TLM

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 22. mai

Denne søndagen feires Den hellige treenighetsfest, i St Hallvard kirkes kapell kl 08.00.

Dagens introitus lyder slik:

Benedícta sit sancta Trínitas, atque indivisa únitas: confitébimur ei, qua fecit nobíscum misericórdiam suam. Dómine Dóminus noster, quam admirábile est nomen tuum in univérsa terra! Gloria Patri …. – Lovet være Den hellige treenighet og den udelte enhet; la oss bekjenne den, for den har øvet miskunn mot oss. Herre, vår Herre, hvor ditt navn er vidunderlig over all jorden. Ære være …

Dagens evangelium er fra misjonsbefalingen i Mat 28,18-20:

In illo témpore: Dixit Jesus discípulis suis: «Data est mihi omnis potéstas in cælo et in terra. Eúntes ergo docéte omnes gentes: baptizántes eos in nómine Patris, et Fílii, et Spíritus Sanctí: docéntes eos serváre ómnia quæcúmque mandávi vobis. Et ecce ego vobíscum sum ómnibus diébus, usque ad consummatiónem sæculi.» – På den tid sa Jesus til sine disipler: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor bort og lær alle folk, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere, og se, jeg er med dere alle dager helt til verdens ende.»

Les alle dagens tekster og bønner her – og se en oversikt over vårens messer her.

Normalisering for SSPX?

NLM-bloggen offentliggjorde i går et brev skrevet av P. Schmidberger til biskop Bernard Fellay for to måneder siden, altså et internt brev i SSPX, som forfatteren nå likevel har valgt å offentliggjøre. P. Schmidberger mener at Pius-brorskapet bør ta imot Vatikanets (muligens) utstrakte hånd om normalisering, men flere er tydeligvis uenige med ham.

(Selv har jeg ikke noen kontakt med SSPX, men er forholdsvis godt orientert om bakgrunnen for splittelsen (gradvis etter konsilet, og mest alvorlig i 1988), jeg leste bl.a. i 2010 Michael Davies’ trebindsbiagrafi om erkebiskop Lefebvre – og skrev litt om det her.)

P. Schmidberger skriver bl.a.:

Archbishop Lefebvre always sought a canonical solution for the Fraternity after its condemnation and did not shy away from dialogue with the Roman authorities; to this end it was important for him to move them to understanding and conversion. He continued these efforts even after the episcopal consecration, although being realistic he had little hope for success. Employing an argumentum ad hominem, he asked to be allowed to make “the experiment of Tradition”. He also fully recognized the fact that the Society is in an extraordinary situation, not at all through its own fault, but through the fault of its opponents. The situation remained the same until the year 2000. Since then Rome has made efforts to clean up this situation, sometimes cunningly, sometimes with honest intentions, depending on who was dealing with the problem from the Roman side.

The further dramatic decline of the Church since then and the simultaneously steady development of the Society have brought one or another cardinal or bishop to a partial or general understanding—one that he could not admit publicly, however, without further ado. For its part, Rome has dialed back its demands little by little, and in the latest proposals there was no more talk about recognizing Vatican II or the legitimacy of the Novus Ordo Missae. So it seems that the moment has come to normalize the situation of the Society, for various reasons: Every abnormal situation inherently tends toward normalization. This is due to the nature of the matter. …

… Pope Francis is precisely the one who, with his unpredictability and improvisation, is capable of taking this step. The mass media may forgive him for this expedient, whereas they would never ever have forgiven Benedict XVI. In his authoritarian …. style of governance, he would probably be capable of carrying out such a measure even against opposition.

Catholic Herald skriver også om dette.

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 24. april

Denne søndagen feires 4. søndag etter påske etter den tradisjonelle kalenderen (5. søndag i påsketiden i den nye kalenderen), i St Hallvard kirkes kapell kl 08.00.

Dagens introitus lyder slik:

Cantáte Domino cánticum novum, allelúja: quia mirabília fecit Dóminus, allelúja: ante conspéctum géntium revelávit justítiam suam. Allelúja, allelúja, allelúja. Salvábit sibi déxtera ejus: et bráchium sanctum ejus. Gloria Patri …. – Syng en ny sang for Herren, alleluja; for Herren har gjort underfulle ting, alleluja. For hedningenes øyne har han åpenbart sin rettferd, alleluja, alleluja, alleluja. Hans høyre hånd har frelst ham: og hans hellige arm. Ære være …

Les alle dagens tekster og bønner her – og se en oversikt over vårens messer her.

En tradisjonalist har begynt å like den nye messen

16apr_TLM
I England har Damian Thompson lenge vært en kjent katolsk journalist og blogger, og han har oftest kritisert de liberale kreftene i Kirken, og bl.a. elsket den tradisjonelle latinske messen. Nå ser dette ut til å ha forandret seg, kan vi lese i Catholic Herald (og nyheten diskuteres på en progressiv liturgiblogg):

… In the past few years I’ve been reintegrated into the ordinary Catholic Church. The process began when a musician friend started taking me to the low-key Sunday evening Mass at Farm Street. But things really picked up when I began regular attendance at the church opposite my flat, St Mary of the Angels, Notting Hill. My parish priest is the lovely Mgr Keith Barltrop, who has banished the last remnants of BCM (Bad Catholic Music); on Friday the shivers ran up my spine when, as I queued for the Adoration of the Cross, the organ struck up a familiar ground bass and I heard the Crucifixus of Bach’s B Minor Mass, exquisitely performed by a small choir that must have had professional singers in it. I fought back tears, which is how it should be on Good Friday.

Thanks to Fr Keith, there are proper candles in the sanctuary and a “Benedict Cross” on the altar. The servers are nicely drilled. But lots of them are girls and at every Mass there are lay ministers of Holy Communion. The sign of peace can be quite exuberant.

And it doesn’t bother me in the least. These are signs of the comforting “ordinariness” of worship that takes me back to my Catholic childhood. Indeed, the longer I attend, the more I realise that the cradle bits of my Catholicism never went away, though they’re not necessarily very edifying.

For example, my hearts leaps – just as it did in 1975 – when I hear the priest say the words, “the fount of all holiness” because it means he’s gone for the Second Eucharistic Prayer and it’s the shortest. Worse, I groan when the priest settles down for his moment of private prayer after Communion. The 13-year-old in me still thinks: come on, Father, we’re so tantalisingly near the end. …

I’m not going to try to justify these sentiments to David, my new fellow Catholic; you can’t expect a convert to understand. But they don’t really matter, either, because short Masses can be very uplifting. Parish priests, please note.

Muligens har det tradisjonalistiske miljøet der Thompson har vanket vært for elitistisk, muligens har de overdrevet høytideligheten i liturgien – jeg leste f.eks. for flere år siden at pave Pius X (for litt over 100 år siden) bemerket at prestene ikke måtte forlenge messene unødig (og slik irritere de troende). Jeg legger også merke til at Thompson har funnet en menighet der messen feires noenlunde verdig, og presten (som var min rektor på Allen Hall presteseminar da jeg var student der i 1997-98) har sluttet å bruke de aller dårligste messe»salmene».

Prestevielser i København

16mars_Praestevielse_DK

Lørdag før palmesøndag, 19. mars, ble to unge menn ordinert til katolske prester i København. Vi leste i avisene her i Oslo at fire unge norske prester var til stede ved denne ordinasjonen, og akkurat nå har jeg besøk at to amerikanske prester, som har kommet til Norden pga disse prestevielsene. Den ene amerikanske presten skal bl.a. være diakon i en tradisjonell høymesse (levittmesse ble det kalt i Norge) som den ene nyordinerte presten skal feire i København kommende søndag. Vi kan lese bl.a. dette om ordinasjonene:

Ikke én siddeplads var ledig i Jesu Hjerte Kirke i København, da biskop Czeslaw Kozon på Sct. Josefs festdag, lørdag den 19. marts, præsteviede Jan Hansen og Kasper Baadsgaard-Jensen. Familie og venner, repræsentanter fra menighederne i Vejle, Fredericia og Aarhus – hvor Kasper og Jan har været i praktik det sidste år – og katolikker fra hele Storkøbenhavn samt præster og diakoner fra ind- og udland udgjorde den festlige og flotte ramme om præstevielserne.

Efter i flere år at have talt om præstemangel i bispedømmet føjer Jan og Kasper sig nu til rækken af fem nye præster, som biskop Czeslaw har viet til præstegerningen i løbet af de seneste seks måneder, idet biskoppen 3. oktober sidste år viede Davide de Nigris, Mate Rada og Gilberto Vinciguerra til præster i Sct. Knud Lavard Kirke.

Biskop Czeslaw tog i sin prædiken udgangspunkt i at Jan og Kasper blev præsteviede på Sct. Josefs festdag – som ”I for resten af jeres liv kommer til at forbinde med denne vigtige begivenhed” – hvor man fejrer den hellige Josef som Kirkens værnehelgen.

De to amerikanske prestene som nå er her i Oslo fortsetter sine studier i Roma og bor på det store amerikanske seminaret der, kan fortelle at det hver lørdag feires tradisjonell høymesse der, og at opp mot 100 av de 225 seminaristene deltar i disse messene (ikke alle hver lørdag). Tydeligvis er interessen for den tradisjonelle messen forholdsvis stor enkelte steder, selv om man ikek merker så mye til det i Norge.

Og her er teksten og bildet som «avslører» de norske prestene som reiste til København til prestevielsen.

16mars_norske_prester_kobenhavn

Tradisjonell latinsk messe i Oslo Palmesøndag

Denne søndagen feires Palmesøndag etter den tradisjonelle kalenderen, i St Hallvard kirkes kapell kl 08.00. Slik lyder messens inngangsvers:

Herre, hold ikke din hjelp borte fra meg; se nådig til mitt forsvar. Frels meg fra løvens gap og min ringhet fra enhorningens horn. Gud, min Gud, se til meg i nåde. Hvorfor har du forlatt meg? Mine synders rop er langt borte fra frelsen.

Les alle dagens tekster og bønner her – og se en oversikt over vårens messer her.

Bok om Summorum Pontificum

care_for_church_liturgy Jeg har nå lest ferdig boka Care for the Church and Its Liturgy: A Study of Summorum Pontificum and the Extraordinary Form of the Roman Rite av William H. Johnston, som ganske grundig og saklig gjør rede for pave Benedikts utvidelse av muligheten til å feire den tradisjonelle latinske messen. På Amazon kan vi lese om boka:

In July 2007, Pope Benedict XVI issued Summorum Pontificum, designating two «uses» or «forms» of the Roman Rite, declaring the Missal of Paul VI to be the «ordinary form» and the 1962 Missal of John XXIII to be its «extraordinary form.» On the same day, the pope also published a letter to bishops, Con Grande Fiducia, to accompany and offer commentary on this motu proprio.

In Care for the Church and Its Liturgy, William H. Johnston offers analysis and commentary on both documents, exploring their meaning, context, purposes, implementation, and implications. Johnston carefully attends to the multiple purposes of the documents themselves and to the various questions related to their implementation, as well as to the complex postconciliar dynamics in the Catholic Church. His approach throughout is appreciative, critical, and constructive.

Johnston’s study embodies respect for dialogue, unity, and charity. It will provide much food for thought and discussion among both academics and pastoral leaders in the years ahead as the church discerns its liturgical way forward, and all those with educational or pastoral responsibility for the liturgy will find it an informative resource and valuable guide for understanding and assessing this still constitutive feature of the Roman Rite.

Sexagesima søndag

sexagesima

I den tradisjonelle kalender feires i dag søndag sexagesima; såmannssøndagen, og vi hører følgende evangelium:

Luk. 8, 4-15.
På den tid da det hadde samlet seg mye folk, og det løp mange fra byene til Jesus, sa han i en lignelse: «En såmann gikk ut og sådde sin sæd, og da han sådde, falt noe langs med veien og ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Og noe falt på stengrunn, og da det vokste opp, visnet det fordi det ikke hadde væte. Og noe falt mellom torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Og noe falt i god jord, og da det vokste opp, ga det hundre fold.» Da han hadde sagt dette, ropte han: «Den som har ører å høre med, han høre.» Men hans disipler spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. Han sa til dem: «Dere skal få vite hemmeligheten i Guds rike; men de andre får det i lignelser, forat de skal se og likevel ikke se, høre og ikke forstå. Dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. Det langs med veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, så de ikke skal tro og bli frelst. Det på stengrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvestunden faller de fra. Men det som falt mellom torner, er de som hører, men kveles mens de vandrer under sorger og rikdom og livets lyst, og bærer ikke frukt. Men det i den gode jorden er de som hører ordet med et godt og edelt hjerte og tar vare på det, og de bærer frukt i tålmod.»

Om denne tesketn skriver Den hellige Gregor den store (til Matutin):

Homily by Pope St Gregory the Great. 5th on the Gospels.
Dearly beloved brethren, the passage from the Holy Gospel which ye have just heard, needeth not so much that I should explain it, as that I should seek to enforce its lesson. The Truth Himself hath explained it, and, after that, it beseemeth not man’s frailty to fritter away His exposition by any further comment. But there is, in that very explanation by the Lord, somewhat, which it behoveth us well to weigh. If it were but we who bade you believe that by the seed is signified the word; by the field, the world; by the birds, the devils; and by the thorns, riches ye would perchance doubt of the truth of our explanation. Therefore the Lord Himself hath vouchsafed to give this explanation, and that, not for this parable only, but that ye may know in what manner to interpret others, whereof He hath not given the meaning.

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 31. januar

Denne søndagen feires søndag sexagesima etter den tradisjonelle kalenderen, i St Hallvard kirkes kapell kl 08.00.

Dette er den tradisjonelle såmanns-søndagen, og evangeliet fra Lukas 8, 4-15. begynner slik:

På den tid da det hadde samlet seg mye folk, og det løp mange fra byene til Jesus, sa han i en lignelse: «En såmann gikk ut og sådde sin sæd, og da han sådde, falt noe langs med veien og ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Og noe falt på stengrunn, og da det vokste opp, visnet det fordi det ikke hadde væte. Og noe falt mellom torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Og noe falt i god jord, og da det vokste opp, ga det hundre fold.» …

Les alle dagens tekster og bønner her – og se en oversikt over vårens messer her.

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 27. desember

Denne søndagen feires søndag i juleoktaven etter den tradisjonelle kalenderen, i St Hallvard kirkes kapell kl 08.00.

Søndagens inngangsvers ser slik ut: «Mens dyp taushet lå over alle ting og natten var rukket midtveis i sitt løp. kom ditt allmektige Ord, Herre, ned fra den himmelske kongsstol. Herren er Konge, han har kledd seg i herlighet; han har ikledd seg styrke, og omgjordet seg. »

Og julepresfasjon (som brukes i denne messen) ser slik ut:

I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. For ved det menneskevordne Ords mysterium er det nye lys av din klarhet strålt fram for vår sjels øyne, så vi, når vi synlig erkjenner Gud, ved ham blir dradd til å elske det usynlige. Og derfor synger vi med engler og erkeengler, med troner og herredømmer og med hele den himmelske hærskare din herlighets pris, idet vi uten stans istemmer:

LES ALLE SØNDAGENS TEKSTER HER.

Neste TLM blir 31. januar (5. søndag i mnd). Da feires søndag sexagesima. Se oversikten her.

Jeg deltok ikke i pilegrimsarrangementet i Roma sist helg

14oct_from_fatherZ0

Jeg var informert om pilegrimsarrangementet Populus Summorum Pontificum som gikk av stabelen 22.-25. oktober 2015 – lese om det HER (offisiell side) og HER (på engelsk). Jeg valgte likevel å ikke delta på arrangementet; jeg er glad i den tradisjonelle latinske messen og for tillatelsen til å feire den (gitt av pave Benedikt i 2007), men var ikke så interessert i å delta i store prosesjoner o.l.

The New Liturgical Movement skrev i dag om pavens hilsen til arrangementet:

On the occasion of the pilgrimage to Rome of the Coetus Internationalis Summorum Pontificum, which keeps the ancient Roman liturgy alive in the Church, the Holy Father Pope Francis sends his warm greetings, along with his wish that their participation in this devout visit to the tombs of the Apostles stirs up their fervent adherence to Christ, who is celebrated in the beauty of the liturgy, which brings us to contemplate the Lord transfigured in the light of glory, and that it bring renewed energy to their witness to the perennial message of the Christian faith. ….

Cardinal Pietro Parolin, Secretary of State

Father Z. reiste fra USA for å være med (og har tatt de to bildene jeg viser her), men var bare delvis fornøyd med arrangementet (og jeg forstår at det sikkert var greit at jeg ikke deltok), for han skriver:

First, it was a great event and I enjoyed and spiritually benefited from it. I prayed a lot and for many people and intentions. That was a success.

Second, it might have been international in a technical sense, but I think there were perhaps only two native English speakers involved as more than altar boys in the whole thing. It was too highly centered on the French and Italians. They may not have any idea of what the world is like beyond their little nearby horizons. They certainly didn’t bother to reach out much before the pilgrimage. Perhaps next year. (I’m am not the only person who noticed this, by the way.)

Third, they had photographers snapping endless photos of the liturgical eye candy in the sanctuary. That’s fine, I suppose. But… what they should have been also shooting are photos of huge crowds of people jamming the churches. They should have been focused also on the congregation, on lay people devoutly praying, their expressions of awe and happiness. Instead, if you find any photos (I haven’t yet), you may see quite a few dour looking French seminarians with plenty of lace. You might not see the side aisles packed with people standing, intently focused and joyful to have something so beautiful… the fruit of their sacrifices over the years. Their sacrifices… I remind the clergy.

Yes, the clergy play an important part in cultivating the fruits of Summorum Pontificum. To my mind, the real credit is do to lay people. …

14oct_from_fatherZ

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 27. september

Denne søndagen feires 18. søndag etter pinse etter den tradisjonelle kalenderen, i St Hallvard kirkes kapell kl 08.00.

Søndagens inngangsvers avsluttes slik: «Glede fylte meg da de sa til meg: vi går til Herrens hus.»

Det korte evangeliet er fra Matteus 9, 1-8:
«På den tid steg Jesus ut i en båt, fór over sjøen og kom til sin egen by. Og se, de førte til ham en lam mann som lå på en seng. Og da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn, dine synder er tilgitt.» Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: «Han spotter Gud.» Og da Jesus så deres tanker, sa han: «Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerter? Hva er lettest å si: dine synder er tilgitt, eller å si: stå opp og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi syndene, – så sier han til den lamme: Stå opp, ta din seng og gå hjem.» Og han sto opp og gikk hjem. Men da mengden så det, fryktet de og priste Gud som hadde gitt menneskene en slik makt.»

LES ALLE SØNDAGENS TEKSTER HER.

Neste TLM blir ikke før søndag 27. desember. Se oversikten her.

Hjelp til å bli kjent med den tradisjonelle latinske messen

De tradisjonelle latinske messene i Oslo fortsetter, selv om hyppigheten har gått ned og profilen er nokså forsiktig. Det er en fast gruppe som kommer i disse messene, og de kjenner den tradisjonelle messen godt. Det gis heller ikke så mye hjelp mht hva som skjer i messen – bortsett fra messens proprium på latin og norsk som deles ut.

Men noen som kommer messen i blant trenger mer hjelp, og videoen under kan hjelpe disse. Teksten i denne videoen er spesielt tydelig, og presten har en fin italiensk aksent på sin latin.

På nettsidene for TLM i Oslo kan man også finne en oversikt over alt som skjer i messen.

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 30. august

Søndag 30. august feires 14. søndag etter pinse etter den tradisjonelle kalenderen, i St Hallvard kirkes kapell kl 08.00.

Søndagens inngangsvers er: «Protéctor noster, áspice Deus, et réspice in fáciem Christi tui: quia mélior est dies una in átriis tuis super míllia. Quam dilécta tabernácula tua, Dómine virtútem! concupíiscit et déficit ánima mea in átria Dómini. – Gud, vårt vern, se til oss, og akt på din Salvedes åsyn, for bedre er én dag i dine forgårder enn tusener andre. Hvor elskelige dine boliger er, hærskarenes Herre. Min sjel stunder og tæres av lengsel etter Herrens hus.»

Og evangeliet fra Matteus 6 inneholder bl.a. følgende: «Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde den ene i ære og misakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon. …. Søk derfor først Guds rike og hans rettferd, og så skal dere få alt dette attpå.»

LES ALLE SØNDAGENS TEKSTER HER.

Neste TLM blir søndag 27. september. Se oversikten her.

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 28. juni

Søndag 28. juni feires 5. søndag etter pinse etter den tradisjonelle kalenderen, i St Hallvard kirkes kapell kl 08.00.

Søndagens inngangsvers er: Exáudi, Dómine, vocem meam qua clamávi ad te: adjútor meus esto, ne derelínquas me neque despícias me, Deus salutáris meus. – Herre, hør min røst som jeg roper til deg med. Vær min hjelper og forlat meg ikke og se ikke bort fra meg, Gud, min frelse.

LES ALLE SØNDAGENS TEKSTER HER.

Neste TLM blir søndag 30. august. Se oversikten her.

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 31. mai

Søndag 31. mai kl 08.00 feires den tradisjonelle latinske messen i St Hallvard kirkes kapell.

Det er treenighetsfesten som feires, og messens inngangsvers lyder slik:

Benedícta sit sancta Trínitas, atque indivisa únitas: confitébimur ei, qua fecit nobíscum misericórdiam suam. Dómine Dóminus noster, quam admirábile est nomen tuum in univérsa terra! – Lovet være Den hellige treenighet og den udelte enhet; la oss bekjenne den, for den har øvet miskunn mot oss. Herre, vår Herre, hvor ditt navn er vidunderlig over all jorden.

I denne messen brukes også den spesielle prefasjonen som tidligere ble brukt i alle «grønne» søndagsmesser, men som nå er mindre brukt:

I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:

Les alle messen tekster og bønner her.

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 26. april

Søndag 26. april kl 08.00 feires den tradisjonelle latinske messen i St Hallvard kirkes kapell.

Det er 3. søndag etter påske som feires, og alle messens tekster og bønner kan leses her.

Ordet MODICUM går igjen flere ganger I messen; i evangeliet og som her i kommunionsverset: Módicum, et non vidébitis me, allelúja: íterum módicum, et vidébitis me, quia vado ad Patrem, Allelúja, allelúja. – En liten stund, og dere skal ikke se meg, alleluja; og atter en liten stund, og dere skal se meg, – for jeg går til Faderen, alleluja, alleluja.

Epistelen begynner med ordet CARISSIMI: Høytelskede, jeg legger dere på hjerte at dere som fremmede og utlendinger holder dere fra sanselige lyster som strir mot sjelen, og la deres ferd mellom hedningene være god, for at de mens de baktaler dere som ugjerningsmenn, kan se deres gode gjerninger og for disses skyld prise Gud på besøkelsens dag. … …

Pasjonssøndag 22. mars – tradisjonell latinsk messe i St Hallvard

Søndag 22. mars kl 08.00 feires den tradisjonelle latinske messen i Oslo, i St Hallvard kirkes kapell.

Det er pasjonssøndag som feires, og alle messens tekster og bønner kan leses her.

Messens inngangsvers lyder slik: «Døm meg, Gud, og før min sak mot det vanhellige folk; frels meg fra urettferdige og svikefulle mennesker; for du, Gud, er min styrke. Send ut ditt lys og din sannhet, så de kan følge meg og føre meg til ditt hellige berg og til dine boliger.»

Messens evangelium er fra Johannes 8, 46-59, og åpner slik: «På den tid sa Jesus til jødeflokken: «Hvem av dere kan overbevise meg om noen synd? Men sier jeg dere sannheten, hvorfor tror dere meg ikke? Den som er av Gud, hører Guds ord. Derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud.» … … «

I den tradisjonelle kalenderen gjelder følgende regler for pasjonstiden, som begynner denne søndagen:

De to siste ukene i fastetiden, Pasjonsuken og Den stille uke, kalles PASJONSTIDEN etter det latinske ord passio, lidelse. Kirken går inn i sorgen over den lidelse og død som venter Herren. Med søndag Septuagesima ble gledesangen Gloria in excelsis og jubelropet Alleluja borte fra Kirkens liturgi, og nå viker den lille doxologi (Gloria Patri – ære være Faderen) som ellers legges til salmen i inugangsverset og etter håndtvettingen. Også salmen Judica i trinbønnen faller bort. Bare på de fester som feires i pasjonsuken, leses Gloria Patri og Judica. – Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør, korsene fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korshyldingen på Langfredag, bildene inntil Gloria i messen Påskeaften.

USA TODAY skriver om den tradisjonelle latinske messen

Det er en viss interesse for den tradisjonelle latinske messen (som ble erstattet av dagens vanlige katolske messe på slutten av 60-tallet), men jeg vil vel selv ikke uttrykke denne interessen så tydelig som det kjente nyhetstidskriftet USA TODAY. De skriver:

Fifty years after the traditional Latin Mass was abandoned by the Roman Catholic Church, it is making a comeback.

The Second Vatican Council ruled a half-century ago this month that the Mass could be said in local languages while the priest faced the congregation. The longer Latin Mass involved elaborate choreography, and the priest’s back was toward the pews.

In 2007, Pope Benedict XVI formally allowed the majestic Latin Mass to be more accessible to congregations. Since then, participation has mushroomed. ….

….. «There is a movement among young Catholics to know, discover and preserve their Catholic heritage, and the traditional Latin Mass fits in with that,» said Joseph Kramer, a Rome-based priest and longtime advocate of the Latin Mass. «I think they are drawn to the liturgical richness of the past.»

Though figures on attendance at Latin Masses are not available, there is evidence interest is growing. The International Una Voce Federation, lay groups associated with the Latin Mass, said member organizations are growing in all parts of the world.

«I think people are drawn to the Mass’ beauty and depth and its internal coherence,» said James Bogle, president of the federation.

Les hele artikkelen her.

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 22. februar

Søndag 22. februar kl 08.00 feires den tradisjonelle latinske messen i St Hallvard kirkes kapell.

Det er 1. søndag i fasten som feires, og alle messens tekster og bønner kan leses her.

I epistelen fra 2. Kor. 6, 1-10 på denne søndagen hører vi bl.a.:

Brødre, vi legger dere på hjerte at dere ikke til unytte må ta imot Guds nåde. For han sier: «I den tid som tektes meg, har jeg bønnhørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg.» Se, nå er den høvelige tid, nå er frelsens dag! …

Skroll til toppen