DEN KATOLSKE KIRKES TEKSTREKKE

Første lesning Nehemia 8, 1b-4a.5-6.8-10
De bad Esra, den skriftlærde, hente boken med Moseloven, som Herren hadde gitt Israel. Og presten Esra tok loven fram for menigheten, for menn og kvinner og alle som kunne forstå det de hørte. Det var den første dagen i den sjuende måneden. Han stod på plassen foran Vannporten fra tidlig om morgenen til midt på dagen og leste opp av loven for mennene og kvinnene og alle som kunne forstå det. Og hele folket lyttet oppmerksomt til det som stod i lovboken. Esra, den skriftlærde, stod på en forhøyning av tre som de hadde laget til dette. Esra åpnet bokrullen så hele folket så det; for han stod høyere enn de andre. Med det samme han åpnet den, reiste hele folket seg. Esra lovpriste Herren, den store Gud, og folket løftet hendene og sa: "Amen, amen." Så bøyde de kne og kastet seg ned for Herren med ansiktet mot jorden. De leste opp av Guds lovbok, stykke for stykke, og tolket det som ble lest, så folket skjønte det. Stattholderen Nehemja, presten Esra, den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa da til folkemengden: "Denne dagen er helliget Herren deres Gud. Dere skal ikke sørge og gråte!" For hele folket gråt da de hørte det som stod i loven. Så sa Esra til dem: "Gå nå hjem, spis festkost og drikk søt vin! Send også noe av det til dem som ingen dekker bord for. Denne dagen er jo viet til vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke." Slik lyder Herrens ord.

Salme 19 (18)
Omkved: Herre, det du har sagt oss, er ånd og liv.

Annen lesning 1. Korinterbrev 12,12-30 (kortere form 12, 12-14.27)
Likesom legemet er ett, selv om det har mange lemmer, og alle lemmene danner ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke. Legemet består ikke av ett lem, men av mange. [Om nå foten sier: "Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen", så er den like fullt en del av kroppen. Om øret sier: "Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen", så er det like fullt en del av kroppen. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det. Hvis det hele var ett lem, hvor ble det da av legemet? Men nå er det mange lemmer, men bare ett legeme. Øyet kan ikke si til hånden: "Jeg trenger deg ikke", eller hodet til føttene: "Jeg har ikke bruk for dere". Tvert imot! De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De deler av kroppen som vi synes er mindre ære verd, dem gir vi desto større ære, og de deler vi blyges ved, kler vi med desto større sømmelighet; de andre trenger det ikke. Men nå har Gud føyd sammen legemet og gitt mer ære til det som mangler ære, for at det ikke skal bli splittelse i legemet, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.] Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer. [Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter eller lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger, 30 har alle nådegaven å helbrede? Taler vel alle i tunger, eller tyder alle tungetale?] Slik lyder Herrens ord.

Allelujavers
Alleluja. Herren har sendt meg med gledesbud til de fattige, for å forkynne frihet for de fangne. Alleluja.

Evangelium Lukas 1, 1-4; 4, 14-21
Det er mange som har forsøkt å gi en fremstilling av det som har skjedd blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og Ordets tjenere. Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus, for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i. På den tid drog Jesus tilbake til Galilea, fylt av Åndens kraft. Ryktet om ham spredte seg over hele området. Han lærte folket i synagogene og fikk lovord av alle. Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen som han pleide. Da han reiste seg for å lese av Skriften, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: "I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på." Slik lyder Herrens ord.