nov 302013
 

Aller siste dag i kirkeåret leser vi til Matutin (men ikke i år, siden vi i dag feirer apostelen Andreas):

Fra Den hellige biskop Augustins prekener.

La oss synge Halleluja for den gode Gud som frir oss fra det onde

La oss synge Halleluja her nede mens vi ennå er i angst og uro, så vi i himmelen en gang kan synge det når vi er fri fra frykt og fare. Hvorfor er vi da urolige her nede? Venter du at jeg ikke skal være urolig når jeg leser: Er vel menneskets liv på jorden noe annet enn en prøvelse? Venter du at jeg ikke skal være urolig når jeg videre får høre: Våk og be så dere ikke kommer i fristelse? Venter du at jeg ikke skal være urolig når det er en slik flom av fristelser at Herrens bønn pålegger oss å si: Forlat oss vår skyld som og vi forlater våre skyldnere? Daglig ber vi, daglig er vi skyldnere. Venter du at jeg skal føle meg trygg når jeg hver dag ber om tilgivelse for mine synder og om hjelp i farene? For når jeg på grunn av de synder jeg har begått, sier: Forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere, tilføyer jeg i samme åndedrett, med tanke på de farer som forestår: Led oss ikke inn i fristelse. Og hvordan kan folk ha det godt når de sammen med meg roper: Fri oss fra det onde? Og likevel, brødre, skal vi i den nød vi ennå er i, synge Halleluja for den gode Gud som frir oss fra det onde.

Også her, i farer og fristelser, skal Halleluja lyde både fra andre og fra oss. For Gud er trofast, sier Paulus, og vil ikke la dere bli fristet over evne. La oss derfor også her på jorden synge Halleluia. Ennå er mennesket skyldig, men Gud er trofast. Paulus sier ikke at Gud ikke vil la dere fristes, men: Han vil ikke la dere fristes over evne. Han vil gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle det. Du fristes, men Gud vil også sørge for en utgang så du ikke går under i fristelsen. Som pottemakeren former sitt kar, skal forkynnelsen forme deg, og som karet brennes, skal du herdes i prøvelsen. Men når du kommer i fristelse, skal du tenke på utgangen, for Gud er trofast: Herren skal vokte din inngang og din utgang.

Men en gang skal vi få vårt udødelige og uforgjengelige legeme, og all prøvelse er slutt fordi vårt jordiske legeme er dødt. Hvorfor er det da dødt? På grunn av synden. Men Ånden er liv. Hvorfor? På grunn av rettferdigheten. Oppgir vi da vår døde kropp? Nei, hør her: Og så sant hans And som oppreiste Kristus fra de døde, bor i dere, skal han som oppreiste Kristus fra de døde, også gi deres dødelige legemer liv. For nå er legemet jordisk, men da vil det bli åndelig.

Å, hvor lykkelig og sorgløst Halleluja der skal lyde — uten noen djevel! Der skal ingen uvenn være, der skal ingen venn dø. Der lyder lovsangen for Gud, og her lyder lovsangen for Gud. Men her lyder den fra urolige sjeler, der fra de frelstes kor. Her lyder den fra dem som skal dø, der fra dem som alltid skal leve. Her i håp, der i oppfyllelse. Her underveis, der i vårt hjemland.

La oss da synge, mine brødre, ikke som underholdning når vi hviler, men som oppmuntring når vi arbeider. Slik pleier de som er underveis, å synge: Syng, men gå videre! Søk lindring i sangen når du sliter og strever, men dyrk ikke dovenskapen. Syng, og gå på! Hva betyr det å «gå på»? Å gjøre fremgang i det gode. Det er nemlig ifølge Apostelen noen som går frem fra vondt til verre. Men når du gjør fremgang, det vil si når du «går på», må du gjøre fremgang i det som godt er. Gjør fremgang i den rette tro, i de gode seder! Syng, og gå på!

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)