DEN KATOLSKE KIRKES TEKSTREKKE

Første lesning Visd 1,13-15, 2,23-25
For det er ikke Gud som har skapt døden, og han gleder seg ikke over de levendes undergang. Gud skapte alle ting for at de skulle vare ved, de skapende krefter i verden tjener livet, det er ingen dødelig gift i dem. Nei, døden er ikke konge på jorden, for rettferdigheten er udødelig. Men Gud skapte mennesket til udødelighet, til et bilde av sitt eget evige vesen gjorde han det. Men djevelen unte oss ikke dette, og ved ham kom døden inn i verden. De som holder seg til ham, får lære døden å kjenne. Slik lyder Herrens ord.

Salme 30 (29)
Omkved: Jeg opphøyer deg, for du berget meg.

Annen lesning 2 Kor 8,7.9.13-15
Dere har jo overflod på alt, på tro, tale, kunnskap og iver, og på den kjærlighet som dere eier og har fått fra oss. Så må dere også med denne gaven vise deres overflod! Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: For deres skyld ble han fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom. Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det vanskelig, men det skal være likhet. Denne gang er det dere som har overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere, når dere lider nød. Da blir det likhet, slik det står skrevet: Den som fikk mye, hadde ingen overflod, og den som fikk lite, led ingen mangel. Slik lyder Herrens ord.

Allelujavers
Alleluja. Vår Frelser, Kristus Jeus, har brutt dødens makt og latt liv og udødelighet gry for oss gjennom Evangeliet. Alleluja.

Evangelium Mark 5,21-43 (kortere: 5,21-24.35b-43)
Jesus drog igjen med båten over til den andre siden, og der samlet det seg en stor mengde om ham. Han holdt til ved sjøen, og da kom en av synagogeforstanderne, som hette Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for hans føtter og bønnfalt ham: "Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne, så blir hun frisk og får leve." Jesus gikk med ham, fulgt av en stor flokk som trengte seg inn på ham. [ Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde vært behandlet av mange leger og lidd mye, og alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. Hun hadde hørt om Jesus, og nå kom hun gjennom mengden og rørte ved kappen hans bakfra. For hun tenkte: "Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk." Med en gang stanset blødningen, og hun merket at hun var blitt helbredet for plagen. I det samme kjente Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: "Hvem rørte ved klærne mine?" Disiplene sa: "Du ser hvordan folk trenger seg på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg." Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. Kvinnen skalv av frykt, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og falt ned for ham og fortalte ham alt som det var. Da sa han til henne: "Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred; du skal være fri for din plage."] Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?" Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: "Frykt ikke, bare tro!" Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. Da de kom til synagogeforstanderens hus, og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, gikk han inn og sa til dem: "Hvorfor larmer og gråter dere? Barnet er ikke død; hun sover." De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. Så tok han barnet i hånden og sa: "Talita kumi!" Det betyr: "Pike, jeg sier deg: Stå opp!" Straks reiste piken seg opp og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. Men han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og bad dem gi henne noe å spise. Slik lyder Herrens ord.