|
Tekster for 12. søndag
i det alminnelige kirkeår - År B
Første lesning Job 38,1,8-11
Da svarte Herren Job ut av stormen: "Hvem stengte for havet med
porter, da det brøt skummende fram fra dypet, den gang jeg
kledde det med skyer og svøpte det i tett skodde, den gang
jeg satte en grense for det og stengte med bom og dører? Hit
kommer du, sa jeg, ikke lenger, her skal dine brautende bølger
stanse." Slik lyder Herrens ord.
Salme 107 (106)
Omkved: Lovpris Herren for han er god, evig er hans kjærlighet!
Noen drog ut på havet med skip,
drev handel på store hav.
De fikk se Herrens gjerninger,
hans underverk ute på dypet.
Han bød, og det blåste opp til uvær,
havets bølger gikk høye.
De steg mot himmelen,
sank i dypet, så folk mistet motet i nøden.
Da ropte de i sin nød til Herren,
og han førte dem ut av trengslene.
Han fikk stormen til å stilne,
havets bølger falt til ro.
Glade ble de da det stilnet;
han førte dem til den havn de ønsket.
De skal takke Herren for hans miskunn,
at han gjør under for menneskene. H.
Annen lesning 2 Kor 5,14-17
For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død
for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle,
for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham
som døde og stod opp for dem. Så kjenner vi ikke lenger
noen bare slik mennesker gjør. Og har vi kjent Kristus slik,
gjør vi det ikke lenger. Derfor, hvis noen er i Kristus, er
han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.
Slik lyder Herrens ord.
Allelujavers
Alleluja. En stor profet er oppstått blant oss - Gud har gjestet
sitt folk. Alleluja.
Evangelium Mark 4,35-41
En dag, da det led mot kveld, sa Jesus til disiplene: "La oss
sette over til andre siden av sjøen." De lot folket bli
igjen, og tok ham med seg i båten som han satt i. Også
andre båter fulgte med. Da kom det en voldsom virvelvind, og
bølgene slo inn i båten, så den holdt på
å fylles. Men han lå og sov på en pute bak i båten.
De vekket ham og sa til ham: "Mester, bryr du deg ikke om at
vi går under?" Da reiste han seg, truet vinden og sa til
sjøen: "Stille! Vær rolig!" Og vinden la seg,
og det ble blikk stille. Da sa han til dem: "Hvorfor er dere
så redde? Har dere ennå ingen tro?" Men de var grepet
av stor frykt og sa til hverandre: "Hvem er han? Både vind
og sjø adlyder ham." Slik lyder Herrens ord.
|