Det har vært en overraskende stor debatt her på bloggen etter at jeg meldte om nyheten fra England; at obligatorisk abstinens fra kjøtt hver fredag hele året gjeninnføres for alle katolikker i England i september i år. (Se biskopenes vedtak her.)
Først skriver biskopene hva Kirkens universelle lov sier – etter at pave Paul VI i februar 1966 opphevet det tidligere forbudet mot å spise kjøtt alle fredager hele året – inkl. bispekonferansenes mulighet til å lage egne regler:
Every Friday is set aside by the Church as a special day of penance, for it is the day of the death of our Lord. The law of the Church requires Catholics to abstain from meat on Fridays, or some other form of food, or to observe some other form of penance laid down by the Bishops’ Conference.
I tillegg til å gjøre fredagsboten tydeligere, og lettere å gjennomføre for alle, vil også felles abstinens fra kjøtt hjelpe til med å bygge opp en felles katolsk identitet:
The Bishops wish to re-establish the practice of Friday penance in the lives of the faithful as a clear and distinctive mark of their own Catholic identity. They recognise that the best habits are those which are acquired as part of a common resolve and common witness. It is important that all the faithful be united in a common celebration of Friday penance.
Så kommer selve vedtaket:
Respectful of this, and in accordance with the mind of the whole Church, the Bishops’ Conference wishes to remind all Catholics in England and Wales of the obligation of Friday Penance. The Bishops have decided to re-establish the practice that this should be fulfilled by abstaining from meat. …
Biskopene fortsetter med å si at de troende gjerne må gjøre mer enn dette, og da kan de selvsagt selv velge måten de vil gjøre det på. (Så langt jeg kjenner til, vedtok de amerikanske biskopene allerede i 1966 at det skulle være obligatorisk abstinens fra kjøtt hver fredag i fastetiden i USA, og den regelen har de håndhevet ganske strengt i alle år siden. England og Wales har tidligere ikke hatt slike regler – jeg husker selv hvor sjokkert jeg ble da jeg ble servert kjøtt flere fredager i fastetiden på presteseminaret i London. Jeg kjenenr ikke til egne regler for andre land på dette området.)
Til slutt om reglene for Norden; som selvsagt følger de universelle reglene, men som også overrasker når de definerer abstinens så åpent som de gjør: «Abstinens betyr som oftest å avstå fra kjøtt, men Den nordiske bispekonferansen er litt vagere i sine regler: Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse.» (Et stykke nede på denne siden.) Denne setningen må bety at man også askeonsdag og langfredag kan spise kjøtt, og heller avstå fra noe annet.
Slik er dette spesifisert for Oslo Katolske Bispedømme for fasten 2011: «… Jeg gjør også oppmerksom på at askeonsdag og langfredag er faste- og abstinensdager. Som de nordiske biskopene har forklart, betyr faste på disse dagene «en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig», mens abstinens disse dagene innebærer at vi «gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse». …»
Anna skrev bl.a. følgende i en kommentar ( http://aomoi.net/blogg/2011/05/kjottfrie-fredager-gjeninnfores-i-england/#comment-1485 ) til forrige innlegg om «kjøtt på fredager»::
«Jeg snakker derfor om botens metode, og at det å avstå fra kjøtt ikke er noe tegn i seg selv på om man utfører en reell bot eller ei. Kan se ut som at p. Oddvar også misforsto meg litt, for jeg mener også det må være opp til den enkelte om man spiser kjøtt eller ei på vanlige fredager. Jeg tror dessuten det er på sin plass med gjevne mellomrom å snakke med den presten som er ens mentor, skriftefar, eller sogneprest, om hva man kan eller bør pålegge seg selv og hvorfor, og ikke drive å finne på ting selv. Det er nemlig ikke katolsk kultur å være for streng mot seg selv, og særlig botsøvelser kommer inn under den kategorien man må ha veiledning i. Dietten på Langfredag stiller i en klasse for seg, og det er da heller ikke den vi diskuterer her.
Når jeg selv kastet meg inn i dette ordskiftet var det fordi jeg først og fremst syntes det var en merkelig diskusjon. Noen ønsker seg at kjøttfrie fredager skal innføres også i Norge. Det er da bare å ha kjøttfrie fredager det. Jeg visste ikke at noen i det hele tatt hadde avviklet dem. Kjøttfri fredag er en så allminnelig katolsk tradisjon og praksis at jeg ser ikke helt saken her.»
Jeg er enig i at det ikke lurt å være for streng mot seg selv; og jeg ser ikke at denne gjeninnføringen av abstinens fra kjøtt på fredager i England og Wales har noe med strenghet å gjøre. Det handler heller om at alle katolikker slik kan huske å gjøre en form for bot hver fredag, for det er det svært mange som har glemt fullstendig, eller aldri fått med seg. Dernest har det å gjøre med å styrke den felles katolske identiteten.
Jeg tror også at Anna ikke er fullt infomert om hvordan det står til med fredagsboten blant katolikker flest, og at abstinens fra kjøtt egentlig er blitt helt borte ifølge Kirkens regler – det er bare ett av mange alternativer. Dette siste gjelder også på askeonsdag og langfredag – noe jeg viste med sitater i innlegget over.
Hei, jeg har et spørsmål, som vel egentlig handler om hvordan du aplicerer reglerne på omstendighetene.
Det er ikke for å være frek eller stille lure-spørsmål, men kanskje mer sjelesørgerisk:
Hva gjør man fx om fredagen, hvis man elsker fisk og spiser det ofte? Da er det jo ikke et savn at spise fisk.
Eller hva gjør man på en fastedag, hvis man på det tidspunkt er på slankekur?
«Hva gjør man fx om fredagen, hvis man elsker fisk og spiser det ofte? Da er det jo ikke et savn at spise fisk.»
Det står ingen steder at manskal spise fisk isteden for kjøtt. I gamle dager var det viktig at man fikk i seg nok næring hver dag, mens man i vår tid vel heller burde spise vegetarmat når man avstår fra kjøtt.
«Eller hva gjør man på en fastedag, hvis man på det tidspunkt er på slankekur?»
Da gjør man en bot som ikke har noe med mat å gjøre. Slike ting nevner de engelske biskopene i sitt vedtak – f.eks. hva man gjør hvis man er vegetarianer.
Rene, en enkel metode å ordne det på om det ikke er noe spesielt offer enten å spise vegetarmat eller fisk er å legge til en bot som innebærer et virkelig offer. Generelle regler legger til grunn et minimum for mennesker av rimelig normal konstitusjon og helse. Det er opp til hver enkelt å¨gjøre bot på en måte som innebærer et virkelig offer og en bot i deres tilfelle.
Hva mennesker enkelt kan gjøre avhenger litt av familieforhold og slik. Det er for eksempel enklere for en katolikk som bor alene eller sammen med andre katolikker å spise noe til hovedmåltidet som innebærer en virkelig bot enn det er for katolikker som bor sammen med ikke-katolikker, for hvem fredagen er begynnelsen på helg heller enn en botsdag. I Norge er det vel ikke som regel noe særlig stort problem for en ikke-katolsk familie å spise fisk heller enn kjøtt til hovedmåltidet for å gjøre ting enklere for et katolsk familiemedlem, men dog et større problem å spise noe virkelig enkelt og botferdig eller vegetarmat for den saks skyld. De fleste katolikker kan imidlertid lett gi avkall på et eller annet den dagen som innebærer et offer. Man kan også som regel lett legge til en handling som innebærer et offer.