I dag er det i den tradisjonelle kalenderen Johannes Gualbertus, abbed, som døde 12. juni 1073. I Breviarium Romanum (på nett her) leser vi om ham (hele teksten følger – det er tre lesninger – i tillegg til ni salmer – i det gamle breviaret på vanlige dager, men de er ikke særlig lange):
John Gualbert, born of a noble Florentine family, took up a military career at his father’s wish. His only brother, Hugh, was slain by a relative, and it happened that on Good Friday, attended by armed soldiers, John met the slayer alone and unarmed on the road where they could not avoid each other. Because of John’s reverence for the sign of the holy Cross, which his enemy, seeing death at hand, made with his arms in supplication, John graciously spared him and received him as a brother. Then he went to the Church of St. Minias, where, as he adored the Crucified, the image bent its head to him. Moved by this, he gave up the military life and, at the persuasion of St. Romuald, then living in the hermitage of Camaldoli, he put on the monastic hábit. Later he founded a monastic Order under the Rule of St. Benedict in Vallombrosa, which had as its primary aims to do away with the stain of simony and to promulgate the apostolic faith. Full of virtues and merits and blessed with the companionship of Angels, he went to the Lord in his seventy-eighth year, the 12th day of July, 1073, at Passignano.
På katolsk.nos helgensider (som er svært grundige) skriver man grundig om den hellige Johannes Gualbertus, bl.a. følgende:
… Med fast hånd ledet Johannes sitt kloster og byen Firenze til et sant kristent liv. Johannes sendte også munker til Milano og andre steder i Lombardia, hvor de forkynte og agiterte. Etter at Johannes hadde opprettet tolv klostre, ble han angrepet av en kraftig feber mens han var på visitasjonsreise til klosteret San Michele Arcangelo i Passignano ved Siena, som han selv hadde grunnlagt. Der døde han den 12. juli 1073, som er den eneste sikre datoen i hans historie, over 80 år gammel, og han ble gravlagt tre dager senere i klosterkirken i Passignano. Hans kult begynte snart etter hans død, og det ble meldt om mange undre ved hans grav. Han ble helligkåret den 1. oktober 1193 av pave Celestin III (1191-98). Hans minnedag er dødsdagen 12. juli og en translasjonsfest den 10. oktober. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble minnedagen strøket i Kirkens universalkalender og henvist til lokale eller spesielle kalendere. …