Påsketiden er noe forvirrende for oss som følger både den nye og den tradisjonelle katolske kalenderen. For det ene er navnene forvirrende, i dag (morgen) er det 2. søndag etter påske (trad.) og/eller 3. søndag i påsketiden (ny). Denne søndagen er ekstra forvirrende, fordi det i den tradisjonelle kalenderen er den gode hyrdes søndag, mens dette temaet tas opp om en uke (4. søndag i påsketiden) i den nye kalenderen. Men dette er tekstene jeg skal bruke i den tradisjonelle messen i St Joseph kirke søndag kl 19.00:
Epistel fra 1. Pet. 2, 21-25
Høytelskede, Kristus har lidt for oss og etterlatt dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor. Han gjorde ikke synd, og i hans munn ble det ikke funnet svik. Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, truet ikke da han led, men ga seg over til dem som dømte ham urettferdig. Han bar selv våre synder i sitt legeme på treet, så vi, døde fra synden, skal leve for rettferd, og ved hans sår er dere blitt legt. For dere var som villfarende får; men nå er dere vendt om til deres sjelers hyrde og biskop.Evangelium Joh. 10, 11-16.
På den tid sa Jesus til fariseerne: «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sine får. Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme og forlater fårene og rømmer, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. Leiekaren rømmer, for han er leiekar og har ikke omsorg for fårene. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får som ikke hører til denne hjord; også dem skal jeg føre hit, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én byrde.»
Pave Gregor den store skriver om denne teksten:
Homily by Pope St Gregory the Great. 14th on the Gospels.
Dearly beloved brethren, ye have heard from the Holy Gospel what is at once your instruction, and our danger. Behold, how He Who, not by the varying gifts of nature, but of the very essence of His being, is Good, behold how He saith : I am the Good Shepherd. And then He saith what is the character of His goodness, even of that goodness of His which we must strive to copy : The Good Shepherd giveth His life for the Sheep. As He had foretold, even so did He; as He had commanded, so gave He ensample. The Good Shepherd gave His life for the sheep, and made His Own Body and His Own Blood to be our Sacramental Food, pasturing upon His Own Flesh the sheep whom He had bought.