|
Tekster for 30. søndag
i det alminnelige kirkeår - År B
Første lesning Jeremia 31, 7 - 9
Så sier Herren: Bryt ut i jubel og glede over Jakob, og rop av fryd
over ham som er høvding blant folkene! La lovsangen lyde og si: "Herren
har frelst sitt folk, det som er igjen av Israel." Jeg fører dem tilbake
fra landet i nord, jeg samler dem fra jordens ytterste ende. Blant
dem er det både blinde og halte, ja, svangre og fødende kvinner med;
de vender tilbake i store flokker. Gråtende kommer de, med ydmyk bønn;
jeg leder og fører dem til bekker med rennende vann, på jevn vei,
der de ikke snubler. Jeg viser meg som far for Israel, Efraim er min
førstefødte sønn. Slik lyder Herrens ord.
Salme 126 (125)
Omkved: Herren har gjort store ting mot oss, og vi ble fulle av glede.
Da Herren førte Sions fanger hjem, var vi som drømmende.
Vår munn var full av latter; vår tunge sang av fryd.
Da het det blant folkene: "Store ting har Harren gjort for
dem."
Ja, Herren har gjort store ting for oss, og vi ble fulle av glede.
Herre, la våre fanger strømem tilbake som bekker over
et uttørret land.
De som sår med tårer, skal høste med frydesang.
Gråtende går de avsted for å så sin sæd.
Jublende vender de hjem og bærer fulle nek.
Annen lesning Hebreerbrevet 5, 1 - 6
En øversteprest blir alltid tatt blant mennesker og innsatt for å
gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver
og offer for synder. Han kan vise mildhet mot dem som feiler og farer
vill, fordi han selv har menneskelig svakhet og derfor må bære fram
syndoffer også for seg selv, ikke bare for folket. Ingen tiltar seg
denne verdighet selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron. Således
har heller ikke Kristus tiltatt seg den ære å være øversteprest. Han
fikk den av Gud som sa til ham: Du er min sønn, jeg har født deg i
dag. Likeså sier han på et annet sted: Du skal være prest til evig
tid på Melkisedeks vis. Slik lyder Herrens ord.
Allelujavers
Alleluja. Vår frelser Kristus Jesus har brutt dødens
makt og latt liv og udødelighet gry for oss gjennom evangeliet.
Alleluja.
Evangelium Markus 10, 46 - 52
De kom til Jeriko, og da han drog ut av byen sammen med disiplene
og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han
hette Bartimeus, sønn av Timeus. Da han hørte at det var Jesus fra
Nasaret som kom, satte han i å rope: "Jesus, du Davids sønn, miskunn
deg over meg!" Mange skjente på ham og bad ham tie, men han ropte
bare enda høyere: "Du Davids sønn, miskunn deg over meg!" Da stanset
Jesus og sa: "Be ham komme hit!" De ropte på den blinde og sa til
ham: "Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg." Mannen kastet
kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. "Hva vil du jeg skal gjøre
for deg?" spurte Jesus. Den blinde svarte: "Rabbuni, la meg få synet!"
Da sa Jesus til ham: "Gå du! Din tro har frelst deg." Straks kunne
han se, og han fulgte Jesus på veien. Slik lyder Herrens ord.
|