Pater Arne Marco skriver i forgårs (nokså irritert) på sin egen blogg om Morgenbladets siste artikkel om Den katolske Kirke:
I den siste utgaven av Morgenbladet er der en underlig artikkel om Den katolske kirken med tittelen “Paven og hvermann”. Den begynner med å beskrive messen etter tradisjonell ritus som feires en gang i måneden i St. Josef … Hvorfor gikk ikke f.eks. journalisten i den engelske messen kl. 18.00 søndag i St. Olav for å oppleve folkelig katolisisme? Artikkelen virker som om den er helt ukjent med katolsk virkelighet.
… det skrives om konsilet “ … at messen skulle revideres og heretter burde holdes på lokale språk.” Men dersom man leser konsilets dokument om fornyelsen av liturgien “Sacrosanctum Concilium” (SC) fra 1963, ser man at bare den første halvdelen av denne bisetningen er korrekt. … Det er altså ikke på noen måte imot Konsilets intensjon at de troende er kjent med latin som liturgisk språk. Det er tvertimot ønskelig, noe man nøkternt kan fastslå at den etterkonsiliære kirke ikke har vært trofast mot. …
P. Arne har selvsagt helt rett i dette, og siterer en del avsnitt fra Sacrosanctum Concilium for å underbygge det. Og han skriver så videre:
… Et annet tema i artikkelen er det moderne. Vi blir bedt om å slutte med den “evinnelige demoniseringen av den moderne verden“. Det er ikke en demonisering det er snakk om, men å peke på problemer ved den moderne verden som i høy grad utgjør en stor trussel for mennesket og dets person. …
Etter å ha vært litt (for) opptatt av at jeg selv ble avbildet og sitert i artikkelen, har jeg nå begynt å tenke mer på hva Morgenbladet egentlig ønsker med det de her skriver – og hvor ullent og lite presist det hele var.
Det virker som avisa/journalisten vil vise hvor (håpløst) gammeldags og utdatert vår Kirke er, og så har de funnet den eneste tradisjonelle latinske messen som feires i hele Norge – der det heller ikke var mange samlet (selv om vi var dobbelt så mange på messen i februar). Men alle vet jo at det feires opp mot 25 katolske messer i Oslo hver søndag, og at disse ofte er helt overfylt – Vårt Land og andre aviser skriver jo stadig om dette.
I artikkelen kommer to katolikker mye til orde med sine synspunkter. De to er helt sikkert dyltige nok, men samtidig er de ganske langt ute på sidelinja i vår Kirkes teologiske debatt, så det spørs hvor mye nytte man kan få av deres innspill, spesielt når journalisten ikke ser ut til å ha så veldig mye kunnskap om Den katolske Kirke til å prøve disse uttalelsene på. Det skal visst komme et par artikler til i samme serie – jeg har ikke så store forhåpninger.
Har nu lest Morgenbladet, som jeg nylig fikk tilsendt (Takk C.B.).
I Morgenbladets artikkelserie i tre deler, om Den katolske Kirke, har første del vært viet Kirken og den manglende modernisering. Det annet Vatikankonsil er igjen et tema, og første del heter da også «Paven og hvermann». Men brødteksten i Morgenbladets reklame på nett, for papiravisens artikkel om Kirken har denne meget talende tekst, som setter agendaen for HVA man vil med denne reportasje; «Der modernitet er et fyord»!
Bortsett i fra at Pastor Moi, aller nådigst, fikk lov at ytre seg litt med noen balanserte positive ord om den gamle messe (med pene illustrasjoner), så var det hele en seanse hvor Kirkens kritikere av det kulturradikale slaget, fikk ha det førende ord, gjennom så å si hele reportasjen. Derfor kan man si at denne første del var tendensiøs og et rent forvar for de som fortsatt vil eksperimentere og agere ut i fra et kirkeliberalt ståsted.
To personer ble behørig intervjuet, og satte malen for hva reportasjen egentlig ville fremføre for den norske leser; «Vi må slutte med den evinnelige demonisering av den moderne verden» sier … … kommer med så mye personlig kritikk at Pave Benedikt XVI og den forrige Pave Johannes Paul II, at man kan lure på om de egentlig har noen som helst lojalitet til den kirke de selv ennu tilhører. ….
Intervjuet med Pastor Moi, redder Morgenbladets reportasje fra å bli helt desinformerende og dermed intetsigende, hva gjelder ”reportasjen” om Den katolske Kirke.
Pater Arne Marco sin reaksjon er godt forståelig, og hans svar på sin blogg er kontant og velformulert, som en reaksjon på denne ensidige artikkel i fra Morgenbladet. Og Paterens oppsummering av hva «denne evinnelige demonisering av den moderne verden” består av er knusende klar;
– ”Det er ikke en demonisering det er snakk om, men å peke på problemer ved den moderne verden som i høy grad utgjør en stor trussel for mennesket og dets person. Noen av problemområdene som kan nevnes er: abort, eutanasi, kunstig befruktning, eksperimentering med livet, samboerskap, seksualitet utenfor ekteskapet, homofilt samliv, skilsmisse, konsumisme, materialisme, relativisme, kapitalisme, miljørasering, utsletting av arter, klimakatastrofe, sult, krig, ressursbruk, ressursfordeling og teller vi med modernismens stebarn Hitler, Stalin, Mao, Pol Pot m.fl., er det kanskje ikke så rart at Den katolske kirke tillater seg å stille sine spørsmål til det moderne. Kirken er grunnlagt av Jesus Kristus og må utifra sin trofasthet til ham og hans lære, nødvendigvis innta en posisjon som hegner om personen og livet. Alt annet ville være forræderi. Det er godt for verden at der er noen som tillater seg å ha et annet ståsted. Det dreier seg jo om kjærlighet, ikke noe annet. Men ikke hvilken som helst kjærlighet, men den som Kristus er, som ved å gi sitt liv for sine venner, har utvist den største kjærligheten” –
Mere kontant svar enn dette, kan neppe de liberale apologeter få. Og de blir nok svar skyldig, som vanlig i sin stivsinn, grunnet fortsatt kirkepolitisk blindhet på høyre øye …
Så en Takk til både Pastor Moi og Pater Marco for innsiktsfulle ord i denne sak.
Tor
» Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.» Romerbrevet, 12:2.
Har også lest artikkelen og synes p. Arne Marco skriver en herlig respons. Hjertet mitt smilte for seg selv, det er jeg sikker på der og da. Altså etter at jeg leste postingene hans. Morgenbladet tegner et negativt bilde av den flotte tradisjonelle messen.
Nå mangler det bare at undertegnede lærer seg og tør ta imot kommunion på den gamle måte.