nov 182011
 

Slik er den første av tre kommunionsandakter foreslått for katolske barn i BRANAS BØNNEBOK fra 1958:

Før den hellige kommunion.
Jesus, min Frelser, jeg skal nå ha den lykke å motta deg. Den lille hvite hostie, det er deg, min Gud. Du gjør deg sa liten for å gi deg selv til meg. Jeg tilber deg og jeg elsker deg.
Kjære Jesus, da du var et barn, var du lydig mot Maria og Josef av kjærlighet til meg. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg har vært ulydig.
Kjære Jesus, av kjærlighet til meg har du alltid vært mild og tålmodig. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg ikke alltid har vært god mot andre.
Kjære Jesus, av kjærlighet til meg har du vært flittig og arbeidsom. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg har vært doven.
Kjære Jesus, hvor andektig du har bedt! Tilgi meg at jeg har bedt dårlig og ofte helt har glemt å be.
Kjære Jesus, hvor meget du må elske meg, siden du har villet lide og dø for meg. Jeg har gjort deg vondt ved mine synder. Tilgi meg. Jeg vil ikke bedrøve deg mer.
Kjære, gode Jesus, kom til meg!

Etter den hellige kommunion.
Jesus, min Frelser, hvor god du er! Du er kommet til meg. Jeg tror fast at du er i meg like så virkelig som du er i himmelen. Kjære Jesus, jeg ber deg, gå aldri bort fra min sjel. Bli alltid hos meg ved din nåde.
Kjære Jesus, du har gitt meg far og mor. Velsign og bevar dem. Velsign mine søsken, gjør at de elsker deg av hele sitt hjerte.
Kjære Jesus, der fins slemme mennesker som bedrøver deg og gjør store synder. Du har tilgitt dem på korset, tilgi dem ennå. Gi dem anger og gjør at de også elsker deg.
Kjære Jesus, der fins tusener av barn i hedningelandene som ikke er døpt. De kjenner deg ikke, de elsker deg ikke, de har ikke den lykke å motta deg. Miskunn deg over dem. Send misjonærer til dem for å fortelle dem om deg, for å døpe dem og la dem få motta sin første hellige kommunion.
Gode Jesus, i skjærsilden er det sjeler som lider meget før de kan komme i himmelen. Hjelp dem, ta dem snart opp i himmelen, for at de kan lovprise deg,
Gode Jesus, jeg takker deg fordi du er kommet til meg. Hjelp meg til alltid å være from og god. Jeg elsker deg.
Jesu hellige Hjerte, jeg vier meg til deg for bestandig.
Hellige Jomfru Maria, min gode Mor, du som elsker Jesus så meget, gjør at jeg elsker Ham mer og mer. Amen.

Les alle disse kommunionsandaktene.

nov 182011
 

I går presenterte jeg innledning til tredje hoveddel av boka “The Mass and Modernity”, og Fr. Jonathan Robinson fortsetter med å liste opp de neste fem og avsluttende kapitlene:

But what are we going to learn from the present liturgical wilderness and from the forces that have created it? Modernity has left little room for a Catholicism that revolves around the transcendence of God the Father, of the particularity of the revelation of God the Son, and the community as, in itself, a sort of eighth sacrament of the abiding presence of God the Holy Spirit working among us. As a result of these attitudes, the liturgy has been badly damaged, but that is not to say it has been destroyed. The Church has taken a wrong turning in her efforts to reach the world we live in, but the effort itself is in line with the Church’s mission to bring the mercy of Christ to a fallen, poor, and broken world. The various influences that have helped to distort the liturgy also have within them the themes for a genuine renewal of the sacramental life. ….

In the first chapter of this part, I discuss the meaning of the Paschal Mystery, that is, the mystery of Christ’s passion and death, his Resurrection and Ascension. The mystery really is of central importance and in practice has been much invoked by thinkers in today’s Church. Unhappily, the expression has come to be used in such an extended way that all too often one or other of its aspects is emphasized to the detriment of the mystery itself, the most egregious example of this is to identify the mystery with the Resurrection in a way that obscures its essential relationship to the passion and death as well as to the Ascension of am Lord.

In the second chapter I maintain that a renewed awareness of the transcendence of God will go a long way toward reestablishing that awe, beauty, and reverence which should characterize Catholic worship. At the same time, I also show that a heightened awareness of the otherness of God will come about only with a deeper grasp of the particular, historical character of Christ’s life and teaching.

In the third chapter I point out that there must be an altogether more serious and lucid penetration of the supernatural aspect of the Christian community. There is no word that has been more abused in the years since Vatican H, yet there are few words more important for an understanding of the liturgy. Awe and reverence have to manifest themselves; they have to be put into act; and this is done through the liturgy of the Church, the Church that is, in St. Paul’s teaching, the Body of Christ.

In the fourth chapter, I discuss the importance of the Old Rite of Mass for a renewed liturgy. The Tridentine Mass, or whatever it should be called, at least pointed toward God even when it was badly celebrated. This is not to say that the solution to our troubles is a wholesale return to this way of celebrating, but we must at least try to see what it possessed and what the Novus Ordo (the new rite of the Mass approved by Pope Paul VI) in practice puts in its place. What the Old Rite possessed was a clear lesson in the transcendence of God; while the way the Novus Ordo is often celebrated puts the community in the place of this reference to God.

In the fifth chapter I put forward some practical suggestions that, I think, would go a long way toward reestablishing the liturgy as the worship of God, a worship that is offered by the Mystical Body of Christ through the work of the Holy Spirit. These suggestions we probably little more than a “wish list”, but they are seriously meant. On the other hand, while I think the liturgy should support or firm up the teaching of the Church,” it cannot by itself repair the present situation. Nevertheless, a restored liturgy would be a powerful force in a genuine renewal of the Church.

nov 182011
 

Jeg har nylig – først HER og senere HER – lest om en uenighet i Sverige når Den katolske Kirke ønsker å gjøre en hel del forandringer i den nye svenske bibeloversettelsen før de bruker den i den katolske messen – til tidebønnene ga de i 2008 opp ønsket om å bruke denne oversettelsen av salmene. Den svenske bibelselskapet ønsker ikke bare å få vite om alle forandringene (f.eks. fra “ble menneske” til “ble kjøtt”), men de krever også en begrunnelse for hver av dem – og så vil de visst vurdere hvilke forandringer de kan godta. Fra Bengts blogg (lenke over, med flere lenker til debatt i svenske Dagen):

Det har uppkommit diskussion kring upphovsrätten till Bibel 2000. Anders Piltz ger en bakgrund i en artikel i Dagen 2011-11-09 och skriver att “det är vår förhoppning att det ännu ska vara möjligt att komma överens i denna fråga”. Det handlar om diskussion mellan Katolska kyrkan som i enlighet med för Katolska kyrkan i världen gemensamma riktlinjer vill göra vissa förändringar för liturgiskt bruk och Svenska Bibelsällskapet/Bibelfonden som har uppdrag att förvalta upphovsrättsfrågorna för Bibel 2000.

Så vidt jeg vet, tenker Den katolske Kirke i Norge på noe lignende (?), i alle fall på litt sikt, og noen i vårt bispedømme vurderer den nyeste norske bibeloversettelsen ganske grundig.

nov 172011
 

At the Lamb’s high feast we sing, Praise to our victorious King,
Who hath washed us in the tide, Flowing from his pierced side;
Praise we Him, whose love divine, Gives His sacred blood for wine,
Gives His body for the feast, Christ the Victim, Christ the Priest.

Slik starter tredje hoveddel av boka “The Mass and Modernity” som jeg nevnte for noen dager siden, og fortsettelsen er slik:

The Church at her deepest, truest level is the living presence of Christ working among us, and in us, through his sacraments. Christ came to share in our humanity so that every one of us could become partakers of his divinity. We are presented with this truth every time we go to Mass and the priest says at the offertory: “By the mystery of this water and wine may we come to share in the divinity of Christ, who humbled himself to share in our Immunity.”‘ We may not always sense his presence; there will be times of obscurity and darkness; but in a faithful and serious sacramental life, we know that God is gradually remaking us into the image of his beloved Son. And, just as the Father was well pleased with the Son, so he will be well pleased with us – if we remain in the Son.

In harmony with this understanding of the Church and sacraments, we have already noted that Vatican II taught that the liturgy is the summit of all the Church’s activities and the source from which all her power flows and that, in the liturgy, “the work of our redemption is accomplished.” The Catechism of the Catholic Church takes up this theme and quotes Vatican II’s Constitution on the Sacred Liturgy, saying that the liturgy gives to the faithful the power to bring home to themselves and to others “the mystery of Christ and the real nature of the true Church”. ….

… Liturgy matters, then, because one of its main purposes is to point the worshipper toward the truth; to remind him that he must go beyond himself and his community to the God who is, who was, and who is to come. The liturgy should teach and help the worshipper to experience in a deep way that is more than verbal that his need for goodness, for truth, for beauty, and for love we grounded in the reality of God.

But the seeds of a genuine renewal “fell upon thorns, and the thorns grew up and choked them” (Mt 13:7). The modem world has been increasingly dominated by the theory and the practice of secularism. And then, too, the flavor of postmodernism is everywhere. ….

There are different strands that have contributed to this condition. Many of these strands that we have dealt with, such as the Enlightenment with its concern for justice, human rights, and due process, or again, the “rise of modem science”, with its applications in health and technology, or the Romantic Movement with its historical, communitarian, and imaginative concerns, have persuasive and desirable elements, and I have been at pains to underline this side of the matter. Nonetheless, the overall thrust that carries them is hostile to the Christian revelation. The efforts of various sorts of Christians to accommodate the gospel in order to make it acceptable to the world has proved to be, not surprisingly, destructive of the Christian message. …

I fortsettelsen ser Fr. Jonathan Robinson på hva dette har medført (av skader) på liturgifornyelsen på 60-tallet.

nov 172011
 

I Barnas bønnebok fra 1958 (fra St Josephs Institutt, Oslo) er det fem sett med forklartinger og forbønner til hjelp for barna når de assisterer i messen. Slik begynner det andre settet med forklaringer og bønner:

Du kan i den hellige messe oppnå Guds store nåde og hjelp for deg og andre. Din bønn er forenet med prestens bønn. Enda mer: du ber sammen med Jesus. Derfor er din bønn sterk.

Hva vil du be om i denne messe?
Hvem vil du be for i dag?
Skal du motta Jesus i denne messe?
Den som følger med i den hellige messe, er vel forberedt til den hellige kommunion.

Etter forvandlingen står det: “Jesus er hos oss. Det er sikkert, enda vi ikke kan se Ham slik som Han var, da han levde blant menneskene. Vi husker hans korsoffer på langfredag. Nå ofrer Jesus seg på ny for oss til sin himmelske Far.” Og deretter kan man be følgende bønn:

Allmektige Gud, vi ber deg: ta imot det offer Jesus byr deg. Det er Ham som du tok imot ved hans offerdød på korset.
Ta imot vår gave: Jesus. Han vil gjøre godt igjen det våre synder har ødelagt. Fyll oss med din nåde og din kjærlighet. Ta imot oss selv sammen med Jesus.
La dette hellige messeoffer også bli til hjelp for de døde som ennå venter på å komme i himmelen. Herre, gi dem evig hvile hos deg.
Og vi som har syndet, vi er likevel dine barn. La også oss engang komme til deg. Vi ber deg om det ved Jesus, din Sønn, fordi det er ved Ham du gir oss all nåde.
Det er med Jesus vi vil ære deg, vår Far i himmelen, sammen med den Hellige And.

Hvis man har mottatt kommunion i messen foreslås det at man ber slik rett etter at messen er ferdig:

Kjære Jesus, Jeg takker deg fordi du ville gi deg selv til meg. Du har styrket min sjel. Hjelp meg å være god og sann, from og ren, hjelpsom Og kjærlig, flittig og lydig.
Kjære Jesus, hjelp meg å bringe din kjærlighet til andre.
Hjelp alle dem som jeg nevner for deg nå: far og mor, og ……………………
Hjelp alle dem som har det vondt.
Hjelp alle dem som arbeider eller lider for deg,
Hjelp alle dem som ikke kan motta deg i den hellige kommunion.
I Alterets hellige Sakrament være Jesus evig takk og pris og ære.

Hele dette andre settet av forklaringer og bønner kan leses her.

nov 172011
 

11 000 mennesker var samlet på Petersplassen i går og hørte pave Benedikt holde sitt siste foredrag om Bibelens salmer. Og han avsluttet sin gjennomgang av salmenes bok slik:

the Pope explained that, in the course of his catechesis dedicated to the Psalms, he had sought to focus on those “that reflect the different situations in life and the various attitudes we may have towards God. I would like to renew my call to everyone to pray the Psalms, to become accustomed to using the Liturgy of the Hours, Lauds, Vespers, and Compline. Our relationship with God can only be enriched by our journeying towards Him day after day”.

Og siste salme han tok opp var numemr 110 (109):

1 Herren sier til min herre: «Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiendersom skammel for dine føtter!»
2 Fra Sion rekker Herren ut ditt mektige septer. Du skal herske blant dine fiender!
3 Folket ditt møter villig fram den dagen du viser din kraft. Din ungdoms dugg kommer til degi hellig prakt, fra morgenrødens fang.
4 Herren har sverget og angrer det ikke: «Du er prest til evig tid på Melkisedeks vis.»
5 Herren er ved din høyre hånd, han knuser konger på sin vredes dag.
6 Han holder dom over folkeslag, det er fullt av lik, han knuser hoder vidt over jord.
7 Han drikker av bekken ved veien, derfor løfter han hodet høyt.

Om denne salmen sa paven bl.a.:

The Psalm begins with a solemn declaration: “The Lord says to my lord: ‘Sit at my right hand until I make your enemies your footstool”. Benedict XVI explained that “Christ is the Lord enthroned, the Son of man seated at the right hand of God. … He is the true king who by resurrection entered into glory, … higher than the angels, seated in the heavens over all other powers, … and with all His adversaries at His feet until the last enemy, death, is definitively defeated by Him”. …

… The priestly dimension, linked to that of regality, appears in verse four. “The Lord has sworn and will not change his mind ‘You are a priest forever, according to the order of Melchizedek'”. This priest, the king of Salem, had blessed Abraham and offered bread and wine following the victorious military campaign conducted by the patriarch to save Lot from the hands of his enemies. The king of the Psalm “will be a priest forever, mediator of the divine presence among His people, a catalyst for the blessing of God”. Jesus Christ “is the true and definitive priest, Who will complete and perfect the features of Melchizedek’s priesthood”. In the bread and wine of the Eucharist, Christ “offers Himself and, defeating death, brings life to all believers”. …

… The Church traditionally considers this Psalm as one of the most significant messianic texts. “The king as sung by the Psalmist is Christ, the Messiah Who establishes the Kingdom of God and overcomes the powers of the world. He is the Word generated by God before any creature, the Son incarnate, Who died and rose to heaven, the eternal Priest Who, in the mystery of the bread and wine, grants forgiveness for sins and reconciliation with God; the King Who raised his head in triumph over death by His resurrection”. …

Les mer om dette her.

nov 162011
 

I Barnas bønnebok fra 1958 (fra St Josephs Institutt, Oslo) er det fem sett med forklartinger og forbønner til hjelp for barna når de assisterer i messen. Slik begynner det første settet med forklaringer og bønner (som nesten uforandret også kan brukes i den nye messen):

Den hellige messe

I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.
Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for andre.
Vi vil ta imot Guds nådegaver med et takknemlig hjerte. Vi vil vokse i Guds kjærlighet.
Vi ofrer til Gud Oss selv og vårt liv, alt det vi har og er. Men det er så lite.
Vi ofrer Jesus til Gud, så blir det en fullkommen offergave.
Vi ofrer oss med Jesus. Sammen med Jesus blir vi en offergave til Gud.
Gud tar imot vår gave og gir oss sin: Han gir oss Jesus i den hellige kommunion.

FØRSTE MESSE.

Presten har satt kalken på alteret. Han har åpnet messeboken. Nå går han ned til altertrinnene. Der ber han Gud om et rent hjerte og om forlatelse for sine synder.
I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen.
Kjære Gud, jeg takker deg fordi jeg kan være med i denne hellige messe. Hjelp meg å være andektig. Jeg vil følge med så godt jeg kan.
Kjære Gud, jeg ber deg om forlatelse for alle mine synder. Jeg angrer dem av hele mitt hjerte, fordi jeg har krenket deg. Du elsker meg og er så god mot meg.
Gi meg din nåde i denne hellige messe. Gjør meg from og god. Herre, miskunn deg!
Presten går opp til alteret idet han ber. Han går til høyre side av alteret, og nå leser han i den store messeboken.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.
Presten står midt foran alteret. Han ber Gud om hjelp for seg selv og for oss alle. De syke ba Jesus om hjelp når de så Ham.
Herre, miskunn deg! Kristus, miskunn deg! Herre, miskunn deg! …

Alle forklaringene og alle bønnene til messen kan leses her.

nov 162011
 

Litt forsinkede nyheter; om dom Elias – venn og kollega i Bergen – som 23/10 ble innsatt som sogneprest i St Rocco menighet på Long Isalnd. Nå har korherrene (endelig) etablert seg i USA. Jeg fant nyheten i The Long Isalnd Catholic:

Father Elias Carr, Can. Reg., was installed as 10th pastor of St. Rocco’s Parish, Glen Cove at Mass on Sunday, Oct. 23. Area dean Father Robert Romeo presided. Father Elias is a member of the Canons Regular of St. Augustine, a religious order of priests from Austria. Three members of the Canons Regular began staffing the neighboring Glen Cove parishes of St. Rocco’s and St. Patrick’s in June. Although the Canons are from Klosterneuburg, near Vienna, the priests assigned here are all Americans. …

nov 162011
 

Fr Tim Finigan (i England) skriver på sin blogg:

For those of us who have the blessing of the usus antiquior regularly for some time now, it is a reminder of the patient work needed to bring about the re-sacralisation of the Liturgy especially through the enrichment that the old Mass can bring.

Deretter gjengir han beskrivelse fra Polen, der et ektepar gjerne ville ha en tradisjonell messe feiret på sin 15 års bryllupsdag, hvordan de fikk tillatelse av sognepresten, fikk hentet en prest fra en annen by, samt kantor og minstranter, og slik fikk feiret den tradisjonelle messen for aller første gang i denne 30 år gamle kirken. Les gjerne hele beskrivelsen selv HER.

nov 162011
 

De amerikanske katolske biskopene har sin konferanse denne uka, og i går fortalte kardinal Wuerl – erkebiskop i Washington DC, og ansvarlig for å legge til rette for anglikanske prester og lekfolk som øsnker å bli katolikker og samtidig få beholde noe av sin kirkelige tradisjon – at så langt har 67 anglikanske/episkopale prester søkt om å få bli katolske prester, halvparten av disse har så langt fått klarsignal fra Vatikanet, og nå har pave Benedikt også fastsatt en dato for når Ordinariatet skal opprettes:

On October 29, 2011, I received a letter from His Eminence Cardinal William Levada, Prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith, indicating that “in an audience granted to me on October 28, 2011, Our Holy Father, Pope Benedict XVI, has approved the erection of an Ordinariate in the United States. I therefore write to authorize you as this Congregation’s Delegate for the implementation of Anglicanorum coetibus to address the plenary session of the United States Conference of Catholic Bishops, due to meet in Baltimore…in order to advise the Bishops of these developments.”

The Congregation has communicated that the canonical erection of the Ordinariate will take place on January 1, 2012, the Solemnity of Mary, Mother of God. At that time, I assume that an Ordinary will be named and the Ordinariate will begin its work. …

Les hele kardinal Wuerls orientering til bispekonferansen.

nov 152011
 

I dag leste jeg følgende om den hellige Albert den store (1208-1280) til matutin:

Albert, called the Great, because of his unusual learning, was was born at Lauingen on the Danube in Suabia and carefully educated from his boyhood. He left his country to study in Padua. While he was there he applied to entrance to the Dominicans. His uncle protested futilely against this step, but Blessed Jordan, master general of the Order of Preachers, encouraged it. When Albert had joined the friars, he was shining example of religious observance and devotion. He loved the Blessed Virgin Mary above all and burned with zeal for souls. To complete his studies he was sent to Cologne. Then he was made to professor at Hildesheim, at Freiburg and Ratisbone and at Strasburg. In the master’s chair at Paris, he earned a high reputation. He had Thomas Aquinas for his beloved disciple and was the first to perceive and predict the loftiness of his intellect. At Anagni, in the presence of the Pope Alexander IV, he refuted William, who had wickedly attacked the mendicant orders. Later he was made bishop of Ratisbone, where, in giving counsel and in settling disputes, he worked such wonders, as to deserve the title of peacemaker. He wrote many things about almost all branches of learning, especially the sacred sciences, and composed some famous works about the wonderful Sacrament of the altar. Famous for his virtues and for his miracles, he died in the Lord in the year 1280. By the authority of the pope a cult had long since been granted him in many dioceses and in the Order of Preachers, when Pius XI, willingly acceding to the desire of the Sacred Congregation of Rites, gave him also the title of Doctor and extended his feast to the Universal Church. Pius XII appointed him the heavenly patron with God of all those who study the natural sciences.

Katolsk.no har en grundig artikkel om den hellige Albert, der de bl.a. skriver:

… den mest berømte eleven (hans) var en ung italiensk mann ved navn Tommaso d’Aquino, mer kjent som den hellige Thomas Aquinas, som studerte hos Albert i fire år, først i Paris og deretter i Köln. Albert innførte Aristoteles’ system i teologien, og det er som banebryter for dette systemet i høymiddelalderens filosofi og teologi at han har størst betydning. Han la der grunnlaget som Thomas Aquinas bygger på. Thomas skulle videreutvikle sin lærers tenkning og bli en av de største skolastikere i middelalderen. Albert var den første vestlige teolog som gjorde et skarpt skille mellom tro og fornuft, og understreket begges verdi. …

nov 142011
 

Jeg leste nylig om regler for når de troende kan motta kommunion under begge skikkelser, fra Phoenix, Arizona. Biskop Thomas Olmsted har i det siste prøvd å begrense bruken av kommunion under begge skikkelser – i USA har man typisk 10-12-14 ekstraordinære kommunionsutdelere og 6-8 kalker med Kristi blod i store menighetsmesser – men ser ikke ut til å lykkes med dette. Den samlede bispekonferansen i USA oppfordrer ganske sterkt til kommunion under begge skikkelser, og selv om biskop Olmsteds nye normer (under) på en måte er tydelige nok, så vil de nok ikke få særlige konsekvenser. Dette skriver han:

Conditions for the use of Holy Communion under both kinds:

i. The faithful present at Mass are properly catechized and continually receive catechesis regarding the dogmatic principles on the matter laid down by the Ecumenical Council of Trent.

ii. The ordinary ministers (i.e., priests and deacons) are able to purify all the sacred vessels either during or immediately following Dismissal of the people at the conclusion of the Mass.

iii. There exists not even a small danger of the sacred species being profaned.

iv. There is not such a large number of communicants that it is difficult to gauge the amount of wine for the Eucharist. There is no danger that more than a reasonable quantity of the Blood of Christ remains after distribution of Holy Communion.

v. There is an adequate number of ordinary ministers of Holy Communion for the distribution of Holy Communion. When this is not the case, there is an adequate number of properly deputed and trained extraordinary ministers of Holy Communion.

vi. The role of the Priest and Deacon as the ordinary ministers of Holy Communion is not obscured by an excessive use of extraordinary ministers of Holy Communion; the bond between the ministerial priesthood and the Eucharist is clearly manifest.

vii. There are no health concerns such as influenza or some other contagious disease that would deter the faithful from approaching the chalice.

viii. “The chalice should not be ministered to lay members of Christ’s faithful where…a notable part of the people continues to prefer not to approach the chalice for various reasons, so that the sign of unity would in some sense be negated.”

Jeg hadde tenkt å skrive noen private kommentarer til dette, men det får komme senere,

nov 122011
 

“Dersom du vil se på misgjerninger: Herre, hvem kan da stå seg? For hos deg er tilgivelsen, Israels Gud. Fra det dype roper jeg til deg, Herre; Herre, hør min røst.”

Slik lyder inngansverset i søndagens messe (13/11 er 22. søndag etter pinse i den gamle kalenderen), og her er tekstene:

Filipperne 1:6-11
Brødre, jeg er viss på at han som begynte den gode gjerning i dere, vil fullføre den til Jesu Kristi dag. Det er også rett at jeg tenker slik om dere alle; for jeg bærer dere i mitt hjerte, og dere har alltid del i min glede, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester Evangeliet. For Gud er mitt vitne hvor jeg lengter etter dere alle i Jesu Kristi hjerte. Og det ber jeg om at deres kjærlighet mer og mer må øke i kunnskap og forstand, så dere velger det beste og er rene og ikke til forargelse, til Kristi dag, fulle av rettferdsfrukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.

Matt. 22:15-21
På den tid gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunne fange ham i tale. Og de sendte sine egne disipler sammen med herodianerne til ham og lot dem si: “Mester, vi vet at du taler sant og lærer Guds vel i sannhet og ikke bryr deg om noen; for du gjør ikke forskjell på folk. Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt eller ikke?” Men da Jesus kjente deres ondskap, sa han: “Hyklere, hvorfor frister dere meg? Vis meg skattens mynt.” De rakte ham da en denar. Og Jesus sier til dem: “Hva er dette for et bilde og innskrift?” De sier til ham: “Keiserens.” Da sier han til dem: “Så gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.”

Les mer om messen søndag kl 19.00 her.

nov 112011
 

Slik leste jeg i dag til Matutin på festen for den hellige Martin av Tours:

Martin, born in Sabaria at Pannonia, was ten years old, when against his parents’ wishes he went to a Church and asked to be enrolled the catechumens. At fifteen he enlisted as soldier, and served first in the army of Constantius, and then in that of Julian. At eighteen, when he had given part of his cloak to a poor man at Amiens, he was strenghten by a wonderful apparition of Jesus Christ an eagerly received baptism. Then leaving the military life, he was received among the acolythes of Hilary, the bishop of Poitiers. Later made bishop of Tours, he built a monastery, where with eighty monks he lived in a most holy way for some time. When he was seized with severe fever at Candes, a village of his diocese, he had pity on his disciples, and thus prayed to God: “Lord, I am still necessary for your people, I will not refuse the labor.” Shortly after, when death was imminent, the enemy of mankind appeared him. “Why are you here, cruel beast?”, said Martin. “You will find no deadly sin in me.” With those words he gave back his soul to God at the age od eighty one, famous for many miracles.

nov 112011
 

Det er bare to uker til den nye engelske messeoversettelsen skal tas i bruk – og Jeffrey Tucker skriver begeistret om dette:

… The language is completely different. What previously was choppy and plain is now extended and elegant. Options for prayers that aren’t even in the Latin edition have been eliminated. The incessant talk about “peace and love” that reflected the political-cultural concerns of 1970 are gone and replaced by actual English equivalents of the Latin. The language is generally higher and more prayerful. The text sounds like liturgy, sounds like Church, sounds like prayer, and the attempt to render all of this in dress-down-Friday prose is completely gone.

The overall effect is about more than the text, as important as that is. The really substantive change concerns the overall ethos of the Mass that will come through in the new language. It is serious, solemn, dignified, and even a bit remote in the way that mysterious and awesome things really should be. The sentence formulations are not like vernacular. They are elevated but without being affected.

Den nye oversettelsen vil også få betydning for musikken i messen, skriver Tucker, og der trengs det virkelig en revolusjon i de fleste engelskspråklige menigheter – ofte er ikke-katolikker blitt skikkelig sjokkert når de har overvært en katolsk messe, skriver han:

The biggest evidence of this change concerns the music. There is a long history in the Catholic Church of missteps in this regard. … The people involved in the production of the English version of the Third Edition of the Roman Missal got it right. They embedded the music as part of the text. You can hardly turn a page in this Missal without bumping into musical notation. This is just fantastic because it establishes a norm for both tunes and for the preferred style of the music to be used at Mass. This style is call chant. The prayers are all chant. The people’s parts are chanted. ….

This is just great because it solves a serious and major problem that currently exists within the Catholic Church: the music that is commonly employed in the liturgy works at cross purposes with the ritual itself. The establishment of a new (actually old) musical norm will have a gradual effect on the choices that the musicians make in the future. Pop music will not fit in well with a chanted Mass. There will be a gravitational pull toward making the entire Mass a chanted event, thereby fulfilling one of the goals of the Second Vatican Council to grant chant “first place” at Mass.

Now, in talking about these issues with reporters, I’ve noticed something that Catholics rarely talk about. The existing problems in the musical area are well known by these reporters. They’ve variously attended Mass with the expectation of hearing chant but come away with a sense of alarm or even shock that this is not what they heard. They tell me nightmare stories I’ve heard a thousand times, stories of amateur guitar quintets that strum away from the altar, stories of bongos and electric basses and trap sets, stories that make your hair stand on end and make you want to hide from embarrassment.

In some way, all these reporters, Catholic or not, are rooting for a dramatic change. They want the Catholic Church to be true to itself. …

nov 112011
 

Andra Vatikankonciliet, ett femtioårsjubileum
Föreläsningar i Dominikansystrarnas lokal, Västmannagatan 83, Stockholm

I Stockholm startet dominikanerinnene nylig en lang foredragsserie om 2. Vatikankonsil, med i alt 20 foredrag. De planlegegr nok å holde på i flere år, side bare de tre første foredragene skal holdes i høst. Les mer om programmet og hvert foredrag her. Her er oversikten i kortversjon:

1. Andra Vatikankonciliet, en avslutad händelse eller historisk rörelse

2. 1789 – 1864 – 1907 – 1958 – 1968 – 1989, Andra Vatikankonciliet tolkat utifrån två hundra års historia

3. Nödvändiga fakta, kyrkopolitiskt och teologiskt fikonspråk för att förstå konciliet

4. Att skåla för samvetsfriheten framför påven, Andra Vatikankonciliet som John Henry Newmans koncilium

5. Kyrkans väsen och Johan Adam Möhlers betydelse för en ny kyrkosyn

6. Modernisternas rehabilitering, från fördömelse och uteslutning till ett erkänt inflytande

7. Tillbaka till källorna, om Traditionens förnyande kraft

8. Encyklikor som både bromsar och förebådar en ny tid

9. Ekumenik och aggiornamento, ”uppdatering”, konciliets ledmotiv

10. Ångest och framtidstro, kärnvapenkrig, berlinmur och avkolonialisering som konciliets bakgrundsbild
11. Kyrkan som en dialogisk process, från Johannes XXIII till Paulus VI

12. Kollegialitet och mänsklighetens enhet i mångfald, nyckelord som förvandlar

13. Alla ska med! Henri de Lubacs sociala frälsning och inklusivitetens begränsningar

14. Concilium och Communio, två tidskrifter som representerar två olika sätt att ta emot konciliet efter 1970

15. Den holländska katekesen och en ny liturgi

16. Enhetens sakrament bland utbrytare, heretiker, integrister och annat löst folk …

17. Glädjeämnen och förhoppningar, bedrövelse och ångest – de fattigas kyrka

18. Enkönat tolkningsföreträde i en tvåkönad och mångkulturell värld

19. Från manligt läroämbete till kvinnliga kyrkolärare, från självvald instängdhet till globalt resande

20. Dogmutveckling och annat onämnbart, vad återstår?

nov 092011
 

I mars 2012 gir Ignatius Press ut følgende bok som absolutt bør bestilles: Benedict XVI’s Reform: The Liturgy Between Innovation and Tradition, by Nicola Bux. Amazon.com omtaler boka slik:

When Benedict XVI reestablished the celebration of the older Latin Mass, voices of protest rose up from many sides. The widespread fear was-and is-that the Pope had revealed himself as the reactionary defender of tradition that many have accused him of being since he was the prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith, the former Holy Office.

Defenders of Benedict XVI have responded to these objections by explaining that the use of the Tridentine Rite is not a “step backward” to pre-Vatican II times, but rather a step forward. Now the Church can see what the older rite offered in terms of beauty, reverence, and meaning and perhaps desire more of those elements in the ordinary form of the Mass.

A professor of theology and liturgy, the author of this book explains the motives behind the Pope’s decision to allow two forms of the Mass. He does this by turning to the Pope’s own theological and liturgical writings, but he also draws from his experiences on various Church commissions and in offices of the Roman Curia.

The author also brings to his subject an astute understanding of current social and spiritual trends both inside and outside the Church. Sensitive to modern man’s hunger for the sacred, he desires with Pope Benedict XVI that the Mass be first and foremost a place of encounter with the living God.

nov 082011
 

Kardinal Castrillon Hoyos feiret lørdag 5/11 en pontifikal lavmesse i Peterskirkens sakramentskapell – for deldakere i Una Voces generalforsamling. Jeg fant følgende tekst og bilder av messen her:

… the historic Pontifical Low Mass celebrated by Cardinal Castrillon Hoyos for the delegates of the XXth FIUV General Assembly in the Blessed Sacrament Chapel. In his sermon His Eminence paid tribute to the important work of the FIUV but said that our primary work was in trying to make the voice of the Holy Father heard on the question of the true value and liberty of the Extraordinary Form of the Roman Rite.

nov 082011
 

Når jeg nå ser på hvordan barn og voksne deltok i messen før 1960, kom jeg over et innlegg jeg postet på min blogg for nesten to år siden. Der skrev jeg bl.a.: Jeg har i det siste sett litt på BARNAS BØNNEBOK, utgitt på St Josephs institutt i 1958, med imprimatur fra biskop Mangers. … Boka inneholder også seks ulike oppsett av den hellige messen, som skal hjelpe barna til å følge med i messen (husk at man den gang brukte den tradisjonelle messen på latin). Den første av disse messene kan man se her (pdf-fil).

Jeg skal se litt mer på dette når jeg får tid – om mulig få skannet inn hele boka og gjøre den tilgjegelig i tekstformat.