Dagens epistellesning, fra Jakobs brev 2,14-24.26, er ganske interessant set på bakgrunn av reformasjonens stridigheter:
Brødre, hva nytter det om en sier at han har tro, når han ikke viser det gjennom sin ferd? Kan vel kanskje troen frelse ham? Sett at en bror eller søster ikke eide klær, eller manglet mat for dagen, og en av dere sa: «Farvel, ha det godt, kle dere varmt og spis dere mette,» men ikke gav dem det kroppen trengte, hva nytte var det i det? På samme måte er det med troen: I seg selv er den død, om den ikke får vise seg i handling. Ja, kunne en si: Så du har tro? Vel, men jeg kan peke på mine gjerninger. Bevis nå du din tro, uten gjerninger; min tro skal du få se av mine gjerninger. Du tror at der er en eneste Gud? Det gjør du rett i; men det samme gjør demonene, og skjelver for ham. Jeg skal si deg noe, uvettige menneske: Tro uten gjerninger er fruktesløs. Den gang Abraham, vår far, førte sin sønn Isak frem til alteret som offer, var det ikke på grunn av sin gjerning at han da ble rettferdiggjort? Der ser du: Troen samvirket med hans gjerninger, og først gjennom dem ble hans tro bragt til full modning. Slik ble Skriftens ord oppfylt: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til gode som rettferdighet,» og han ble kalt «Guds venn». Dere ser altså at mennesket blir rettferdiggjort på grunn av gjerninger, ikke på grunn av troen alene. For som en kropp uten livsånde er død, slik er også en tro uten gjerninger død.
Hei
Paulus brev til romerne kap. 3
Rettferdighet ved troen
21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting!
Vi katolikker er også enige i, og tror, at «ufortjent og av Guds nåde blir vi kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus». Legg merke til at overskrifta her, «Rettferdighet ved troen», ikke hører med i selve Bibelteksten, og også (selvsagt) det Jabobs brev sier om forholdet mellom ord og gjerninger.