|  
          
            
          Tekster for 5. 
          søndag i fasten  - År 
          C
         
           
          Første lesning Jesaja 43,16-21  
            Så sier Herren, han som gjorde vei gjennom sjøen, en sti igjennom 
            det veldige vann, som førte hester og vogner, hær og høvdinger uti. 
            Der ble de liggende og reiste seg aldri, de sloknet som en veke. Tenk 
            ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var! Nå skaper 
            jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, 
            jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen. Markens dyr skal ære 
            meg, både sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ødemarken og lar 
            elver renne i ørkenen, så mitt utvalgte folk kan få drikke. Det folket 
            jeg har dannet meg, skal forkynne min pris. Slik lyder Herrens ord. 
           
          Salme 126  (125)  
            Omkved: Herren har gjort store ting mot oss, og vi ble fulle av glede. 
         
         
          
            Da Herren førte Sions fanger hjem, var vi som drømmende. 
              Vår munn var full av latter, vår tunge sang av fryd. 
            Da het det blant folkene: "Store ting har Herren gjort for 
              dem." 
              Ja, Herren har gjort store ting mot oss, og vi ble fulle av glede. 
            Herre, la våre fanger strømme tilbake som bekker over 
              et uttørret land! 
              De som sår med tårer, skal høste med frydesang. 
            Gråtende går de avsted for å så sin sæd. 
              Jublende vender de hjem og bærer fulle nek. 
           
         
         
          Annen lesning Filipperbrevet 3,8-14 
            Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min 
            Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg 
            ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i ham. Her 
            har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet 
            jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro. Da 
            kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser 
            og blir ham lik idet jeg dør som han - måtte jeg bare nå fram til 
            oppstandelsen fra de døde! Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette 
            eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe 
            det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Brødre, jeg tror ikke 
            om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer 
            det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager 
            fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss 
            til i Kristus Jesus. Slik lyder Herrens ord. 
          Evangelievers  
            Vend om til meg av et helt hjerte - lyder ordet fra Herren - for jeg 
            er nådig og barmhjertig. 
          Evangelium Johannes 8,1-11  
            På den tid gikk Jesus ut til Oljeberget. Tidlig neste morgen 
            kom han til templet igjen. Folkemengden samlet seg om ham, han satte 
            seg ned og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne 
            med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne 
            fram og sa: "Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 
            I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så 
            du?" Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage 
            ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men 
            da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som 
            er uten synd, kan kaste den første steinen på henne." Så bøyde han 
            seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, 
            den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen 
            alene med kvinnen som stod der. Da rettet han seg opp og spurte: "Kvinne, 
            hvor er de? Har ingen fordømt deg?" Hun svarte: "Nei, Herre, ingen." 
            Da sa Jesus: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke 
            mer fra nå av!" Slik lyder Herrens ord. 
         
         |