jobb – dersom de klarte seg gjennom nåløyet han satte for dem. Ingen gadd å gjøre noe som helst i utgangspunktet, og skjønte ikke hvorfor de skulle kvalifisere seg til noe de ikke hadde lyst til: å ha en jobb. Penger ja, jobb: nei. Vet ikke hvorfor det er sånn, men er Pavens advarsel nok? Igjen? For den historisk interesserte er visst å edrueliggjøre nær sagt en hvilken som helst befolkning en umulig oppgave. Jeg tror ikke at Pavens utspill vil endre noe som helst i den britiske befolkning. Spesielt også når det blir fremsatt på en umulig måte i media. Media vil ikke formidle Pavens budskap i sin egentlige betydning. Han blir bare stående igjen som en surpomp som burde passe sine egne saker (i lys av overgrep osv.). Dette farger inntrykket i befolkningen.
Det er en skremmende visjon å se millioner av mennesker som ikke har noe mål, håp eller bestemmelse, som ingen tar seg av, vil ha eller vil ha noe å gjøre med. Privatlivets fred teller visst bare for de med midler og de som nåden tillater å leve, nærmest. Apati, neglisjoner og sex, alkohol og narkotika som flukt og eneste alternativ. Det media ser ut til å glemme, eller ikke vite noe om, eller neglisjere ut fra historien, er at Paven faktisk ber for alle disse menneskene. Mer får han ikke lov til!
Hilsen Herman
«…tilbød å gjøre det lettere for anglikanere å konvertere, selv om de er uenige i kirkens syn på kvinnelige og homofile prester.» For en merkelig kommentar! Det er jo ikke snakk om at det skulle bli lettere for anglikanere å konvertere på tross av sin uenighet i disse spørsmålene, men at det blir lettere for nettopp de anglikanerne som ikke er uenig i disse spørsmålene (og faktisk lenge har vært uenige med det anglikanske kirkesamfunn om blant annet dette), og som ellers også kan si seg enig i Kirkens lære og underkaste seg hennes læreautoritet.