PREKEN PÅ FESTEN FOR HERRENS FORKLARELSE
ST SVITHUN KATOLSKE KIRKE, STAVANGER
SØNDAG 6. AUGUST 2006


1)
Hvorfor denne spesielle søndagsfeiringen?

Det er sikkert mange som er kommet i kirken denne søndagen og regnet med at det skal være en vanlig ‘grønn’ søndag, men så stiller prestene i hvite klær og dagen heter Festen for Herrens forklarelse! Mange av dere husker nok flere av de spesielle søndagene, som Olsok på eller nær 29. juli (sist søndag) og Marias opptakelse i himmelen, på eller nær 15. august, i år feires den store dagen neste søndag.

Men festen vi feirer i dag er sjeldnere, og feires på en søndag bare når 6. august faller på en søndag, som i år – og sist gang i år 2000. Kirken har et godt utarbeidet system for hvordan ulike dager skal feires; vanlige minnedager faller f.eks. alltid bort hvis de faller på en søndag, mens de store høytidene alltid skal feires, og i vårt bispedømme flyttes flere av disse til nærmeste søndag, for at flest mulig skal delta.

Midt mellom minnedager og høytider har vi så noe som heter fester. Disse faller vanligvis bort hvis de faller på en søndag, f.eks. gjør alle apostelfestene det (men ikke dagen for Peter og Paulus, for det er en viktig høytid). Når det gjelder festene, så er det en type fester som feires selv om de faller på søndag (utenom faste og advent, da kan ingenting overta for søndagsmessen – det skal ikke være lett), og det er fester for Kristus, slik som dagen i dag: Festen for Herrens/Kristi forklarelse på fjellet.

2)
Hvordan forklares så Kristus, hvordan viser han seg?

Alle tre tekstene i dagen smesse taler veldig tydelig om det samme; om Gud Faders og mest om Herren Kristi herlighet:

Fra Daniels bok hørte vi:
I et syn om natten så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammende luer. ... Videre så jeg i mine nattesyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham.

Fra Peter’s andre brev; siden peter var med på forklarelsens fjell, forteller han det han selv opplevde:
Kjæreste venner, det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet: “Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.”

Markus 9:
Der ble Jesu utseende forvandlet for øynene på dem, og hans klær ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.

Matteus og Lukasevangeliet har den samme fortellingen, og Lukas legger her til: Moses og Elia talte med ham om den avslutning hans liv skulle få i Jerusalem. Og de som husker godt, vet kanskje allerede at tekstene om forklarelsen på fjellet brukes hvert år andre søndag i faste. Det er nemlig slik at Kristus viser seg aller tydeligst når han går i døden for oss mennesker, når han viser sin kjærlighet til oss på en slik enestående måte.

Noen vil kanskje innvende mot dette at tekstene i dag heller snakker om hvor lysende og majestetisk han så ut, men det er i praksis ikke noen motsetning mellom de to tingene. Paulus skriver f.eks. i Filipperbrevet (kap.2) at det var nettopp fordi Kristus underordnet så fullstendig, at “Gud har høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn.”

3)
Hvordan er vårt forhold til Kristus?

Som ung mann, og teologistudent, husker jeg at jeg en gang hørte en preken over denne teksten på en studentgudstjeneste i Oslo, som den gangen skuffet meg veldig. Jeg hadde regnet med at presten skulle ta grundig opp alle de viktige begrepene i teksten, bildene som var tatt fra Det gamle testamente, og om hvordan dette ledet oss frem mot Kristi lidelse på korset.

Men presten hoppet nesten helt bukk over alt dette interessante og fokuserte på bare en liten del av evangeliet: Ennå mens han/Peter talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: “Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!” Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, slått av skrekk. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: “Reis dere, og frykt ikke!” Og da de så opp, så de ingen andre enn Jesus. Faktisk var det bare den siste setningen han tok opp i sin preken: Og da de så opp, så de ingen andre enn Jesus. Og ut fra det snakket han om det personlige forholdet til Kristus som alle burde ha.

Men etter hvert har jeg kommet til at presten her hadde et godt poeng, som også skal bli mitt siste punkt i dagens tale: Det personlige forholdet til Kristus er avgjørende viktig for enhver kristen. Det er ikke slik at vi kan ha bare en teoretisk kunnskap om Jesus, og så la det bli med det. Det er ikke slik at vi kan ha et uklart, nesten abstrakt forhold til Kristus, og så synes at det er godt nok. Og det er helt sikkert ikke slik – spesielt ikke for katolikker – at vi kan komme i messen, og si alle ordene som sies, synge sangene, gå frem til kommunion osv. uten at vi virkelig legger vår sjel i denne hellige handlingen, uten at dette griper oss også på et personlig og følelsesmessig plan.

La oss huske fra dagens messefeiring at Kristus kom som den lidende Frelser og som den strålende Konge, og at det er Ham vi helt personlig møter i dagens messe, og det er Han som går sammen med oss hver dag av våre liv.

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.