okt 242019
 

Fredag 25. oktober kl 18.00 feirer jeg den tradisjonelle latinske messen i Vår Frue kirke i Porsgrunn. Denne dagen er det messen for 19. søndag etter pinse som feires, og de hellige Chrysanthus & Daria skal også minnes.

Messens inngangsvers er:

Salus pópuli ego sum, dicit Dóminus: de quacúmque tribulatióne clamáverint ad me, exáudiam eos: et ero illórum Dóminus in perpétuum. Atténdite, pópuli meus, legem meam: inclináte aurem vestram in verba oris mei. Gloria Patri. Salus pópuli ….. – Folkets frelse er jeg, sier Herren; i hvilken nød de så roper til meg, så vil jeg bønnhøre dem, og jeg vil være deres Herre til evig tid. Mitt folk, akt på min lov; bøy deres øre til ordene fra min munn. Ære være ……

Kollektbønnen er:

Omnípotens et miséricors Deus, univérsa nobis adversántia propitiátus exclúde: ut mente et córpore páriter expedíti, quæ tua sunt líberis méntibus exsequámur. Per Dóminum nostrum ….. — Allmektige og miskunnelige Gud, hold nådig borte fra oss alt det som kan skade oss, så vi frigjort både på sjel og legeme må kunne gjøre det du vil med frie hjerter. Ved vår Herre …

Man finner alle bønnene og tekstene for 19. søndag etter pinse HER.

Og kollektbønnen for de hl. Chrysanthus & Daria som også minnes er:

Beatórum Mártyrum tuórum, Dómine, Chrysánthi et Dáriæ, quǽsumus, adsit nobis orátio: ut, quos venerámur obséquio, eórum pium iúgiter experiámur auxílium. Per Dominum nostrum … – Herre, vi ber deg: La dine salige martyrer Chrysanthus’ og Darias bønner være med oss, så vi alltid kan merke den kjærlige hjelp fra dem som vi hedrer med denne fest. Ved vår Herre …

okt 222019
 

I dag har vi vært i Museu Nacional de Arte Antiga i Lisboa, og bl.a. sette den berømte Belem-monstransen. Om denne kan man lese:

Commissioned by the king Dom Manuel I for the Mosteiro de Santa Maria de Belém (Jerónimos), the Belém Monstrance can be attributed to the Portuguese goldsmith and playwright Gil Vicente. It was made with the gold paid as a tribute by the king of Kilwa (in present-day Tanzania), as a sign of vassalage to the crown of Portugal, and was brought to this country by Vasco da Gama on his return from his second voyage to India, in 1503. It stands as an excellent example of the taste for pieces conceived as micro-architectures in the late Gothic period.

Designed to house the consecrated host and exhibit it for the veneration of the congregation, it presents the twelve apostles kneeling in the centre, with a swinging dove hovering above them, in white enamelled gold, the symbol of the Holy Spirit, and, in the upper level, the figure of God the Father, holding the globe of the Universe. In this way, moving in an upward direction, the monstrance materialises the representation of the Holy Trinity.
The armillary spheres, the emblem of king Dom Manuel I, which mark out the knot of the central stem as if uniting two worlds (the earthly world, which spreads across the base, and the supernatural world, which rises upwards at the top of the piece), appear as the fullest possible consecration of the royal power at that historic moment of overseas expansion, confirming the spirit of the device of the Fortunate King.

Under ser dere mine egne bilder fra besøket; jeg syns det nest slående er de tolv apostlene som kneler i tilbedelse foran sakramentet.