Min avskjedsmesse i St. Paul menighet i Bergen.
I dag er det akkurat 12 år siden jeg var her i
St. Paul kirke for aller første gang – og det er nå
min siste søndag her. Vi var for 12 år siden i ferd med
å flytte til Bergen; min kone begynte akkurat da på Kunst
og Håndverkskolen og jeg flyttet hit for godt noen måneder
senere, etter at jeg noen måneder før hadde avsluttet
min tjeneste som prest i den lutherske kirke.
Jeg husker denne messen spesielt godt, faktisk, pga
dagens andre lesning fra Efeserbrevet: “Underordne dere under
hverandre i ærefrykt for Kristus! De gifte kvinner skal underordne
seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens
hode … etc. ... ” En vanskelig tekst å snakke om i
vår tid, ikke særlig populær kan man trygt si. Presten
min første gang i St Paul snakket meget “rundt” om
denne teksten, for å ikke støte noen, vil jeg tro.
Selv skal jeg faktisk ikke nevne teksten i det hele
tatt. Ikke fordi jeg er redd for å støte noen, og det
er faktisk en veldig interessant tekst. Men jeg tar den ikke opp fordi
den ikke snakker om søndagens tema, slik det ofte er tilfelle
med søndagens andre lesning – denne som fortløpende
går gjennom et av de nytestlamentlige brevene uten tanke for
temaene til de andre tekstene den dagen.
Dagens tema er faktisk veldig tydelig, og første
lesning og evangeliet uttrykker det ganske likt: Det er ikke lett
å være en troende, det er ikke sikkert at mange her vil
klare det. Hva med deg: Klarer du å ta til deg denne læren,
klarer du å holde fast ved troen?
For å forstå bakgrunnen for dagens tema,
er det viktig å legge merke til at det i dag er femte søndag
på rad at vi leser evangeliet fra samme kapittel i Bibelen;
det sjette kapittel i Johannesevangeliet. Vi har riktig nok ikke hørt
alle disse tekstene i år, siden vi flere søndager har
feiret andre fester.
Dette kapittelet hos Johannes er svært kjent,
og det handler først og fremst om nattverden. Johannes har
med svært lite av det som skjedde Skjærtorsdags kveld,
i motsetning til de andre evangeliene, faktisk er det eneste han har
med her fotvaskingen. Men i dette sentrale kapittel seks i evangeliet
sitt legger han frem sin nattverdteologi.
Kapittelet begynner med fortellingen om brødunderet.
Dette, eller disse, brødunderne nevnes også i de andre
evangeliene, og underet viser både at Kristus har makt til å
gjøre under, og at han her gjør et under for å
hjelpe sultne mennesker – dernest viser han også at menneskene
lever av mer enn bare brød.
I neste del av teksten leser vi at store menneskemengder
følger etter Jesus fordi de har sett underet. Jesus er nokså
kritisk til deres reaksjon, fordi – som han sier – de er
opptatt av ham bare fordi de har fått mat i magen. Vi hører
her om det behovet vi mennesker har for ikke bare vanlig brød,
men også livets brød, som Kristus kan gi. Dette tekstavsnittet
slutter med at Jesus sier: “Jeg er livets brød. Den som
kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal
aldri tørste.”
Deretter blir det mer og mer spenninger og kontroverser
i teksten: Noen mennesker begynte å kritisere Jesus, og vi kan
godt tenke oss denne kritikken fremført også i vår
tid: “Hvem er du Jesus, som sier så store ting om deg selv.
Vi kjenner deg, du er ikke noe mer enn oss andre!” Eller noen
sa: “Hvordan kan du si at vi skal spise din kropp og drikke ditt
blod. Dette er jo meningsløst, umulig og uhyrlig!”
Kritikken som kom frem den gangen lyder også i
vår tid, på nesten samme måte. Men faktisk er dette
et av kjernepunktene i katolsk tro, som mennesker uten tro ikke kan
forstå, og som også noen protestantisk kirker fornekter
– ikke Den norske kirke, som tror som oss katolikker at vi virkelig
mottar Kristi legeme og tro i kommunionen. Og Jesus har ikke noe sans
for denne kritikken; har slår rett og slett fast at den som
ikke spiser ham ikke har liv i ham. Men “den som spiser av dette
brød, skal leve til evig tid.”
I dag har vi hørt avslutningen av dette store
kapittelet hos Johannes, som faktisk – ganske sjokkerende –
konkluderer med at mange av Jesu etterfølgere vender seg bort
fra ham, de forlater ham for godt. Også i vår tid vender
mange mennesker seg bort fra den trossannhet som sier 1) at bare Jesus
Kristus kan gi frelse – som har vært vanlig lære
i alle kirker, men som nå bestrides av mange, og som vatikanet
måtte bekrefte at Kirken står for i dokumentet Dominus
Iesus fra år 2000 – og 2) at det er når vi mottar
hans legeme og blod i den hellige kommunion at vi får del i
dette livet – som alltid har vært katolsk tro, og som Jesus
understreker så mange ganger i dette kapittelet hos Johannes.
Disse sannhetene møter motstand også i
vår tid, og derfor er det meget passende at dagens evangelium
avslutter slik:
Mange … som hørte dette sa da: “Dette er harde
ord! Hvem kan høre på slikt?” ... Etter dette trakk
mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen
med ham. Da spurte Jesus de tolv: “Vil også dere gå
bort?” Men Simon Peter svarte: “Herre, hvem skal vi gå
til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.”
Det samme tema og den samme konklusjon hører
vi i dagens første lesning fra avslutningen av Josvas bok,
etter at Israelsfolket hadde vandret rundt i ørkenen i 40 år
og endelig hadde kommet inn i Kanaans land:
Josva samlet alle Israels stammer i Sikem … og Josva talte
til hele folket: Har dere imot å tjene Herren, så velg
i dag hvem dere vil tjene … Jeg og min ætt, vi vil tjene
Herren. Da svarte folket: “Det skal aldri skje at vi går
bort fra Herren og dyrker andre guder! ... Også vi vil tjene
Herren; for han er vår Gud.”
Denne samme utfordringen møter vi som er her
i dag; vil vi fortsatt velge å tjene Herren, vil vi velge ham
selv når det blir vanskelig, kanskje skandaløst å
være en kristen, å være katolsk?
La oss når vi svarer positivt på disse spørsmålene
overgi oss selv i Herrens hender, det er Han som gir oss den styrken
vi trenger både i liv og i død. Og nettopp til oss sier
Jesus disse ordene: “Den som spiser mitt legeme og drikker mitt
blod, blir i meg og jeg i ham.” Og: “Den som spiser dette
brød, skal leve i all evighet.”
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds
navn.