Evaluering av mine økumeniske studier i Roma - 2006

Oddvar Moi, mai/juni 2006

Mine studier på Angelicum er nesten over og jeg har satt meg fore å skrive en liten evaluering av det jeg har vært med på. Min konklusjon blir dessverre ikke så veldig positiv, delvis er det det rent akademiske jeg ikke er fornøyd med, men enda alvorligere er holdningene som jeg i stor grad har møtt blant lærerne og en del av mine medstudenter.

Det som har overrasket meg en del er den kritikken (av Den katolske kirke og pavedømmet) som har gjennomsyret en hel del av undervisningen. Det har blitt understreket utallige ganger hvor enerådig, monarkisk, nesten diktatorisk paven har vært de siste flere hundre år, og det har samtidig blitt sagt hvor mye vi katolikker kan lære av andre. Det er viktig å lære av andre, men jeg føler det vel noe underlig som katolikk å møte andre kirkesamfunn fra en slik underlegen posisjon, eller er det konvertitten i meg som her har feil magefølelse? (Jeg mener nok egentlig at denne kritiske forståelsen er helt feil.)

Ved starten av semesteret i februar regnet jeg opp kursene jeg skulle ta på PONTIFICA UNIVERSITA S. TOMMASO (Angelicum) på denne siden i min blog.

Her vil jeg ta for meg hvert kurs og gi det en evaluering, og deretter vil jeg gir en liten generell (akademisk) vurdering av undervisningen. Kursene er som i oversikten i februar organisert etter ukedagene. Til orientering har jeg dette ene semesteret vært en del av et to års langt lisensiatkurs i økumenikk (en lisensiatgrad er litt mer enn et gammelt norsk hovedfag), og noen av mine medstudenter tar sin avsluttende eksamen i disse dager, mens andre er kommet halvveis.

Mandag
The Holy Spirit. Conflict and Controversy: An Ecumenical Perspective.

Dette kurset syns jeg har vært svakt fordi det nokså uklart fokuserer på økumeniske spørsmål, og også akademisk bare nevner noen fragmenter fra teologihistorien, uten å forsøke å binde dem sammen.

Læreren har tatt opp enkelte tider/teologer gjennom kirkehistorien som har behandlet Den hellige Ånd på en interessant måte. Men det har altså ikke vært gjort noe forsøk på å binde disse ulike elementene, og kurset bærer preg av å være ganske gammelt (artiklene vi skulle lese til kurset var alle fra ca 1980!).

Tirsdag
Reception and Non-Reception in the Life of the Church.

Læreren i dette faget har hatt en veldig klar forståelse av hvordan Kirken bør motta avgjørelser i nye spørsmål (ved at alle verdens biskoper på en måte får anledning til å vurdere dem) og dette har han noe overtydelig prøvd å lære oss studenter. Kirken de første tusen år var konsiliær (samarbeidende) i sin måte å utvikle læresetninger og drive disiplin, sier han, mens de neste tusen årene har den vært monarkisk (styrt av én person; paven).

Dette er en forståelse som jeg i liten grad deler, og som Joseph Ratzinger/pave Benedikt klart har argumentert imot, bl.a. i en bok han ga ut i 1986: Church, Ecumenism & Politics.

(Jeg holder fortsatt på å lese denne boken av Ratzinger, og vil legge til noen stoff på dette punktet etter hvert.)

Tirsdag
History of Spirituality.

Læreren her (den eneste dominikaneren jeg har hatt) har til en viss grad gjort dette kurset interessant og nyttig, men flere ganger syns jeg han har vært altfor lite akademisk krevende i sin undervisning. De siste gangene syns jeg nok forelesningene har tatt seg opp en god del, f.eks. nest siste uke da spiritualiteten til Ignatius av Loyola og Katarina av Siena ble drøftet - og også delvis ble sammenlignet.

Dette er for øvrig den eneste forelesningen med mange studenter i salen, ca 75 (de økumeniske kursene har bare hatt fra 8 til 14 studenter); noen nokså ferske studenter og noen som tar en lisensiatgrad i Spirituality.

Onsdag
Seminar - Church Authority in Ecumenical Dialogue.

Her har vi same lærer som i tirsdagstimene i "Reception" og også dette seminaret har hatt same slagside (og stort sett samme temaer har blitt tatt opp). Likevel har det vært annerledes siden det er studentene som hver uke har presentert sitt stoff. Noen ganger har vi hatt interessante presentasjoner, men ofte nokså middelmådig; det har i alle fall vært variert.

Det var til dette seminaret jeg skrev min oppgave " The Question of the Petrine Office in Catholic - Lutheran Dialogues." som kan leses her.

Mandag/tirsdag/onsdag i mars
Presuppositions, Concepts, and Methods of Ecumenical Dialogue.

This course focuses mainly, but not exclusively, on the Lutheran-Roman Catholic Dialogue (justification, communion of saints, the papacy, and primacy).

De fire ukene dette intensivkurset varte, syns jeg nok det var det mest interessante.

Jeg skriver litt mer om dette om ikke lenge.

Fredag
ARCIC and BEM: Theological Consensus.

Dette kurset har handlet mest om de katolsk-anglikanske dialogene, og denne professoren har ikke hatt den samme slagsiden som min andre hovedlærer tirsdag/onsdag - tvert imot har han vist en dyp åndelighet og en ekte/forstått lydighet til Kirken lære.

Timene har likevel vært av noe varierende kvalitet, siden lærerens undervisningsmåte er litt lite planlagt; noen timer har vært svært lærerike, siden professoren er meget kunnskapsrik, andre ganger har det vært mindre vellykket.

Generell/akademisk vurdering

Min akademiske vurdering av undervisningen her går først og fremst på to ting:

Det første er at studiene er oppstykket i veldig mange små eksamener og at disse eksamenene bare rettes av professoren som har undervist. Man har altså ingen utenforstående sensor som kommer inn og kvalitetssikrer, og man blir veldig avhengig av å si det som professoren mener er viktigst. I Norge er man ikke vant til en så lærerstyrt modell, i alle fall ikke i min tid. Typisk har studentene ca seks kurs hvert semester og til alle disse kursene er det en eksamen - vanligvis er det en 10 minutters muntlig eksamen, noen (få) ganger har man også skrevet en oppgave i tillegg.
      I tillegg til denne system"feilen", legges også undervisningen altfor ofte (av noen lærere) opp til at man skrive ned akkurat det læreren sier, slik at man kan det skikkelig, og kan gjenfortelle det på eksamen.

Min andre ankepunkt (eller kanskje heller problem) er at studentene kommer fra hele verden, og dette fører til at nivået på studentene også er svært varierende. Det er f.eks. veldig mange indiske og afrikanske studenter her, og spesielt i sistnevnte gruppe er det mange som strever med nivået både språklig og akademisk. Jeg vet ikke hvordan de pavelige universitetene skal løse dette problemet, for de har alle studenter fra hele verden, men det kan i verste fall gå ut over nivået for alle studentene.