DEN KATOLSKE KIRKES TEKSTREKKE

Første lesning 2 Mos 24,3-8
Da Moses kom og bar fram for folket alle Herrens bud og alle rettsreglene, svarte de samstemmig: "Alle de bud Herren har gitt oss, vil vi holde." Så skrev Moses opp alle de ord Herren hadde talt. Neste morgen stod han tidlig opp og bygde et alter like ved fjellet og reiste tolv steinstøtter for de tolv Israels-stammene. Siden sendte han ut noen unge israelitter. De bar fram brennoffer og slaktet okser til måltidsoffer for Herren. Moses tok halvparten av blodet og helte det opp i skålene; den andre halvparten stenket han på alteret. Så tok han paktsboken og leste den opp for folket, og de sa: "Vi vil være lydige og gjøre alt det Herren har sagt." Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: "Dette er blodet som hører til den pakten Herren slutter med dere på grunnlag av alle disse ordene." Slik lyder Herrens ord.

Salme 116 (115)
Omkved: Frelsens kalk vil jeg løfte og påkalle Herrens navn.

Annen lesning Hebr 9,11-15
Nå er Kristus kommet som øversteprest for de frelsesgoder som vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke hører denne skapte verden til. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning. Riktignok er det slik at blodet av bukker og okser gjør hellig og ren i det ytre, likeså vann med asken av en kvige, når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. Kristus har jo i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et lyteløst offer for Gud. Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt. Slik lyder Herrens ord.

Allelujavers
Alleluja. Jeg er det levende brød, kommet fra himmelen, sier Herren, og den som spiser av det, skal leve i all evighet. Alleluja.

Evangelium Matt 14,12-16.22-26
På den første dag i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene Jesus: "Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand til påskemåltidet for deg?" Da sendte han to disipler av sted og sa til dem: "Gå inn i byen! Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham, og der han går inn, skal dere si til mannen i huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler? Da skal han vise dere en sal ovenpå med benker og puter, ferdig til måltid. Der skal dere stelle i stand for oss." Disiplene gikk da av sted og kom inn i byen. De fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet. Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: "Ta dette! Dette er mitt legeme." Og han tok en kalk, takket, gav dem, og de drakk alle av den. Og han sa: "Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange. Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny i Guds rike." Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. Slik lyder Herrens ord.