august 2011

Den hellige Laurentius

I dag har Kirken feiret den hellige Laurentius:

St. Laurentius kom fra Toledo i Spania og var erkediakon og skattmester hos pave Sixtus II i Roma da en forfølgelse brøt ut under keiser Valerian i år 258. Da pave Sixtus den 6. august ble ført av sted av soldatene, brøt Laurentius ut i gråt fordi han måtte leve og vennen fikk dra til paradis. Men paven beroliget ham og sa at han ville følge etter om tre dager, og befalte ham å utbetale Kirkens skatter til de fattige. Keiseren ville ha Kirkens skatt, men Laurentius ba om tre dager for å samle Kirkens skatter De brukte han til å dele ut Kirkens verdier til de fattige, samlet sammen tusener av spedalske, blinde og syke, fattige, enker og foreldreløse og gamle. Han sa til keiseren: «Se her er Kirkens skatt!» Da ble keiseren så rasende at han bestemte at denne frekke diakonen skulle lide en langsom og smertefull død. Han fikk Laurentius arrestert, lagt på en rist og langsomt stekt over svak varme. Leende sa han til keiseren: «Nå, din stakkar, er den ene siden stekt. Vend på steken!» Og glad for å ha blitt funnet verdig til den evige glede, takket han Gud, ba for Romas omvendelse og døde. Den helliges død styrket de kristne i troen.

Sitatet over er tatt fra katolsk.no. Jeg leste i dag også om hl. Laurentius på NML-bloggen.

Flere feriedager

Jeg har nå vært noen dager på Jæren og besøkt min mor, en bror og to søstre med deres barn og (faktisk også) barnebarn. Søndag feiret jeg høymessen i St Svithun menighet i Stavanger – hyggelig å treffe igjen mange gamle kjente.

Én flott og én skitten kirke

Vi er nå tilbake i Oslo, og kan se tilbake på en begivenhetsrik uke. I går så vi (om morgenen) katedralen i Bayeux – som var svært flott. Og på vei tilbake til Paris, stoppa vi i Rouen for å se den siste katedralen. Heldigvis jobba man på det sentrale tårnet, men ellers var kirken i dårlig stand – se f.eks. vestfasaden under, som var helt svart. Inne var også deler av kirken avstengt, den var tydeligvis ikke brukt til liturgiske handlinger (men det så ut til at man hadde noen kunstutstillinger der), og den var støvete og flere steder var det mengder av duelort. En litt uheldig siste opplevelse, etter å ha sett mange flotte kirker i god stand.

Her ble 1 million mennesker drept

I går ettermiddag reiste vi nordøst for Amiens, til et av de viktigste områdene for Somme-offensiven i 1916 – men det var krigshandlinger her helt fram til høsten 1918. Vi stoppet i Albert (som hadde et stort, underjordisk museum) Ovillers (som hadde en stor krigskirkegård), Pozieres (flere krigskirkegårder), Thiepvald (stort minnesmerke over ca 700 000 døde) og Beaumont Hamel (rester etter skyttergraver og selve krigshandlingene i 1916).

Rett etter Pozieres stoppa vi også ved minnesmerket ved Moquet-gården, et lite høydedrag på knapt 400 m, der Australia mista nesten 7000 mann. Les mer om dette her.

Krigshandlingene under første verdenskrig virker ganske meningsløse, for å si det mildt – en fastlåst front der partene flytta seg bare noe få meter fram og tilbake over flere år. I dag skal vi vestover til strendene vest for Le Havre, der D-dagens landganger fant sted.

Katedralen i Amiens


Søndag kveld kom vi til Amiens og fikk med oss kveldens lys-show – hver kveld lyses nemlig katedralens fasade opp av kraftige lys; hver statue farges i flere farger. Opprinnelig regner man med at statuene var malte.

I formiddag brukte vi så flere timer inne i kirken (og oppe i tårnet) – den har bl.a. et stort barokk alter innerst i koret (se under).

Skroll til toppen