Father Z. skriver om en prest som skulle ønske han kunne feire den gamle messen, men så langt er han ennå ikke klar – av flere grunner:
… I confidentially ask for your prayers for us younger priests who are not supported in our willingness to serve the church using the older rite. … it is a cross to carry as one easily feels isolated in this situation. One of my best priest friends celebrates TLM and I have seen the joy it has brought to his priesthood. If it is God’s will hopefully some day, and soon, I can get to that point. Whatever the consequences may be I will have to deal with. … God willing soon I can go out of my comfort zone and celebrate the Latin Mass even if privately. Thanks again for your wonderful presence on this website and know of my prayerful support in your ministry! …
Det er også flere interessante kommentarer til innlegget. Selv feirer jeg ofte den tradisjonelle latinske messen, og legger ikke skjul på det – selv om jeg møter nokså blandede reaksjoner. Men jeg skulle det var flere prester i Norge som også feiret den gamle messen.
Det hadde vært interessant å høre mer om hva slags reaksjoner du får når du feirer den gamle messen. Er det folk i den katolske kirke som er skeptiske, og i så fall hvorfor?
Den katolske kirke er jo jevnt over så konservativ, så hvorfor skulle man være så revolusjonære i liturgien og mistenkeliggjøre dem som holder fast på det som er den tradisjonelle katolske liturgien som har vært brukt til uminnelige tider?
Hvis jeg selv konverterte til katolisismen kunne jeg ikke tenke meg å forholde meg til noe annet enn den tradisjonelle messen. Det som er tiltalende ved den katolske kirke er jo nettopp respekten for tradisjonene, de lange linjene, som mangler helt i den politisk (van)styrte statskirken i Norge i dag, hvor ingen ting lenger står fast og alt flyter.
«Den katolske kirke er jo jevnt over så konservativ, så hvorfor skulle man være så revolusjonære i liturgien og mistenkeliggjøre dem som holder fast på det som er den tradisjonelle katolske liturgien som har vært brukt til uminnelige tider?»
Der har man igjen for overblogging om den såkalte tradisjonelle messen og alt rundt den. Det kan lett skapes et inntrykk både utad og innad av at oppslutningen rundt den tridentinske messen er større enn den egentlig er, og at tilhengerne av den risikerer noe ved å være tilhengere, eller at det skulle være noe spesielt konservativt (og dermed det egentlige sanne, rette og opprinnelige) over å være tilhenger av den tridentinske messen. Ingen av delene medfører riktighet. Jeg skriver ikke dette for å starte enda en debatt om temaet, men for å henvise til at denne noenlunde storm i et vannglass kanskje kan være med på å spre misforståelser og feilaktige inntrykk om Kirkens for tiden indre liv, og at man i så måte kan eller bør være sitt ansvar bevisst for hvilke signaler man sender ut. Det bør ikke være eller bli slik at potensielle interesserte som som står utenfor og vil inn, tror de kommer inn i en pågående konflikt. Det gjør de ikke.
Til Talaid vil jeg si at Den katolske kirken er i sitt vesen egentlig hverken konservativ eller det motsatte. Den katolske kirke er ikke for eller i mot noe etter en politisk akse på den måten Den norske kirke er politisk orientert også liturgisk, og er dermed ikke sammelignbar. Ikke egentlig. Det tradisjonelle, det konservative om man vil, for en katolikk, er å tro på Kirkens dogmer og gå i messen, altså være praktiserende, uavhengig av om messen feires på latin, om presten benytter den tridentinske form eller den nye formen som kalles Novus Ordo. Det foreligger ingen mistenkeligjøring av noen i noen reell betydning av å mistenke noen for å gjøre noe som er galt eller mindre bra.
Sånn. Etter dette noenlunde krasse innlegget, virker det kanskje mal apropos, men ikke dessto mindre ekte følt, å ønske at den kommende høytid blir god og velsignet for alle. Hvis noen ønsker å diskutere dette innlegget, har jeg desverre ikke anledning til å delta videre selv på en stund.
God jul.
Mitt motiv og mål er å feire messen på best mulig (mest fruktbar, med best mulig innsikt og innlevelse) måte, og jeg feirer hver uke messen på norsk 5-6 ganger og den tradisjonelle messen 1-2 ganger. Jeg har ikke noe tro på (eller ønske om) at katolikker i store mengder skal gå over til den tradisjonelle messen, men jeg håper det gradvis skal være mulig å få tilbake noen tradisjonelle elementer i den moderne messen. Da tenker jeg mest på det tradisjonelle høyalteret, kommunionsbenken og kommunio knelende på tumgen, og noe mer latin (alle faste ledd inkl. prefasjon og eukaristisk bønn bør gjerne være på latin – de skiftenede bønner og antifoner kan også være på latin, og det blir mer krevende å forstå for prester og legfolk).
Men for at tradisjonelle elementer skal kunne berike messefeiringen, må man få mulighet til å bruke den gamle messen. Jeg syns den tradisjonelle latinske messen bør være tilgjengelig i alle store norske byer hver søndag, slik at de som ønsker det kan gå i disse messene, og prestene kan lære den å kjenne. Og dette bør ikke være et problem for noen, siden det jo er helt valgfritt å gå dit.
Om man går tilbake til å bruke tradisjonelle høyalter i kirkene, og setter kommunionsbenken tilbake på plass igjen, vil man nok få flere negative reaksjoner fra mennesker som ikke liker dette, for dette er jo noe alle vil se. Men man bør likevel gjøre det (etter min mening) for det gjør enkelte viktige elementer i messene tydeligere, og de negative reaksjonene (fra noen) vil sikkert gi seg nokså snart.