Preken i St. Svithun katolske menighet i Stavanger
Kristi kongefest, år B -
Søndag 26. november 2006
Fellesmesse for hele menigheten i Stavanger domkirke

f. Oddvar Moi


Vi hørte i dagens evangelium at Jesus sa: "Jeg er konge. Men mitt rike er ikke av denne verden." han sa også: "For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst."

Den festen vi feirer i dag, Kristi Kongefest, er en ganske ny fest i Kirken. Den ble innført i 1925 av Pius XI som et motstykke til samtidig sekularisering og som en protest mot statenes allmakt. Det fins flere andre dager i kirkeåret som understreker at Kristus er konge - Epifani og Kristi Himmelfart, og ikke minst påsken selv - men for Pius XI handlet denne festen ikke så om Kristi frelseshistoriske kongedømme, men mer om den sosiale og statspolitiske verdi av Kristi Konge-ideen: Folkene kan ikke finne fred i seg selv og mellom hverandre, hvis de ikke også underordner seg Kristus.

Paul VI flyttet så i 1970 festen til den datoen vi feirer den i dag, til siste søndag i kirkeåret, og flyttet også fokus for dagen litt: Fra at Kirken skulle ha en slags sosial kontroll over menneskenes liv (som er en tanke man har forlatt i vår tid), til å oppfordre mennesker til fritt å underordne seg Kristi kongevelde.

Hva betyr det så konkret for oss at Kristus skal være konge i vårt liv? Det er et svært aktuelt spørsmål, siden det er Kristus som er den øverste autoritet for alle oss kristne, fordi vi ofte (eller i alle fall noen ganger) ikke klarer å gi ham denne plassen i praksis, og fordi det kan være uklart for oss hva det helt konkret skal bety at Kristus bestemmer prioriteringene i vårt liv.

Jeg vil gjerne i dagens preken ganske kort peke på tre områder der vi oppfordres til å la Kristus være konge i vårt liv:

1)
Hvilken plass skal Kirken / menigheten og dens fellesskap ha for oss katolikker?

Dette er selvsagt et spørsmål Kirken har arbeidet med i hele sin historie, og det fins utallige svar på spørsmålet, noen korte og noen lange. Kanskje kunne man sagt hele katekismen, eller de viktigste ting i katekismen, eller man kunne sagt at det er å holde De ti bud og regelmessig motta av sakramentene.

La meg likevel bare nevne noe av det som kalles Kirkens bud, at:
- vi skal delta i messen hver søndag og andre obligatoriske høytidsdager
...- vi skal motta kommunion regelmessig og skrifte til en prest når vi har gjort alvorlige synder
...- vi skal bidra så mye vi kan til Menighetens beste, både økonomisk og praktisk

2)
Hvordan skal vi leve i vår familie og blant våre venner?

Her dreier det seg om flere viktige ting, som: At når man begynner å bli voksen skal man velge seg en ektemake på en god og fornuftig måte, og å vente med å dele seng og leilighet til man er gift. Det dreier seg også om at man i ekteskapet skal motta barn som Gud gir i kjærlighet, og oppdra dem i Kirkens tro og liv. Og for alle mennesker, både enslige og gifte, er det viktig å finne en naturlig plass til å dele sitt liv, gleder og bekymringer, sin tro og sine moralnormer, også med mennesker utenfor sin egen familie, både venner, kollegaer på jobb, naboer og andre.

3)
Hvordan skal vi vurdere samfunnsmessige/ politiske spørsmål som kristne?

Når vi skal vurdere samfunnsmessige spørsmål, er det klart at noen av disse er mindre fastlåste, og kanskje ikke har et kristent svar. At vi skal gjøre vårt beste for at alle mennesker i vårt land og i hele verden får det så godt som mulig, er helt opplagt. Men når man skal vurdere hvilken økonomisk modell som i praksis fungerer best, så kan svarene bli ganske forskjellige.

I andre samfunnsmessige spørsmål, derimot, har Kirken svært tydelige svar. Jeg tenker her f.eks. på abort, der det ikke er vanskelig å vite hva katolikker skal stå for. På dette punktet, og på andre områder der viktige moralske prinsipper brytes, må alle katolikker kunne vise tydelig - både i ord og gjerning - hva Kristi vilje er for alle mennesker.

Til slutt
gir Jesus Kristus og også et tydelig tegn, et klart eksempel, på hvordan vi skal leve som mennesker og som kristne, hva slags holding og innstilling vi skal ha til alle mennesker vi møter.

Kristus var ikke en konge som først og fremst hersket over andre; han var tvert imot en lidende konge, en konge som ga seg selv for sine venner. Det perspektivet skal også vi ha på vårt liv; å leve for andre, å tjene heller enn å bli tjent av andre. Og selv om vi som katolikker har klare svar på hva som er rett og galt, så skal vi alltid prøve å fremføre våre synspunkter med kjærlighet, omsorg og forståelse for andre.

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.