Matutinlesninger fra Esters bok – 2

Videre leser vi mandag til Matutin i kapittel 3 i Esters bok, om hvordan Haman blir opphøyet til nummer to i riket, hvordan jøden Mordekai nekter å bøye seg for ham (for alle andre enn den høyeste Gud), og hvordan Haman klarer å få vedtatt en lov som vil utrydde alle jøder i riket:

En tid etter at dette hendte, lot kong Xerxes Haman, sønn av Hammedata, av Agag-ætten få høyere rang og gav ham sete over alle de andre stormennene som var hos ham. Alle kongens embetsmenn som holdt til i slottsporten, falt på kne og bøyde seg til jorden for Haman; for det hadde kongen gitt påbud om. Men Mordekai falt ikke på kne og bøyde seg ikke til jorden for ham. Kongens embetsmenn som holdt til i slottsporten, spurte da Mordekai: «Hvorfor gjør du imot kongens befaling?» Dag etter dag spurte de ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da meldte de det til Haman for å se om den grunnen han gav, ble godtatt. Han hadde nemlig fortalt dem at han var jøde. Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne eller bøyde seg til jorden for ham, ble han brennende harm. Men han syntes det var for lite å legge hånd bare på Mordekai. Han hadde fått vite hvilket folk Mordekai hørte til, og nå ville han prøve å utrydde alle jødene i kong Xerxes’ rike, både Mordekai og hans folk.

I den første måneden, den som kalles nisan, i det tolvte året kong Xerxes regjerte, ble det, mens Haman så på, kastet «pur», det vil si lodd, om hver enkelt dag og hver enkelt måned helt til den tolvte, det er måneden adar. Da sa Haman til Xerxes: «Her er et folk som bor spredt og for seg selv blant folkeslagene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er annerledes enn lovene hos alle andre folk, og kongens lover følger de ikke. Det høver ikke for kongen å la dem gjøre som de vil. Hvis kongen så synes, så la det kunngjøres i brev at de skal utryddes. Da skal jeg kunne veie opp ti tusen talenter sølv til embetsmennene, så de kan legge det i kongens skattkammer.» Kongen tok seglringen av hånden, gav den til Haman, sønn av Hammedata, av Agag-ætten, som var en fiende av jødene, og sa til ham: «Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du vil.»

Den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt sammen. Og det ble satt opp et skriv på Hamans befaling, til kongens satraper, til stattholderne i hver enkelt provins og til høvdingene for hvert enkelt folk. Skrivet skulle sendes til hver provins i den skriften de brukte der, og til hvert folk på det språk de talte. Skrivet ble utstedt i kong Xerxes’ navn og forseglet med kongens seglring. Så ble skrivet sendt med ilbud til alle kongens provinser, med ordre om at alle jøder skulle utryddes, drepes og utslettes, både unge og gamle, småbarn og kvinner. Alle skulle drepes på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, den måneden som kalles adar. Og alt de eide, skulle plyndres. Avskrift av brevet skulle sendes til hver provins og forordningen kunngjøres for alle folk, så de kunne være forberedt når dagen kom. Så snart forordningen var utstedt i borgen Susa, drog ilbudene straks av sted, slik kongen hadde påbudt. Kongen og Haman satte seg til å drikke, men i byen Susa var folk opphisset.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen