Her er et utdrag av kapittel av av pastor van der Burgs bok «Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan«:
XII. Marias legemlige opptagelse til himmelen.
Etter å ha fullendt sitt jordiske liv er Guds hellige mor både med legeme og sjel blitt opptatt til den himmelske herlighet. Denne lære, som nylig (1 nov. 1950) høytidelig ble proklamert som dogme, har vært kristentro helt fra oldtiden av. Et bevis på dette er den eldgamle årlige minnefest, som allerede i det 6. århundre ble feiret både i øst og vest, noe som forutsetter at troen på Marias legemlige opptagelse til himmelen eksisterte lenge før. Inntil den dag i dag står festdagen nevnt i den offisielle norske almanakk som «Marimesse om høstcn» (15 aug.). At dagen ble holdt for særlig betydningsfull, fremgår av at den (helt siden det 9. årh.) ble feiret med en oktav og ble forberedt med en fastedag. Om troen på Marias legemlige opptagelse finner vi også tydelige uttalelser i den gamle greske liturgi (noen fra kort tid etter kirkemøtet i Efesus i 431). I den gresk-orthodokse kirke ble denne lære endog høytidelig erklært for et dogme (på et konsilium i Jerusalem i 1677). Også nestorianerne og monofysittene (i Armenia og Abessinia), som i 5. og 6. årh. skilte seg fra den katolske Kirke, beholdt troen på Marias legemlige opptagelse til himmelen. De har sikkert ikke overtatt den fra den katolske Kirke etterat de skilte seg ut. Vi kan videre henvise til det faktum at det fra historien ikke kjennes noen relikviedyrkelse som Marias legeme har vært gjenstand for. Og dette sier meget, når vi tar i betraktning den pietet som Kirken fra de første kristne tider av har vist de helliges levninger. Man har bevart relikviene av apostlene og av flere andre hellige fra den apostoliske tid. Men aldri har noen by eller kristen menighet påstått å eie levninger av Marias legeme. …
…. Dogmet om Marias legemlige opptagelse til himmelen har som så mange andre dogmer gjennomgått en modningsprosess. Inntil det 13. århundre møter vi ennå tvil hos en del teologer. Fra den tid, og særlig etter proklamasjonen av dogmet om Marias uplettede unnfangelse i 1854 var det praktisk talt enstemmighet. I året 1946 sendte paven et brev til alle biskoper i hele verden for å høre deres mening. I dette brev henviser han til de utallige bønnskrifter som den -hl. Stol i det siste århundre hadde mottatt (fra 113 kardinaler, 2523 biskoper, 82 000 andre geistlige og over 8 000 000 alminnelige troende) med anmodning om en høytidelig dogmeerklæring. Det er en feiltagelse når protestantene mener at det først etter pavens proklamasjon er blitt en samvittighetsplikt for oss katolikker å tro på Marias legemlige opptagelse til himmelen. …
«Etter å ha fullendt sitt jordiske liv…» ja, men betyr det, at Maria døde og etter på ble tatt opp eller at hun ble tatt opp før sin død? Hvis Maria er unnfanget uten arvesynd, må det vel betyde, at hun ikke kunne dø?
Så vidt jeg vet, presiserer ikke dogmet om Marias opptagelse i himmelen dette. Men man regner med at hun døde, slik forstår jeg det, og deretter ble hennes legeme tatt opp til himmelen. (Jeg er på weekend med konfirmanter nå, og kan ikke undersøke dette nærmere. Kanskje andre kan komme med mer utfyllende svar.)
Rene, om det at Maria ble unnfanget uten dødssynd og så forble fri også fra personlig synd gjennom hele livet betyr at hun absolutt ikke kunne dø, så ville jo det bety at Vår Herre ikke kunne dø også. Og vi vet jo at han gjorde det, selv om det var ved eget valg. Om Maria med nødvendighet måtte dø er en helt annen sak, og man er også fri til å tro at hun ikke gjorde det. Som p. Moi sier ble det ikke presisert som del av dogmet. Det vanligste sysnpunktet er, så vidt jeg forstår, imidlertid at hun døde. Og da tror jeg at den vanligste begrunnelsen man antar er at det var passende at hun også skulle følge sin sønn i dette selv om hun (som selvsagt ham også) var unnfanget uten arvesynd.
Rene, som Kirsten antyder, det var (og er) to meninger om dette: Maria døde, og ble så opptatt (jf. at festen i Øst kalles hennes innsovning, ikke opptagelse) eller hun ble opptatt uten å dø. Pius XII lot være å ta stilling til dette og formuleringen ble bevisst gjort åpen for for begge muligheter. (Det er ikke den mest nærliggende latinske formuleringen.) Det står litt om dette på
http://www.katolsk.no/biografi/aug15.htm Begge oppfatningene er vakre, etter min mening.
Jeg synes tanken om Marias opptakelse til himmelen er vakker, og jeg har selv deltatt og feiret Maria , de onbevlekte Ontvangenis og Oorzaak onzer Blijdschap som Himmeldronning i den Kroningsfesten i Tongeren som finner sted hvert sjuende år.
http://www.kroningsfeesten.be/kroning/#
Likevel har jeg problemer med å finne de gode bibelske belegg for dogmet. Er det kun versene i Matt.27 som indikerer det?
Men da levde jo Maria fremdeles på jorden.
Jeg forstår ikke dette helt.
Vennlig hilsen RagnhildS