KAPITTEL 6: KRISTENDOMMENS SKJEBNETIMETilpasning, tilpasning. Det er utrolig hvordan denne tendensen til å tilpasse seg sprer seg mer og mer. I løpet av de siste 60 år har vårt samfunn gjennomlevd en moralsk katastrofe, men hvordan har vi reagert på det som har skjedd? Dessverre må vi si at de kristne har vært en del av katastrofen. Og enda verre, de kristnes reaksjon på dette nye har i seg selv vært en katastrofe. Hvor kan vi finne en stemme som snakker klart om dagens viktige spørsmål og gir sentrale bibelske og kristne svar på dem? Med tårer må vi si at noe slikt nesten aldri skjer og at store deler av de kristne har blitt forført av de populære strømningene i vår tid. Og enda verre: Vi må regne med at framtiden vil føre til en enda større katastrofe dersom de kristne ikke tar et standpunkt for kristen sannhet og moral og appliserer det på hele livet. For de konservative kristnes tilpasning til verden i vår tid betyr at den siste barrieren mot at samfunnet vårt skal gå i oppløsning fjernes. Når denne barrieren forsvinner vil vi få sosialt kaos og deretter en eller annen form av et totalitært styre som vil prøve å gjenopprette orden igjen. VERDSLIGHET Det spiller liten rolle om vi ser på denne kommende katastrofen som Guds dom (som den virkelig er) eller som uunngåelige konsekvenser av sosialt kaos. Dersom ikke de kristne forandrer seg og slutter å tilpasse seg denne verden kommer katastrofen helt sikkert til å komme. Men hvis konservative kristne skal kunne reagere og gå imot denne utviklingen, vil det gå ut over den kristne samstemmigheten som er så viktig for mange. Likevel må noen være modige nok til å dra en linje og gå imot det som er galt. Det må gjøres i kjærlighet, men klart og tydelig og i full offentlighet. I stedet for å lytte til de ulike nye formene tidsånden tar der den ruller stadig videre på sin selvutstukne kurs, må vi lytte til hva Bibelen sier. Den gir oss sann frihet innen visse rammer og et liv som møter våre dypeste behov. Den gir oss ikke bare moralske absolutter, men også sannhet med hensyn til alle andre aspekter ved livet. Den neste setningen her er avgjørende: Å tilpasse seg verden rundt oss i vår tid er den verste form av verdslighet som tenkes kan, i ordets rette betydning. Og dessverre må vi si at det stort sett er dette mange kristne har gjort. Jeg sier dette med tårer, for vi må aldri gi opp å håpe og be. Vi vet at mange av dem vi er mest uenige med når det gjelder forholdet til verden er brødre og søstre i Kristus. Dessverre har så altfor mange av dem blitt svært grunnleggende og alvorlig angrepet av verdslighet. (1) KONFRONTASJON Alt jeg har sagt i min bok The Mark of the Christian og i de foregående kapitlene av denne boken må stå fast. (2) Vi må gi en praktisk demonstrasjon av hva kjærlighet er midt i alle vanskelighetene. Men på samme tid insisterer både Guds ord og Kristi menighet på at sannheten krever konfrontasjon. Og vi snakker ikke om mindre viktige forskjeller her. Det fins nok av viktige og reelle forskjeller blant de kristne og å prøve å dekke over dem er verken trofasthet mot sannheten eller mot kjærligheten. Det fins tre ulike standpunkter vi kan ta her: 1) Ukjærlig konfrontasjon, 2) ingen konfrontasjon og 3) konfrontasjon i kjærlighet. Bare det siste av disse er bibelsk. Og i denne kampen må vi ha en prioriteringsliste. Mange ting kan være viktige, men alle disse trenger ikke konfronteres på samme tid og, sted. Skillelinjen er at vi ikke tilpasser oss tidsånden i dens vektlegging på uinnskrenket frihet for det enkelte individ og at vi er lydige mot Guds ord. Dette siste betyr å være lydig mot Bibelens ufeilbarlige autoritet når det gjelder så vel dagens avgjørende sosiale spørsmål som kristne læresetninger. De kristnes svikt når det gjelder å ta et klart standpunkt når det gjelder vår tids viktige spørsmål kan bare sees på som en svikt i å leve under Guds ords autoritet på alle livets områder. Det er rett at kjærligheten må balansere vår streben etter hellighet og renhet. Men det betyr ikke at vi skal gå på kompromiss med vår tro og skritt for skritt tilpasse oss verdens standpunkter. Og vi skal ikke late som om alle kristne er enige. De er allerede svært splittet og står på hver sin side av vannskillet; og disse ulike gruppene vil fjerne seg videre fra hverandre og vil ende opp milevis atskilt. Dersom sannheten virkelig er sannhet, så står den i motsetning til ikke?sannhet. Dette må vi praktisere både i lære og i praktisk handling og dra en linje mellom rett og galt. ORDBRUK SOM VÅPEN Vi er nå tilbake der vi startet denne boken, nemlig til å snakke om hvordan en bruker navn. Jeg vred meg alltid ukomfortabelt tidligere når jeg ble kalt en "fundamentalist", pga. de negative assosiasjonene som var knyttet til det ordet. Men nå virker det som at så snart en tar et standpunkt og går imot det som er ubibelsk (i stedet for å tilpasse seg verdens syn), så blir en automatisk kalt "fundamentalist". Det var på den måten Kenneth Woodward brukte ordet om meg i Newsweek; som et negativt stempel. Og det er ennå tristere når andre bibeltroende kristne som er brødre og søstre i Kristus blir lurt av en slik ordbruk. (3) La oss også se på et annet begrep; "Det nye høyre". Det fins en ekstrem høyrefløy som en må passe seg for, men begrepet "Det nye høyre" blir ofte også brukt for å ødelegge menneskers gode navn og rykte. Når en undersøker hvordan ordet blir brukt, er det ofte ikke definert i det hele tatt, men brukt om alle som vil gå imot det som folk flest i vår tid mener. Men dersom det er i orden å snakke om "Det nye høyre" eller den nye "religiøse høyrefløyen", da må en også kunne snakke om den "religiøse venstrefløyen" - og med det begrepet vise til de kristne som tilpasser seg alt som er moderne og populært i vår tid. Selv har jeg aldri brukt dette begrepet, fordi jeg misliker å angripe mennesker ved hjelp av skjellsord i stedet for å presentere fakta og være saklig. Men dersom jeg hadde brukt "venstrefløyen" til å stemple den gruppe mennesker jeg snakker om, så hadde det ikke vært urettferdig. Jeg vil gjenta her at vi må ha et balansert syn. Vårt land har aldri vært fullt og helt kristent, men det hadde en forskjellig forståelse av verden enn den som vokste fram fra den franske og den russiske revolusjon. Og opp til en tid mange som leser denne boken kan huske, var dette landet svært forskjellig fra hva det er i dag, fordi en kristen tankegang og virkelighetsforståelse hadde mye større betydning den gang. En annen ting jeg har lagt vekt på er også viktig: Det å være konservativ er ikke bedre i seg selv enn å være ikke?konservativ. Konservativ humanisme er ikke bedre enn liberal humanisme, et venstredominert totalitært styre er ikke bedre enn et høyredominert. Det som er galt er alltid galt, uansett hva en kaller det. Begrepet "Det nye høyre" slik det ofte blir brukt i dag - også av kristne - ser ut til å bety alle som er villige til å ta et standpunkt (også et balansert og kjærlig standpunkt) til de tingene jeg har nevnt i dette kapitlet, i stedet for å automatisk tilpasse seg det som er populært. Dersom dette er sant, så må vi ikke holde oss unna disse viktige tingene bare fordi noen bruker stygge ord om oss, spesielt når disse ordene egentlig har en helt annen betydning. En hver person med litt innsikt må forstå at mennesker kan få slike ord til å bety hva som helst. Og så får en håpe at våre brødre og søstre i Kristus, som skulle vite bedre, ikke vil bruke slike ord uten å først ha definert og analysert dem. Dette gjelder både om vi vil bruke noen av disse begrepene om oss selv eller ikke. Vi skal stå imot det som er galt uansett hva det blir kalt og ikke være redde for å ta en konfrontasjon om det er nødvendig. FØRSTE MAI Mot slutten av dette kapitlet vil jeg stille alle som leser denne boken et spørsmål. Dersom de kristne, og spesielt de kristne lederne, i USA og Vest-Europa hadde vært i Polen de siste årene i stedet for her, ville de ha vært en del av opposisjonen eller ville de ha tilpasset seg "realitetene"? Ville de ha gått i ulovlige tog første mai og utsatt seg for stor fare, eller ville de ha levd slik styresmaktene krever? De polske styresmaktene er svært gode til å bruke skadelige ord som våpen, ord som "pøbler" eller "ekstremister". De vet hva slags ord de skal bruke for å få folk til å tie. Jeg er ikke så sikker på hvilken side mange kristne i våre land ville ha stilt seg på når en ser på i hvor stor grad de tilpasser seg her hjemme. Her som det ikke er verken kuler, vannkanoner eller tåregass og svært sjelden fengselsstraffer. For meg er det klart at kristne ledere - og alle kristne - har et spesielt ansvar til å ikke være med på denne "olabukse-mentaliteten" der en ikke merker at anstrengelsene til å være "in" ofte fører til at en lever på samme måten som dem som fornekter Guds eksistens og hellighet. Tilpasning fører til videre tilpasning, som igjen fører til tilpasning ....
FOTNOTER TIL KAPITTEL 6 1) Selv om jeg ikke er enig med Richard Quebedeaux i hans teologiske syn, så er de sosiologiske konklusjonene han kommer med i sin viktige bok The Worldly Evangelicals (San Fransisco: Harper and Row, 1978) helt korrekte. Nemlig at mange kristne ledere har blitt svært verdslige, i ordets rette betydning. 2) Se Francis A. Schaeffer, The Mark of the Christian (Downers Grove, Ill.: InterVarsity, 1970), i The Complete works, Bind IV, s 183-205. 3) Legg merke til f.eks. kommentarene til Gill Davis i "Christians for Socialism", som ble trykket i The Other Side: "Jeg er bekymret over disse smiskete predikantene. I dette landet kommer ofte den skjulte støtten til fascismen fra høyrerettede fundamentalister." Kommentert i Lloyd Billingsley, "First Church of Christ Socialist," National Review, 28. oktober 1983, s 1339. |
