Gå tilbake
ett steg.

 

DEN KATOLSKE KIRKES TEKSTREKKER

Tanker om tekstene - v/ fader Oddvar Moi

14. søndag i det alminnelige kirkeår.


TEKSTER: Sakarja 9, 9-10; Romerbrevet 8, 9.11-13; Matteus 11, 25-30


Herre - du har skjult disse ting for de kloke og forstandige,
mens du åpenbarte dem for de små. - Matt 11,25

Dagens første lesning gir assosiasjoner til Palmesøndag, siden teksten som siteres Palmesøndag er tatt fra dette kapitlet i profeten Sakarjas bok: "Se din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel."

Grunnen til at temaet for denne søndagen passer med Palmesøndag, er at fokus ligger på det gledesbudskapet som Herren forkynner til alle mennesker. På Palmesøndag var dette glade budskapet sentrert om Jesu person, i dag - som alltid, kan man i stor grad si - er det glade budskapet om frelsen det sentrale i vår søndagsfeiring. Profetene forkynte dette budskapet, i dagens gradualesalme takkes Gud for alle hans nådige gjerninger mot oss mennesker, og i evangeliet forkynnes også budskapet om hjelp og hvile fra alt strev og alle problemer vi mennesker har.

Også evangelieteksten i dag er veldig godt kjent, og som første lesning er den kanskje mest kjent for noe som ikke helt passer inn med dagens hovedtema. Ordene " Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder; hos meg skal dere få hvile." er med rette blitt elsket fordi de på en veldig tydelig måte uttrykker Herrens løfte om å hjelpe oss mennesker i alle problemer, og de har trøstet mange - i forbindelse med ulykker, dødsfall, depresjoner eller andre uoverstigelige problemer.

Når vi ser på dagens tekster samlet, ligger likevel evangelietekstens fokus et annet sted: Dette ligger på det glade budskap, frelsens budskap, som er blitt gitt til oss mennesker. Og enda mer enn det fokuseres det på hvem det er som mottar dette budskapet; det er ikke de " kloke og forstandige", men det er blitt "åpenbart for de små". I Bibelen blir det ofte fokusert på de små i landet; de fromme og gudfryktige, men ubetydelige menneskene, som i praksis var grunnfjellet i Israelsfolkets forhold til Herren.

Jomfru Maria bl.a. vokse opp blant slike "små og ubetydelige" mennesker; små i herskernes øyne, men trofaste mot Herren og store i hans øyne. Hver gang vi ber Marias lovsang (Magnificat) blir vi minnet på denne sammenhengen; at det er de små og ydmyke som mottar Herrens gode gaver:
  "Han støtte herskere ned fra tronen og opphøyet de ringe.
  Sultne mettet han med gode gaver, rikfolk ble sendt tomhendt bort,"

Nå er det ikke først og fremst ytre rikdom og formell makt som er i fokus her, det er heller vårt indre hjerteforhold det dreier seg om. Det er de som ber om hjelp fra Herren, som mottar hjelp. De som ikke ønsker å ha med Gud å gjøre, siden de klarer seg så godt på egen hånd, de får heller ikke noe fra Herren.