|
Tekster for 20. søndag i
det alminnelige kirkeår - År A
Første lesning Jesaja 56, 1.6-7
Så sier Herren: Hold lov og rett og gjør det som rett
er! For min frelse er nær, den kommer, og min rettferdighet
skal åpenbares. Og de fremmede som har sluttet seg til Herren,
som vil tjene Herren og elske hans navn og være hans tjenere,
alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, men holder fast
ved min pakt, dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem
glede seg i mitt hus der de kan be. Deres brennoffer og slaktoffer
skal bli mottatt vel på mitt alter. For mitt hus skal kalles
et bønnens hus for alle folk. Slik lyder Herrens ord.
Salme 67 (66)
Omkved: Lovsyng Herren alle folk!
Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn
lyse over oss.
Dine veier skal kjennes på jorden, din frelse blant folkene.
Måtte folkene juble og synge, for du dømmer jorden
med rettferd.
Du dømmer folkene med rettsinn, du styrer alle jordens folk.
Måtte folkene takke deg, Gud, alle folkeslag love deg.
Gud velsigne oss, all jorden frykte ham.
Annen lesning Romerbrevet 11, 13-15.29-32
Brødre, jeg sier dere dette, hedningefødte: Jeg er hedningenes
apostel, og jeg holder mitt embede høyt i ære, - men
da også i håpet om å vekke mine egne blodsbrødres
skinnsyke, og derved frelse noen av dem. For har allerede deres forkastelse
betydd verdens forsoning, hva vil det da ikke bety når Gud mottar
dem på ny? Det må bli en oppstandelse fra de døde!
For Guds gaver og Guds kall tas ikke tilbake. Tidligere var dere opprørske
mot Gud, men har nå funnet miskunn, takket være de andres
opprør. Og på samme måte har nå også
jødene gjort opprør, på grunn av den miskunn som
Gud har vist dere, men bare for at også de selv skal bli gjenstand
for hans miskunn. For om Gud har sperret alle inne i opprøret,
var det for å slutte alle inn i sin miskunn. Slik lyder Herrens
ord.
Allelujavers
Alleluja. Jesus forkynte det glade budskap om Riket
og helbredet alle slags sykdommer blant folk. Alleluja.
Evangelium Matteus 15, 21-28
På den tid drog Jesus ned mot landet omkring Tyros og Sidon.
Da var det en kananeerkvinne der fra egnen, som nærmet seg og
ropte: "Herre, du Davids sønn, ha miskunn med meg! Min
datter er så ille plaget av demoner!" Men han svarte henne
ikke med et ord. Da gikk disiplene til ham og bad: "Bli ferdig
med henne, for hun fortsetter å rope etter oss!" Men Jesus
svarte: "Jeg er ikke sendt til andre enn Israels bortkomne får."
Da kom hun og kastet seg ned for ham, og gjentok: "Herre, hjelp
meg." Han svarte: "Det er ikke rett å ta maten fra
barna og kaste den for hvalpene." "Ja, men herre,"
sa hun da, "selv hvalpene får spise de smulene som faller
fra deres herres bord." Da svarte Jesus henne: "Kvinne,
din tro er stor. Det skal bli som du vil." Og datteren ble frisk
i samme stund. Slik lyder Herrens ord.
|