jul 302015
 

Allerede i går (29/7) som var dagen siste Windows-versjon ble frigitt, installerte jeg Windows 10 på min bærbare hjemmemaskin, og i dag har jeg installert det på to maskiner på kontoret. Det har gått ganske smertefritt, og tatt ca to timer på hver maskin.

Jeg oppgraderte ved å laste ned og kjøre programmet MediaCreationToolx64.exe nederst på denne siden.

mar 082015
 

Jeg hadde ventet på det ganske mange uker, nylig ble følgende melding lagt ut på nett:

Android 5.0.2, Lollipop, on Moto G (1st Gen. & 2nd Gen.) is now rolling out in phases.
It is not yet available for pull.
If you own a Moto G, you will receive a notification on your phone when you are able to update.
Please be patient — we’ll get to you soon!

Lørdag ettermiddag var tida inne for Motorola G i Norge, og sent lørdag kveld var installasjonen på plass – med ganske store forbedringer, syns jeg. Designet er blitt bedre, flere funksjoner kan sees og brukes mens skjermen er låst, og batteriet ser ut til å vare en hel del lenger.

Norsk Wikipedia har følgende informasjon om nye funksjoner i Android 5:

Forbedret varslingssystem
Design endringer, inkludert for nylig brukte app-er
Dalvik VM ble erstattet av Android Runtime (ART) som kjører programmer raskere og er kryssplatform.
Forbedret batterilevetid (Project Volta)
5 000 nye applikasjonsgrensesnitt (API-er) for app-utviklere
Diverse bedriftsfunksjoner (Android for Work)

jul 052014
 

Den engelske presten, Fr Ray Blake, skriver at han publiserer færre ting på sin blogg nå enn før – i pave Benedikts tid:

…. someone recently asked me why I tend not to post so often as I did, and I must say I have been asking the same question about other bloggers.

The reign of Benedict produced a real flourish of ‘citizen journalists’, the net was alive with discussion on what the Pope was saying or doing and how it affected the life of our own local Church. Looking at some of my old posts they invariably began with quote or picture followed by a comment, Benedict stimulated thought, reflection and dialogue, an open and free intellectual environment. There was a solidity and certainty in Benedict’s teaching which made discussion possible and stimulated intellectual honesty, one knew where the Church and the Pope stood. Today we are in less certain times, the intellectual life of the Church is thwart with uncertainty. …

Nedgangen i innlegg er ganske tydelig også på min blogg – uten at jeg skal prøve å forklare hvorfor. Les Fr Blakes blogginnlegg selv – og les også alle kommentarene han har fått.

apr 302013
 

13april_acer_iconia_tab
Jeg kjøte i dag min første tablet, en Acer Iconia Tab A210 10″kjøpt hos Komplett (for en ganske god pris). Den har en kraftig prosessor, nok minne (16 + 32 GB), grei skjerm, men er ikke ganske så lett og smidig noen av de dyrere konkurrentene – og batteritida er ifølge noen anmeldelser ikke helt på topp. Her er spesifikasjonene:

Tablet – Operativsystem Android 4.1 – Skjerm 10.1″ TFT – Oppløsning 1280 x 800 – Prosessor NVIDIA Tegra 3 T30S – Prosessorklokkehastighet 1.2 GHz – Firerkjerne – Minne Lager 16 GB, RAM 1 GB – Flashminnekort 32 GB.

Førsteinntrykket er ganske godt; spesielt på media er den god, video, musikk, bilder, og også e-post. Men for internett vil jeg foretrekke en bærbar eller stasjonær datamaskin – og selvsagt hvis man skal skrive noe mer enn et par avsnitt.

nov 032012
 

Fr Ray Blake er en engelsk preste-blogger jeg leser forholdsvis regelmessig, og han hadde nylig et innlegg der han skriver om hva messen helst skal brukes til, sett fra lekfolkets perspektiv; be til Gud eller lytte til presten? Det må selvsagt være begge deler, men det ser ut til de troendes egen (aktive) bønneaktivitet i (og før og etter) messen har blitt tonet ned en hel del de sist årene. Fr Blake skriver bl.a.:

Most people don’t know how to pray the Mass, and it is possibly more difficult when Mass is in the vernacular. The problem is they don’t know whether they should listen to what the priest is saying, or pray along with him, or allow his prayers to trigger their own, or what. It is made more difficult when the priest faces people, even if he is addressing God he appears to be really speaking to them.

Rightly some have suggested the Mass or at least the Eucharist Prayer is in crisis, as the Pope did in «Spirit of the Liturgy». One of the reasons for boredom at Mass, and then lapsation, is simply that people don’t know what to do at Mass. If anything, the liturgical reforms have deadened the people’s understanding of their priestly, intercessory, role at Mass.

The ancient custom of placing the dyptichs of the living and the dead on the altar during Mass might give us clue about what we should be doing during Mass. The idea is reflected in the Roman Canon where the living; the Pope, the Bishop the faithful are prayed for before the consecration, after the consecration, which acts as hinge, the faithful departed are prayed for. …

So, an idea for November, why not prepare an extensive list list of the dead (and the living too) to intercede for during the Eucharist Prayer: include relatives, friends, enemies too, ancestors, benefactors, notorious criminals, people in the news, war dead, forgotten dead and then intercede for them when the priest prays for the dead formally after the the consecration. Before it intercede for the living, there should be lots to pray for, our hearts are supposed be huge with charity at Mass. …

okt 192012
 

Fr Hunwicke har begynt å blogge igjen, etter 15 mnd pause, men nå er han mer forsiktig (det er grunn til å tro at hans blogging var hovedgrunnen til at hans prestevielse ble utsatt med et helt år) og skriver (i bloggens venstre marg):

… This blog now replaces the Blog Father Hunwicke’s Liturgical Notes. Its main purpose is to explore, ad mentem Summi Pontificis, the possibilitiesfor mutual enrichment between three forms of the Roman Rite: the Extraordinary Form, the Ordinary Form, and the Anglican Use. I have been told that my previous blog was disliked because of some the comments on the ‘thread’. I take the point. In this blog, all comments will be moderated, and anything which is even implicitly critical of the English Hierarchy or of any member of it, will not be published.

Jeg har selv fått kritikk for min blogg enkelte ganger (selv om jeg alltid har moderert kommentarene, men kanskje ikke alltid vært streng nok), og jeg oppdaget i går at jeg hadde vært litt uheldig igjen. For en måned siden skrev jeg litt om Bredtvet kirke (før den saken plutselig ble så veldig kontroversiell), og så glemte jeg det jeg hadde skrevet (muligens kunne jeg ha slettet innlegget) før jeg i forgårs ble minnet om det (da jeg så mitt eget navn) på verdidebatt.no.

okt 112012
 

I går skrev sr Anne Bente Hadland på sin blogg om dagen i dag:

Alle år er troens år når man bekjenner seg som kristen, men det skader kanskje ikke med en påminnelse? I hvert fall, i morgen, 11. oktober, går vi i Den katolske kirke inn i Troens år, et år som starter på 50-årsdagen for åpningen av Det annet vatikankonsil – som forøvrig i sin tid ble åpnet på årsdagen for dogmet om Marias guddommelige moderskap i Efesos 1500 år tidligere. I tillegg er det i år 20 år siden verdenskatekismen kom, en frukt av konsilet, understreker pave Benedikt XVI. Året avsluttes med Kristi Kongefest neste år, altså ved utgangen av kirkeåret. ….

Sr Anne Bente har forøvrig skrevet mye (og interessant) på sin blogg den siste tida – besøk den gjerne her.

Den katolske Kirke i Norge har også en egen blogg som handler bare om TROENS ÅR.

sep 212012
 

På ITavisen fant jeg denne morsomme viedoen. (Jeg har selv en HTC telefon, ganske ny, men ikke av de mest fancy.)

Jeg må innrømme at jeg de siste 6-8 år har vært en tydelig og prinsipilell mostander av Apple/Macintosh, pga deres motsatnd mot åpne standarder – de binder kundene til seg selv på hender og føtter. Tidligere var jeg også tilsvarende kritisk til Microsoft, og har bl.a. brukt Linux i mange år. Jeg bruker fortsatt Linux til en viss grad, men min motsatnd mot Microsoft har gradvis avtatt etter som alternativer til dem og konkurransen har økt ganske grundig de siste år.

sep 172012
 

En av de godt voksne og seriøse prestebloggerne i England, Fr. Tim Finigan, holdt nylig et foredrag ved the Catholic Theological Association Annual Conference, kalt «New Movements and New Media«. Der sa han bl.a. om blogging:

The rise of the Catholic blogosphere was not something engineered by Pope Benedict, though his election proved to be a focal point for many new bloggers at a time of growth. What he has done is to encourage this phenomenon and to give some fatherly guidance. Three successive annual messages for World Communications Day were devoted to the digital media. In 2009, the Holy Father spoke of how new technologies had brought about a shift in patterns of communication and human relationships. He addressed the “digital generation” encouraging the promotion of human understanding and solidarity. Remarkably he addressed the concept of Christian friendship in the context of a digital concept of “friend”, a clear reference to Facebook. Towards the end of his message, he appealed to young Catholics:

It falls, in particular, to young people, who have an almost spontaneous affinity for the new means of communication, to take on the responsibility for the evangelization of this «digital continent». Be sure to announce the Gospel to your contemporaries with enthusiasm. You know their fears and their hopes, their aspirations and their disappointments: the greatest gift you can give to them is to share with them the “Good News” of a God who became man, who suffered, died and rose again to save all people.

The following year, the Holy Father addressed priests particularly. He spoke of the way in which digital communications offer priests new possibilities for proclaiming the word of God.

The spread of multimedia communications and its rich “menu of options” might make us think it sufficient simply to be present on the Web, or to see it only as a space to be filled. Yet priests can rightly be expected to be present in the world of digital communications as faithful witnesses to the Gospel, exercising their proper role as leaders of communities which increasingly express themselves with the different “voices” provided by the digital marketplace. Priests are thus challenged to proclaim the Gospel by employing the latest generation of audiovisual resources (images, videos, animated features, blogs, websites) which, alongside traditional means, can open up broad new vistas for dialogue, evangelization and catechesis.

Since April 2006, my blog has had six and a half million page views from nearly 4 million visitors. Other priests I know have up to ten times the number of readers that I have. Even a relatively low traffic blog by a priest who simply posts his sermons each week would get in excess of 200 unique visitors per day. There is no way that we would reach that number of people by preaching in Church or even by standing on a soap box in the local shopping mall. A priest who blogs is made acutely aware of his responsibilities by the (unmanageable) correspondence that he receives from the faithful who are grateful, confused by things that have happened in their local Church, in need of prayer, or puzzled by some aspects of Catholic doctrine. Whatever criticisms we might have of individual priests’ blogs this platform is certainly a means that can be used for evangelisation.

In 2011 Pope Benedict addressed the question of the internet a third time. He spoke of a vast cultural transformation parallel to the industrial revolution. I would suggest that it is also parallel to the invention of moveable type, something especially relevant to evangelisation. In this message he addressed the dangers of “cyberspace” particularly in regard to personal authenticity. He also reaffirmed that direct personal contact can never be replaced by virtual friendships and that such contact was fundamental for the transmission of the faith. He called us back to Christ:

In the final analysis, the truth of Christ is the full and authentic response to that human desire for relationship, communion and meaning which is reflected in the immense popularity of social networks. Believers who bear witness to their most profound convictions greatly help prevent the web from becoming an instrument which depersonalizes people, attempts to manipulate them emotionally or allows those who are powerful to monopolise the opinions of others.

In these messages, Pope Benedict used his authority, which is hugely respected by many Catholic bloggers, to offer a deeper vision of social communication and to invite us to an examination of conscience which is necessary from time to time when communication is made so easy, effective and powerful.

Det engelske tidsskriftet The Tablet liker ikke blogging noe særlig, soesielt ikke konservative, katolske blogger, og skriver:

[T]he use of social media, particularly blogs and tweets, where instant reaction is coarsening debate. And it’s evident not just in politics but in religion too, particularly in comment over the same topics that cause such vitriol in politics: life and death issues, sex, marriage, gays. Friends who work at The Guardian tell me that great care has to be taken in monitoring its website whenever Catholics write opinion pieces, given the aggression of many readers’ instant responses to them.

Critics of the Church and of Catholics are not only to blame. Nasty, unChristian remarks abound within the Catholic world. No wonder one Catholic journalist says he won’t read the most vicious sites of the Catholic blogosphere any more: he views them as an occasion of sin. But what’s worrying is that Rome is apparently keen to read them too.

The Vatican itself has become adept at using new media – check out YouTube, its tweets, its websites – realising the power of these twentyfirst-century opinion formers. The word is that Vatican officials are gleaning much of their “knowledge” of the Church beyond Rome from blogs, including those that have made spite their signature dish.

If we have reached a stage when Rome’s views are shaped by bloggers’ vitriol rather than the opinions of its nuncios and its bishops, let alone sounding out the people in the pews who pray and pay, then something deeply distorted is developing. It’s certainly no way for Rome to learn to talk human. (Father Z. kommenterer dette her – svært kritisk til the Tablet.)

Jeg har selv blogget i over 7 år, har ca 200 besøk pr dag, og fått kjeft noen ganger. Personlig syns jeg nok det kan være ubehagelig å lese kommentarer i blogger, nettaviser o.l., mens innleggene/sidene selv ofte er nyttige. Jeg har sensurert en del innlegg på min egen blogg, og f.eks. er kommanterene på Vårt Lands Verdidebatt hovegrunnen til at jeg besøker denne fellesbloggen forholdsvis sjelden.

jul 142012
 

Sist søndag var flere katolikker på pilegrimsferd langt vest i Norge, og på Ragnhild Helena Aadland Høens nye katolske blogg leser vi denne skildringa:

I dag, søndag 8. juli, er den store valfartsdagen endelig kommet. Om en liten time står små og store pilegrimer og tripper spent på Klosterbåt-kaien i Selje. Vi skal til Selja, Norges eldste pilegrimsmål, for å feire Seljumannamesse i klosterruinene der.

Selja er et helt spesielt sted der den åndelige gravitasjonskraften er til å ta og føle på. Dette er stedet der Kirken i Norge ble født. Selv ikke-troende som besøker Selja fornemmer stedets hellighet.

Sogneprest Dom Alois Brodersen i St. Paul menighet skal feire den katolske høymessen klokken 8.30, og vi gleder oss. Det blir katolsk pilegrimsvandring over øya på vei til messen. Prosesjonen går på sti i fint og flatt terreng, og tar om lag en halv time.

Den lutherske Seljumannamesse-komiteen har uttrykt ønske om et sterkt katolsk nærvær i den lutherske gudstjenesten klokken 11.00. Der skal St. Hallvardsguttene synge og den lutherske Nidaros-biskopen Tor Singsaas vil tale. Blir fint!

I starten av den lutherske gudstjenesten blir det åpning av klosterets nyrestaurerte klokketårn, samt markering av Riksantikvarens 100-årsjubileum, der riksantikvar Jørn Holme og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell deltar. …

Besøk gjerne den ganske nye bloggen: Sta. Sunniva av Selja – jeg legger den også inn i venstre spalte i min egen blogg.

mai 262012
 

For en del år siden var det å oppgradere minnet ofte det lureste man kunne gjøre med en datamskin, billig og svært enkelt, og jeg gjorde det flere ganger med stort hell på kontorer der jeg jobbet. Nå har de fleste maskinene nok minne, og der har blitt mest effektivt å bytte ut ut harddisken med en SSD. Før jul forsøkte jeg dette selv; jeg kjøpte en 120 GB SSD for å sette den i en bærbar jeg hadde. Det lyktes ikke, siden SSDen hadde standard tykkelse på 9,5 mm, og den bærbare bare hadde plass til 7 mm. Men jeg satte SSDen inn i min kontormaskin (måtte riktignok installere alt på nytt, siden jeg ikke fikk til å klone den gamle disken), og siden har denne maskinen vært svært mye raskere enn den var før. hardware.no skriver om dette i dag, og forteller om løsninger på begge mine problemer fra i fjor høst:

… Vi har lenge ment at det å bytte ut harddisken med en SSD er den enkleste og beste måten å få en raskere PC på. For godt under tusenlappen kan du få følelsen av å ha en helt ny datamaskin.

Men dersom du bytter ut harddisken med en SSD, må du også belage deg på å installere operativsystemet og alle programmene på nytt. Det er riktignok noe vi her i redaksjonen vil anbefale deg å gjøre, men nå er det slik at ikke alle har lyst eller tid til å gå gjennom den prosessen.

Det er i slike tilfeller såkalte SSD-oppgraderingskit kommer inn og redder dagen. Da får du både en SSD, USB-kabel og programvare for migrasjon. Blant annet har Kingston slike pakker.

… I forhold til den «vanlige» Force 3 har Corsair her tatt til høyde for at ikke alle nyere bærbare har plass til en 2,5-tommers disk i full størrelse. SSD-en som følger med i dette sette har derfor en høyde på 7 mm, mot standard 9,5 mm.

mai 252012
 

Etter to hyggelige år med HTC-telefonen Legend (til høyre), begynte denne for første gang å skape litt problemer. Berøringsfunksjonen på skjermen begynte i ny og ne (nesten daglig) å «henge seg opp»; noen ganger fikk jeg den til å vrike etter et par minutter, andre ganger måtte jeg ta ut batteriet for å starte den på nytt.

Jeg har derfor fått ny telefon, og etter litt tid på nettet fant jeg ut at HTCs nyeste «One V» passet ypperlig til meg. Den har den nyeste Android (versjon 4), men er ikke spesielt stor, flott eller dyr. En vurdering på dinside.no sier det egentlig ganske treffende:

HTC One V er i det hele tatt en av de peneste Android-telefonene vi har testet på lenge. Den fremstår som en robust liten klump, og størrelsen er et gledelig gjensyn med telefoner slik de var for et par år siden, før skjermtommene tok helt av. … Skjermen til one V er 3,7 tommer stor, noe som i dagens Android-verden plutselig ser knøttsmått ut. Selv om den jo er er 0,2 tommer større enn iPhone sin.

HTC One V er «billigmodellen», så du får en ganske standard LCD-skjerm med 800 ganger 480 piksler. Dette er ikke overveldende mange piksler, men slett ikke verst, og skjermen ser akkurat så fin ut som vi hadde forventet oss. …

I anmeldelsen klages det egentlig bare på at telefonen har for lite minne, men det syns jeg er ganske tåpelig, siden telefonen jo har plass til minnekort. Selv satte jeg inn kortet på 16 GB fra min gamle telefon, og har på alle måter vært meget fornøyd etter at jeg fikk telefonen i går.

apr 252012
 

En blogg har både noen få (mer statiske) sider og så (veldig) mange innlegg. Jeg har nå i dag utvidet den siden som heter TLM, slik at den nå ser slik ut (og tydeligere viser hva jeg ønsker å gjøre med bloggen):

Jeg skriver ganske mye om den tradisjonelle latinske messen på denne bloggen, og det gjør jeg fordi jeg selv syns jeg har svært mye å lære av vår Kirkes gamle tradsjon – og tenker at andre kanskje også kan finne dette stoffet nyttig.

Og jeg driver selvsagt med dette fordi pave Benedikt i 2007 gjorde det helt legitimt å lære av og aktivt bruke Kirkens gamle tradisjon – både liturgisk og på alle andre måter. Jeg følger også vår pave fullt og helt mht tolkningen av de andre Vatikankonsil; at dette ikke bryter med Kirkens tradisjon, men (bare) justerer den til en viss grad – slik Kirken i alle århendrer har forandret og viderutviklet seg.

Noen liker ikke den interessen jeg så aktivt (bl.a. ved å regelmessig feire offentlige tradisjonelle messer i Oslo) viser mot det «førkonsiliære» (et uttrykk som antyder at det skulle være et brudd noe sted). De må selvsagt kunne ha sine egne preferanser (innenfor de normer Kirken tillater), men de bør samtidig kunne godta at jeg (og andre som tenker som meg) også gjør det Kirken tillater og oppfordrer til. …

feb 252012
 


I går så jeg for først gang (tipset av katolsk.no) at Sr Anne Bente Hadland på Katarinahjemmet har begynt å blogge. Bloggen har overskriften Ave crux, spes unica, og hun forklarer navnevalget (og bloggens bilde) slik:

Vær hilset, kors, det eneste håp. Dette mottoet bunner i den kristne grunnerfaring at korset – all lidelse og elendighet, det meningsløse og det absurde – ikke er den endelige sannhet om tilværelsen. Bildet er av den ennå uferdige portalen i Hylland munkelyd i Tinn i Telemark. Korset er en kopi av Borgund-korset og er bemalt med gull. Det lyser mot alle som ser opp mot det.

Hun skriver dette om hvorfor hun har begynt å blogge:

I årenes løp har jeg holdt en rekke foredrag og skrevet artikler om ulike emner som jeg ønsker å gjøre tilgjengelig her. Samtidig er det en anledning til å lufte tanker om dagsaktuelle emner og henvise til lesverdige kommentarer.

Som mange bloggere (bl.a. p Arnfinn og p. Arne Marco) bruker hun WordPresswordpress.com. Selv bruker jeg som kjent også WordPress, installert på eget domene.

feb 132012
 

De siste fem dagene har jeg gjort en hel del arbeid med bloggen – eller rettere sagt bloggene. Jeg har nemlig siden juni 2010 hatt to blogger; den nye og den gamle. Den nye har oppført seg godt hele denne tida, mens den gamle skrantet litt da jeg ga opp å videreføre den (visningen i kontrollpanelet i WordPress ble feil), og siden jeg hadde latt være i lang tid å oppgradere den (til nye versjoner av WP), var jeg til slutt redd for å ødelegge den om jeg prøvde å oppgradere. For et par uker siden kom det også ganske stygge feilmeldinger når man besøkte bloggen, så sist uke bestemte jeg meg for å reparere dette.

Jeg kom et stykke på vei med min reparasjon/oppdatering (muligens skriver jeg mer om disse tekniske detaljene etter hvert), men så gikk det slik (ved et uhell) at den gamle bloggen forsvant helt fra jordens overflate. Jeg kontaktet mitt webhotell for å få ordnet et par ting (bl.a. øke kvotene for oppgradering til serveren), fikk noe hjelp, men komme ikke helt til mål. Mats Tande kom meg så til unnsetning, og i løpet av helgen var alt stoffet på plass igjen. Dvs. det var ikke på plass i den gamle bloggen, men intergrert i den nye. Hvis man nå ser nedover i venstre marg, kan man nå se blogginnlegg helt tilbake til april 2005 – og i søkefeltet øverst til høyre kan man søke i alt jeg har skrevet siden da.

Altså kom det noe godt ut av disse problemene, siden det er bedre å ha alt stoffet samlet på ett sted. Og samlet på en blogg som stadig oppgraderes; WordPress har nemlig hatt en automatisk oppdaeringsfunksjon noen år nå.

feb 012012
 

Jeg skrev litt før jul at bloggen Rorate Cæli hadde slettet et helt innlegg og alle kommentarene pga altfor mange hatske kommentarer. Men de har likevel ikke blitt kvitt kommentarproblemene, og skrev i et nytt innlegg i går:

We are trying to improve the general tone of the comments in this web log. …. One of the main purposes of this web log has always been to show that we, Traditional-minded Catholics, can be equally firm and balanced in our views. If you are a regular commentator and wish to help us, please do not post again comments that were obviously blocked or deleted. If they were blocked or deleted, there was a reason for it – and two of the main reasons are to avoid scandal to other readers and to improve the tone. …

Og i en av kommentarene til dette innlegget skriver en prest:

I am a traditional priest who has said only the old Mass for over 20 years. I consider this site to be the best news and most balanced presentation in what we fondly call «Traditon». There are two sides though. The posts bear the news which is reliable … The darker side of Rorate lives in the comments section. Some comments are simply too shameful for open Catholic participation; it is an area that is certainly not safe. We are responsible for everything we write. I fear for the writers of those comments and I fear for the readers even more.

… Some months ago I was sincerely sorry to hear several traditionalists say: «I don’t go to Rorate Caeli anymore». Reasons: the tone of bitterness and insufficient support of the Holy Father when he made an appointment or decision we didn’t understand.

I look to Rorate for the news. It is the only Internet site that I go to regularly that is why I was so sorry to learn that friends had stopped reading it. I find it too difficult to find my way around Fr.Z’s good blog so I wait for someone to tell me anything newsworthy form there. I found when it began and stay with it. I will sing an Alleluia even during Lent if the site loses its bitterness and shows greater support for our common Father.

jan 142012
 

Fredag formiddag var bloggen nede noen timer, og da den kom på plass igjen, var flere ting av utseendet forandret/ borte – bildene på toppen aller tydeligst. Mitt webhotell svarte etter hvert at de hadde hatt enkelte uregelmessigheter med en databaseserver, men det var nok mer en «uregelmessigheter», siden flere av mine innstiler var og forblir borte.

Jeg regner med å gjøre noen med utseendet når jeg får tid. Temaet jeg bruker – Suffusion – har veldig mange innstillingsmuligheter.

des 202011
 

Bloggen Rorate Cæli skrev søndag om at Václav Havel døde; om at man måtte be for hans sjel, og om at man ringte med alle landets kirkeklokker for å markere en så viktig hendelse. Men i kommentarene til innlegget kom det tydeligvis så mange upassende ytringer (jeg leste dem ikke, men har flere gager tidligere blitt sjokkert over kommentarene på denne bloggen) at bloggens redaktør måtte skrive følgende:

Note: the comments in this post are not available anymore – it is disastrous to have to hide them thanks to the unbridled hatred of some people regarding a deceased Catholic in a post in which all that was mentioned was the need to pray for his soul (and the very interesting revival of a venerable Catholic practice of tolling the bells of all churches in a moment of national relevance). This repulsive, unforgiving, judgmental and self-righteous post mortem pseudo-zeal is anything but Traditional. If your heart is filled with this kind of hatred, you are not welcome here.

nov 042011
 

Da jeg tidligere i dag skulle finne informasjon om bispedømmet Lausanne, Genève og Fribourg, gikk jeg katolsk.no’s kjente (for meg i alle fall) ressurs «Verdenskirken», og fant dem på 1-2-3.

For lenge siden (dvs. slutten av 90-tallet) vet jeg at disse ressurssidene var et av de få nettstedene med en komplett oversikt over alle katolske bispedømmer på nett. Jeg er sikker på at de fortsatt er oppdaterte, men jeg har ikke oversikt over hvor mye de blir brukt (og om de har brukere også fra mange andre land) i dag – men jeg er sikker på at Mats Tande kan fortelle oss.