Jeg kjenner et par som om noen få dager skal gifte seg (de skal få være anonyme her på bloggen), og da har de valgt å bruke det tradisjonelle latinske vielsesritualet, med påfølgende brudemesse. Dette ritualet er på en måte kortere enn det moderne, og begynner ganske «brått» ved at presten spør:
(Et primo quidem sponsum interroget)
P. NN, vis accípere NN hic præséntem in tuam legítimam uxórem juxta ritum sanctæ matris Ecclésiæ?
B. Volo(Mox Sacerdos sponsam interroget)
P. NN, vis accípere NN hic præséntem in tuum legítimum marítum juxta ritum sanctæ matris Ecclésiæ?
B. VoloP. Ego conjúngo vos in matrimónium. In nómine Patris, et Fílii + et Spíritus Sancti. Amen.
(Postea eos aspergat aqua benedicta.)
På norsk lyder det samme slik:
P. NN, er det din frie vilje å ta NN som står her hos deg, til din hustru etter Moderkirkens lære og forskrifter?
B. Ja, det vil jeg.P. NN, er det din frie vilje å ta NN som står her hos deg til din husbond etter Moderkirkens lære og forskrifter?
B. Ja, det vil jeg.(Presten legger så stolaen over deres sammenføyde hender.)
P. Jeg forener dere i ekteskap, i Faderens og Sønnens + og den Hellige Ånds navn. Amen.(Deretter stenker han dem med vievann.)
Riktignok kan man (om man ønsker det) legge til, etter prestens innledende spørsmål:
(Om man ønsker det, kan følgende løfte legges til.)
P. Så gi hverandre hånden til tegn på denne vilje.B. N, jeg tar deg til ekte og lover å elske og ære deg, være deg tro og bli hos deg i gode og onde dager, inntil døden skiller oss ad.
B. N, jeg tar deg til ekte og lover å elske og ære deg, være deg tro og bli hos deg i gode og onde dager, inntil døden skiller oss ad.
Forskjellen mellom de gamle og det nye vigselsrirtuelaet er kanskje mest at selve vielsen tidligere aldri var en del av selve messen. Vielsen kom først, med en del bønner etter selve vielsen, og eventuelt en preken, deretter fulgte brudemessen.
Brudemessen er blitt beholdt forholdsvis uforandret – men de vanlige forskjellene mellom den tradisjonelle og den nye messen er jo der. Den høytidelige velsignelsen kommer fortsatt rett etter Fadervår, men tidligere var det egentlig bare bruden som ble velsignet. Nå er dette forandret, slik at brudgommen også får en del av velsignelsene.
I den tradisjonelle brudemessen var det også en ekstra velsignelse helt på slutten av messen – som ser slik ut:
(Etter ”Ite missa est” ber presten over brudeparet.)
P. Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud være med dere. Og han la sin velsignelse bli oppfylt i dere, så dere får se deres barns barn til tredje og fjerde ledd og siden får det evige uendelige liv med hjelp fra vår Herre Jesus Kristus, han som lever og styrer med Faderen og den Hellige Ånd, Gud fra evighet til evighet.
S. Amen.(Så signer han brudeparet med vievann,
han ber Placeat stille og lyser den vanlige velsignelse til slutt over alle.)
Jeg har laget et lite dokument som viser de mest aktuelle delene av det tradisjonelle katolske vigselsritualet og brudemessen. SE DET HER.