Artikkel: Frifinnelse og forvandling. v/ Oddvar Moi

Egil Grandhagen skriver i Vårt Lands Kirkelige spektrum 6. mai om den luthersk-katolske felleserklæringen om rettferdiggjørelsen. Han er lite glad for erklæringen - og det må han gjerne få være - men han skriver også en del ting om den katolske rettferdigjørelseslæren som jeg ikke kan se er korrekte.

Han kaller stykket sitt "Frifinnelse eller forvandling" og i dette "eller" ser jeg hos ham en grunnleggende misforståelse av katolsk teologi. Han nevner bl.a. følgende fra Tridentinerkonsilets fordømmelse av den lutherske lære: "Hvis noen sier at mennesker blir rettferdiggjort enten alene ved tilregning av Kristi rettferdighet eller alene ved tilgivelse av syndene, ... han være forbannet." Det sentrale ordet her er etter min syn "alene", katolikkene forstod den lutherske lære slik at helliggjørelsen hos dem ikke hadde noe med rettferdiggjørelsen å gjøre, og det kunne de ikke godta.

Grandhagen parafraserer så dette slik at "etter katolsk syn er rettferdiggjørelsen en åndelig helbredelsesprosess ... mens reformasjonen forstod rettferdiggjørelsen slik at Gud erklærer synderen rettferdig på grunnlag av Kristi frelsesverk." Men her tillegger Grandhagen katolikkene en lære de aldri har hatt, nemlig at forvandlingen (helliggjørelsen) alene skulle være det Bibelen kaller frelse. Katolikkenes poeng er tvert imot at både rettferdiggjørelsen (på grunnlag av Jesu offer) og helliggjørelsen (i den Hellige Ånds kraft) hører med til frelsen.

Grandhagen har helt rett i at katolikker og lutheranere ser litt forskjellig på forholdet mellom rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen - slik det her også er forskjeller mellom lutheranere og metodister - men når han så skal definere den katolske rettferdiggjørelseslære, blir det helt feil. Jeg skal ta med noen sitater som viser hans misforståelse helt tydelig.

Først fra uttalelsen om rettferdiggjørelsen fra Den katolsk-lutherske samtalegruppen i Norge, fra 1991. Her står det f.eks. om rettferdiggjørelsen i pkt. 23: "Med hensyn til rettferdiggjørelsen kan dette presiseres slik Paulus gjorde det: Vi blir erklært rettferdige "på grunn av forløsningen i Jesus Kristus", "ufortjent av hans nåde", "uten lovgjerninger"" (Rom 3,24-28). Rettferdiggjørelsens grunnlag er eksklusivt Jesu død og oppstandelse. Mennesket selv verken kan eller skal føye noe til. Kristi verk er fullstendig og fullkomment. Alt vi trenger til frelse, er gitt oss i Kristus. Igjen vil vi i fellesskap understreke dette. Dette er det felles grunnlaget for vår tro."

Så langt er tydeligvis katolikker og lutheranere helt enige! Likevel er det mange som ikke har fått det med seg, og siden dette har blitt sagt og skrevet veldig mange ganger, må man undre seg over hvorfor de ikke klarer å tro det. For sikkerhets skyld skal jeg også ta med flere sitater fra den katolske (verdens)katekismen fra 1994, for å vise at dette ikke bare er norske synspunkter.

Art. 1992: "Rettferdiggjørelse ble oss fortjent ved Kristi lidelse som bar seg selv frem på korset som et levende, hellig og Gud velbehagelig offer. Hans blod ble et redskap for alle menneskers synd. Rettferdiggjørelsen meddeles i dåpen, troens sakrament. Den likedanner oss med Guds rettferd som gjør oss rettferdige i vårt indre ved sin miskunns kraft. Dens mål er Guds og Kristi herlighet og det evige livs gave."

Art. 1996: "Vår rettferdiggjørelse kommer fra Guds nåde. Nåden er den velvilje, den uforskyldte hjelp som Gud gir oss til å besvare Hans kall: bli Hans barn, få barnekår hos Ham, ha del i den guddommelige natur, i det evige liv." Art. 1998: "Dette kallet til evig liv er overnaturlig. Det avhenger helt og fullt av Guds uforskyldte inngripen, for bare Han kan åpenbare seg og gi seg selv. Det overgår alt hva mennesket, og alle andre skapninger, kan fatte og ville." Art. 1999: "Kristi nåde er den uforskyldte gave Gud skjenker oss, i sitt liv som av den Hellige Ånd inngis i vår sjel for å helbrede den fra synd og for å hellige den .."

Katolikker og lutheranere er utvilsomt uenige om mange ting , men gjennom de siste års samtaler har blitt mer og mer tydelig at man likevel er enige om enda mye mer. Jeg syns nettopp derfor det er trist å se at en sentral kristen leder i Norge som Grandhagen ikke vet dette, eller av en eller annen grunn ikke klarer å tro det .