Første lesning 5 Mosebok 5, 12-15
Så sier Herren: «Du skal gi akt på hviledagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, hverken du eller din sønn eller din datter, hverken din trell eller din trellkvinne, hverken oksen eller eselet eller noe annet av dine dyr, eller innflytteren i dine byer. Trellen og trellkvinnen skal få hvile, de som du. Husk at du selv var trell i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.» Slik lyder Herrens ord.

Salme 81 (80) Omkved: Juble av glede for Gud, vår hjelper.

Stem i en sang, la tamburinen lyde, den liflige harpe og sitar.
Støt i basunen for den nye måned, på nymånedagen, vår fest.

For det er en lov for Israel, et bud fra Jakobs Gud,
et vitnesbyrd gitt til Josef dengang han drog ut fra Egyptens land.

En røst jeg ikke kjenner, sier: Jeg har løftet byrden fra hans skulder,
befridd hans hender fra åket. Da du var i trelldom, ropte du til meg, og jeg har fridd deg ut.

Hos deg må det ikke finnes noen annen gud. Du må ikke tilbe en fremmed gud.
Det er jeg, Herren din Gud, som har ført deg ut av Egyptens land.

Annen lesning 2 Korinterbrev 4, 6-11
Brødre, den Gud som bød lyset skinne frem fra mørket, han er det som har latt sitt lys stråle frem i våre hjerter, for at erkjennelsen av Guds herlighet, gjenspeilet i Kristi åsyn, må stå som en lysglans fra oss. Men denne skatt har vi i leirkar, så det skal være klart at denne overveldende kraft er fra Gud, ikke fra oss selv. Så om vi er hardt trengt fra alle kanter, knekket er vi ikke; tvilrådige kan vi være, men ikke uten utvei; forfulgt, men dog aldri latt i stikken; slått til jorden, men aldri slått ut! Hvor vi så ferdes, får vårt legeme del i Jesu egen død – slik at det gjennom dette legeme også må bli åpenbart at han lever. Slik lyder Herrens ord.

Allelujavers
Alleluja. Herre, ditt ord er sannhet. Hellige oss gjennom sannheten. Alleluja.

Evangelium Markus 2, 23 – 3, 6; kortere form: 2, 23-28
En sabbat falt det seg slik at Jesus la veien over kornmarkene, og disiplene begynte å plukke aks mens de gikk. Fariseerne sa til ham: «Se hva de gjør! Slik er ikke tillatt på sabbaten!» Han svarer: «Har dere aldri lest om hva David gjorde da han var i nød og sultet, han og folkene hans – hvordan han gikk inn i Guds hus (det var på den tid Abjatar var yppersteprest) og spiste av skuebrødene – de som bare prestene har lov til å spise – og lot sitt følge gjøre det samme?» Og så la han til: «Sabbaten er til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»

[ Så gikk han atter inn i en synagoge. Der var det en mann som hadde en vissen hånd. Og de holdt øye med ham for å se om han ville helbrede ham på sabbaten, så de kunne få i stand en anklage mot ham. Da sier Jesus til ham med den visne hånden: «Kom frem hit.» Og så spør han dem: «Hva er tillatt på en sabbat? Å gjøre vel, eller å volde skade? Å frelse liv, eller å drepe?» Men de tidde. Da så han seg om iblant dem, harm og sorgfull over deres forherdede hjerter, og sa til mannen: «Rekk hånden ut!» Mannen så gjorde, og hånden ble god igjen. Men fariseerne gikk ut, og begynte straks å rådslå med herodianerne om hvordan de skulle få ryddet ham av veien. ] Slik lyder Herrens ord.