Tridentinsk messe i Sverige – biskop Arborelius svært positiv

Liturgi /

Sist fredag ble det offentliggjort på http://www.katolskakyrkan.se/ følgende melding fra biskop Anders Arborelius, der han ønsker den tradisjonelle latinske messen varmt velkommen. (!) Slik skirver han:

Tridentinsk mässa
Efter Summorum Pontificum, alltså det Motu Proprio, som påven Benedikt XVI skrev den 7.7.2007 angående firandet av den tridentiska mässan i den form som den salige Johannes XXIII år 1962 godkände, har jag undersökt möjligheterna för hur denna mässa skall firas i vårt stift. Den helige fadern vill med sitt Motu Proprio stärka enheten i Kyrkan och befästa en rik liturgisk och andlig tradition som måste få leva vidare. I vårt stift med alla dess olika riter och nationella språk som mässan firas på finns en stor liturgisk mångfald och det bör inte förvåna någon att den salige Johannes XXIII:s mässa firas mer frekvent i framtiden. Jag är mycket tacksam för att präster från Kristus Konungens Institut regelbundet har kommit till vårt stift för att fira denna mässa. Också i framtiden vill de fortsätta med detta, och de har också visat sig villiga att hjälpa de präster i stiftet som vill lära sig att fira denna mässa. Tanken är alltså att utöka firandet av denna mässa på de tre platser i landet där det redan förekommer: Stockholm, Göteborg och Malmö/Lund. Så snart mässtider etc. blivit klara kommer det att kungöras på respektive plats.

Jag vill också tacka Kardinal Dante Sällskapet som lagt sig vinn om att vårda denna liturgiska tradition och pater Wilhelm Feussner SJ som sedan en tid fungerat som stiftets kontaktperson i detta sammanhang.

Stort økumenisk møte ferdig – samtalene er blitt mer ærlige og direkte

Økumenikk /

Fredrikstads lutherske biskop sa at samtalene er blitt mer ærlige og direkte (og vanskeligere?), og kardinal Kasper følte seg beklemt over Troskongregasjonen. Det kan vi lese i dagens Vårt Land, som bl.a. skriver følgende:

2.500 kristne ledere har sammen tatt et stort steg fremover for det kristne enhetsarbeidet i Europa. Slik oppsummerer generalsekretær Olav Fykse Tveit i Mellomkirkelig råd det tredje European Ecumenlcal Assembly som ble avsluttet i går.

I en uke har kirkeledere fra Den katolske kirke og en rekke ortodokse og protestantiske kirker satt hverandre stevne i den rumenske middelalderbyen Sibiu.

– Når jeg skal sammenfatte møtet vil jeg sitere en italiensk biskop som denne uka sa: ”l min fars hus er det mange rom. Og i dette rommet er vi allerede”, forteller Fykse Tveit til Vårt Land.

– Møtet har vært preget av kjærlighet mellom kristne brødre og søstre. Vi bekjenner i trosbekjennelsen at kirken er fellesskap. Denne uken har vi opplevd dette og blitt inspirert til videre arbeid for kristen enhet, sier biskop Helga Haugland Byfuglien, som denne uken deltok som delegat på sitt første store internasjonale økumeniske møte.

Haugland Byfuglien sa også:
– Det er lett å sette spørsmålstegn ved om det kommer noe ut av de store økumeniske møtene. Men møtene er i seg selv vitnesbyrd om at kirkene vil gå videre sammen. Mange profilerte innlegg har ikke lagt skjul på uenighet. Mitt inntrykk er at den økumeniske bevegelsen har nådd en modenhet som gjør at deltakerne våger både åpenhet og tydelighet.

Det økumeniske stormøtet i Romania foregikk noen uker etter at Vatikanets troskongregasjon uttalte at reformasjonskirkene ikke kan kalles kirker i egentlig forstand. Dette har vært et hyppig kommentert tema på kirkemøtet som er et fellesarrangement i regi av Konferansen av Europeiske Kirker og Rådet for de katolske bispekonferanser i Europa.

Olav Fykse Tveit sier at innholdet i og betydningen av dette utsagnet er blitt utdypet og moderert i løpet av uka i Sibiu. Den tyske kardinalen Walter Kasper, som er leder av det pavelige råd til fremme av kristen enhet, sa på en pressekonferanse i Sibiu at han selv kunne tenkt seg en bedre formulering enn den som ble brukt av troskongregasjonen.

– Vi fikk et klart inntrykk av at Kasper er beklemt over denne uttalelsen. han gjorde det klart at uttalelsen var rettet innover i Den katolske kirke. men samtidig er det klart at katolikker har ulik kirkeforståelse, bemerker Fykse Tveit.

Interessante bilder av den tradisjonelle messen etter dominikansk ritus

Liturgi /

På denne adressen kan man se mange interessante bilder av hvordan den tradisjonelle messen blir feira etter dominikansk ritus. Dominikanerne hadde/har mange små forskjeller i sin messefeiring, men bildene gir også et godt bilde av hvordan den gamle messen generelt blir feira. Ærbødigheten overfor Gud er svært tydelig, og offergavene blir behandla svært samvittighetsfullt. En hel del av dette er blitt borte i vår tid, siden det fins svært så få faste regler nå.

Søndagens tekster – om visdom, og nødvendigheten av å ofre alt for Kristus

Liturgi /

Denne søndagens tekster starter med å slå fast av vi mennesker mangler innsikt i de store spørsmål i livet: «Hvordan kan vel menneske kjenne Guds plan, eller utforske hva Herren vil? Et dødelig menneskes tanker duger ikke, våre innfall er så usikre. For det dødelige legeme tynger sjelen ned, den jordiske hytte fyller sinnet med bekymringer. Vi kan knapt nok tyde de jordiske ting, vi må streve for å fatte selv det som er oss nærmest. Men det som er i himmelen, hvem kan utforske det?»

Så blir dette forsterka av de kjente ord i Salme 90: «Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: «Vend tilbake menneskebarn!» For tusen år er i dine øyne som en dag, som dagen i går og som en nattevakt. Du skyller dem bort som en drøm om morgenen. De er som det groende gress. Det gror og blomstrer en morgen, innen aftenen er det visnet og tørt.»

I andre lesning skriver Paulus til sin venn Onesimus fra fengselet – Paulus skrev mye når han (ofte) satt i fengsel. Og Jesus utfordrer oss skikkelig når han i evangeliet sier: «Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. … ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.»

Les alle søndagens tekster her.

Pave Benedikt i Mariazell – tok fram løftene om lydighet, kyskhet og fattigdom

Katolsk /


Pave Benedikt er nå i Østerrike på tredje dagen og nå (søndag formiddag) skal han feire messe i Stefansdomen i Wien. På denne adressen kan man lese om mye av det han har gjort og bl.a. se bilder av en stor utendørs messe i Mariazell i går – i pøsende regnvær. (Det er første gang jeg ser bilder av biskoper med (plast)regnbeskyttelse over sine liturgiske klær.) Det andre bildet viser paven i bønn foran den berømte mariastatuen i Mariazell.

Jeg tar likevel bare med det paven sa under vesperen lørdag, retta til prester og ordensfolk. Der snakka han om the three “evangelical counsels” of poverty, chastity and obedience.

“Jesus is concretely present to us only in his Body, the Church,” the pope said, paraphrasing the early 20th century theologian Romano Guardini. “As a result, obedience to God’s will, obedience to Jesus Christ, must be, really and practically, humble obedience to the church.”

Benedict argued that this obedience does not restrict human liberty, but allows people “to discover their deepest identity and interior freedom.” It’s an especially important bit of testimony, he said, in a world that craves “self-realization” and “self-determination.”

Benedict said that the promise of poverty taken by men and women consecrated to God’s service implies a special closeness to the poor of the world. “For all Christians, but especially for priests and religious, both as individuals and in community, the issue of poverty and the poor must be the object of a constant and serious examination of conscience,” he said.

In a departure from his prepared text, the pope added that this is a special challenge for priests and religious because, by the standards of the truly poor, they live a relatively comfortable life.

Turning to chastity, Benedict offered a strong defense of priestly celibacy as a way of putting oneself “completely and unreservedly at the service of God’s Kingdom.” Celibacy does not mean being “aloof from interpersonal relationships,” the pope said, but rather the capacity to “open up a space” for God’s presence in a me-first world.

“Dear priests and religious, you have an important contribution to make: amid so much greed, possessiveness, consumerism and the cult of the individual, we strive to show selfless love for men and women,” he said. (Fra John Allen.)

Diskusjon om menns og kvinners plass i kirken

Katolsk /

Det har vært en debatt om kvinners plass i kirken på denne bloggen akkurat ei uke nå (med utgangspunkt i at den tradisjonelle latinske messen ikke gir kvinnene noen liturgiske oppgaver), under en post som handler og noe ganske annet. Derfor tar jeg og flytter debatten hit, slik at flere kan lese og delta.

Knut Erik sier:
mandag, 3/09/2007 kl 15:04
Den protestantiske kirken har som lengst blitt en femi-kirke, og dessverre har det man nå så treffende kaller for Lavendelmafiaen, fått styre også i katolske miljøer. Ridderordene burde vi prøve å promotere også i våre dager, ikke minst som en motvekt mot all feminiseringen i Kirken. Min personlige oppfatning, er forøvrig, at det først og fremst er kvinner i de katolske miljøer som har vært mest imot all feminiseringen.

Christian sier:
mandag, 3/09/2007 kl 15:37
Med resepekt å melde: Når det gjelder den såkalte “feminiseringen” synes jeg Trond og Knut Erik er på et jorde som jeg ikke engang vet hvor er! Spesielt å trekke fram at hvor “vanskelig det hadde vært med å dra på korstog”, opplever jeg som direkte lattervekkende! Men det er forhåpentligvis ment å være morsomt?

trond sier:
mandag, 3/09/2007 kl 18:51
Christian,
Kanskje Knut Erik, jeg og forfatteren av artikkelen jeg viste til over, i all ydmykhet(sic!) og med respekt å melde, befinner oss på et jorde som ligger noe høyere enn ditt, slik at vi ser bedre hva som foregår rundt oss?

Om du er uenig i at det har foregått en femininisering, så ber jeg om at du kommer med konkrete eksempler på at dette er tilfelle slik at vi kan diskutere saklig, i stedet for å kalle oss latterlige.
Jeg fastholder min påstand om at det faktisk har foregått en femininisering i Kirken og jeg kan belegge dette med fakta for å støtte opp under teorien, i motsetning til hva du gjorde ovenfor da du utelukkende synset og ikke kom med ETT ENESTE moteksempel.

Hansken er kastet! De velger våpen. Eksempler eller personangrep?

Oddvar sier:
mandag, 3/09/2007 kl 20:26
Nå må vel ordet feminisering presiseres en del, Trond; det er vel ikke alltid slik at det er negativt om kvinner er synlige i Kirken. Derfor syns jeg det blir mer aktuelt om man kan vise at det er negativt at f.eks. kvinner kan lese tekster eller forbønner i messen. Personlig kan jeg ikke se at det skulle være noe problem. …

Diskusjon om menns og kvinners plass i kirkenLes mer »

8. september feirer vi festen for Marias fødsel

Katolsk /


Følgende informasjon – og mye mer – finner vi på www.katolsk.no om Maris fødsel, som Kirken feirer i dag, 8. september:

Den hellige Jomfru Maria er den eneste av helgenene, ved siden av Johannes Døperen, som også minnes på sin jordiske fødselsdag. I hele den katolske verden minnes hennes fødsel den 8. september, Nativitas Beatæ Mariæ Virginis.

Vi vet ingenting om Marias fødsel, og hennes foreldre nevnes ikke i Bibelen. Men det finnes apokryfe fortellinger om hennes fødsel, slik som pseudo-Matteus’ evangelium og en annet tilskrevet den hellige Hieronymus. I Jakobs Protoevangelium fra rundt år 150 står historien:

Jomfru Marias foreldre var de hellige Anna og Joakim, og de stammet begge fra Davids slekt. Joakim var prest i Jerusalems tempel, og når han ikke tjenestegjorde der, førte han sin saueflokk på beite i fjellene rundt Jerusalem. Ekteparet førte et gudfryktig og rettskaffent liv, men til deres sorg var deres 20-årige ekteskap ufruktbart, og det ble på den tiden regnet for en skam eller endog en forbannelse. En gang Joakim skulle bære frem offeret, nektet ypperstepresten å ta imot hans offer, da Guds velsignelse ikke hvilte over ham.

Den dypt sårede Joakim dro da ut i ørkenen for å faste og be i førti dager i ørkenen. Stedet identifiseres av noen som Wadi Yabis øst for Jordan, hvor det gamle Georg-klosteret, viet til Maria, fortsatt står, nå svært restaurert. Anna ba under et laurbærtre, viste det seg engler for begge og forkynte at de skulle få en datter ved navn Maria, som ville bli æret i hele verden. Begge skyndte seg til hverandre, og de møttes ved Den gylne Port i Jerusalem. Mange store malere, blant dem den berømte Giotto, har malt denne scenen, og lagt i det hellige ekteparets omfavnelse all den ømhet et menneske kan uttrykke. Noen versjoner av legenden hevder at Anna ble gravid kun gjennom et kyss fra Joakim.

I morgen er det årsdagen for min diakonvielse

Generelt, Økumenikk /


8. september – på festen for jomfru Marias fødsel – 1999 ble jeg ordinert til diakon av biskop Gerhard Schwenzer, under det årlige prestemøtet for bispedømmets prester på Mariaholm. Det hadde tatt lenger tid en vi regna med å få den endelige tillatelsen fra pave Johannes Paul II (som var helt nødvendig siden jeg er gift), så jeg var glad da et års ekstra ventetid var over. (Noen ganger har jeg fortalt interesserte hvordan det var kardinal Ratzinger som fikk henta min sak fram fra ei stor bunke papirer på et obskurt kontor i Vatikanet.) Min prestevielse kom så forholdsvis kort tid etterpå, 8. januar 2000, i St. Paul kirke i Bergen.

Min tidligere lutherske presteordinasjon (i juni 1986) var likevel mindre i mine tanker enn jeg (og kanskje andre) hadde regna med. Jeg hadde nok flere år tidligere innsett at min lutherske ordinasjon (som var vel og bra på sin måte) ikke hadde noe direkte med min katolske diakon- og prestvielse å gjøre. En gang var det en person som spurte om min reordinasjon, og jeg opplevede og sa da at han ikke måtte bruke det uttrykket. Den lutherske og den katolske kirke har kommet ganske langt i sin forståelse av hverandre og i enighet om mange ting, men når det gjelder synet på bispe- og presteembedet er avstanden fortsatt svært stor.

Søknaden om feiring av den tradisjonelle latinske messen bør innvilges

Liturgi /

I forrige post skrev jeg om en søknad fra personer knytta til Karl Borromæus Gruppen til en sogneprest i København om den tradisjonelle latinske messen kunne feires hver søndag i hans sognekirke. Selv om jeg selv er usikker på om jeg personlig vil foretrekke den gamle messen heller en den nye messen feira på verdig måte (med gregoriansk sang, gjerne på latin, med presten og alteret vendt mot Herren etc.), syns jeg absolutt at søknaden bør innvilges. De som har søkt er likevel usikre på om de vil få lov, for det fins motstand mot den gamle messen i Danmark.

Men de bør ubetinget få et ja, fordi: De allerede har en prest som kan feire messen, de vil hjelpe med alt praktisk slik at det ikke skal bli noen byrde for menigheten, de er forsiktige og ønsker ikke å begynne før til advent, og de har helt rett når de sier at pave Benedikt ønsker at den gamle messen skal feires i vanlige kirker og bli en del av menighetslivet. (Så langt har Københavns biskop bare gitt tillatelse til en messe i måneden, og da ikke på en søndag og ikke i en sognekirke.)

I pavens motu proprio står det at hvis sognepresten ikke ser seg i stand til å la den gamle messen feires i menighetskirken (sognepresten har ikke mulighet til å nekte av andre grunner), er det biskopens ansvar å hjelpe. Hvis verken sogneprest eller biskop viser noen velvilje, har Vatikanet så en egen kommisjon som skal kunne gripe inn. Men jeg ser ingen grunn til at det skal være nødvendig i København.

Så vidt jeg vet er det ikke sendt noen søknad og heller ikke lagt noen planer for offentlig, regelmessig søndagsfeiring av den gamle messen noen steder i Norge (men kanskje jeg tar feil?), så dette initiativet i Danmark vil jeg følge med stor interesse.

Feiring av den gamle messen i sentrum av København hver søndag?

Liturgi /

Jeg skrev nylig at jeg ikke trodde det skjedde så veldig mye i Danmark mht den tradisjonelle latinske messen, men nå har jeg blitt korrigert. I en mail ble jeg gjort oppmerksom på en nyhet på nettstedet til Sankt Karl Borromæus Gruppen – for den ekstraordinære liturgi i bispedømmet København.

Gruppen har sendt en henvendelse til sognepresten ved Jesu Hjerte kirke i København, som er meget vennlig og ryddig, slik som pavens motu proprio legger opp til, og lyder slik:

Kære sognepræst, p. Gerhard Sanders SJ

Undertegnede gruppe af troende med tilknytning til Jesu Hjerte sogn ønsker hermed, under henvisning til Pave Benedikts motu proprio “Summorum Pontificum” art. 5 § 1, at anmode om, at Messen fejres efter den ekstraordinære form i Jesu Hjerte kirke på alle søndage og påbudte helligdage. Vi overlader det til gruppens repræsentanter, Carsten Günther og Michael Chesnutt, at træffe nærmere aftale med sognet vedr. de praktiske forhold i forbindelse med denne anmodning.

[Underskrevet af 40 troende med tilknytning til Jesu Hjerte kirke]

De skriver også:
… En gruppe af såvel ældre som yngre katolikker i København har i de senere år deltaget i den hl. messe efter såkaldt gammel ritus (nu ved pavens udtalelse tydeliggjort som en ekstraordinær form af den romerske enhedsritus), idet biskop Kozon har udnævnt p. Michael Hornbech-Madsen som ansvarlig for gruppens præstelige betjening. I øjeblikket fejres messen en gang om måneden i skolekapellet på Institut Sankt Joseph.

Udstedelsen af Motu propriet gør det naturligt at bede om, at messen efter den ekstraordinære form må blive fejret ikke som en undtagelse, men på søn- og helligdage som et normalt led i det liturgiske program. Når man forestiller sig, at dette mest hensigtsmæssigt kan foregå i Jesu Hjerte Kirke, har det flere årsager:

For det første fremgår det af vedlagte underskrifter, der er indsamlet for at dokumentere den aktuelle interesse for sagen, at op imod halvdelen af de pågældende personer tilhører Jesu Hjerte Sogn. Ganske mange af de andre går ofte til messe i Stenosgade, selv om deres formelle sognetilknytning er spredt.

For det andet går Motu propriet ud fra, at den ekstraordinære messefejring finder sted som en del af – og ikke som hidtil afsondret fra – sognelivet. Man kan næppe tænke sig en kirke i hovedstaden, hvor denne forudsætning bedre kan opfyldes, end netop Jesu Hjerte Kirke.

Pave Benedikt husket på Mor Teresa på hennes minnedag

Katolsk /

I dagens onsdagsaudiens kunne pave Benedikt «ikke annet enn å huske på» og nevne mor Teresa, på hennes liturgiske minnedag og tiårsdagen for hennes død:

“Dear friends, the life and witness of this true disciple of Christ, whose liturgical memory we celebrate today, are an invitation to you and the entire Church to always serve Christ in the poor and the needy. Keep following her example and always be the instrument of Divine Mercy,” Benedict XVI said as he greeted a large group of missionaries, both men and women, and their collaborators.

Paven nevne også mor Teresa og «hennes mørke natt» i Loreto for noen få dager siden:

Speaking to three hundred thousand young people gathered in Loreto, Benedict XVI recalled that even a woman as holy as Mother Teresa, «with all her charity and the power of her faith,» nonetheless «suffered from the silence of God.»

And he added: «A book has been published containing the spiritual experiences of Mother Teresa, in which what we already knew is displayed even more openly.»

The book to which the pope refers is entitled «Mother Teresa: Come Be My Light.» It is on sale as of September 4 in its English edition, edited and with an introduction by Fr. Brian Kolodiejchuk of the Missionaries of Charity, the postulator of the cause of Mother Teresa’s canonization.

Les mer om dette på www.chiesa.

Hva skjer med den tradisjonelle latinske messen i Norden?

Katolsk, Liturgi /

Så vidt jeg vet, skjer det nokså lite. Oslos katolske biskop har anmodet prestene om å avvente litt til vi har vårt årlige prestemøte i starten av oktober, og jeg har hørt at det kommer to artikler om den gamle messen i neste nummer av St. Olav tidsskrift – en tydelig negativ og en like tydelig positiv.

Fra Sverige har jeg fått tilbud om å lære å feire den gamle messen, uten at jeg så langt har meldt meg på noe kurs – og der skjer det sannsynligvis mest. I Danmark tror jeg ikke det skjer så mye, men i alle fall har Københavns biskop Czeslaw Kozon skrevet følgende (ganske positive ting) om emnet:

Ifl. det nyeste dokument kan enhver præst uden speciel tilladelse fejre messen efter 1962-missalet. Hvis en gruppe troende ønsker at deltage i en sådan messe, skal man ligeledes med velvilje se på deres anmodning. Det betyder, at hvis en præst er rede til at fejre messen efter den gamle ritus for en sådan gruppe mennesker, skal sognepræsterne være imødekommende. Man skal dog i den forbindelse se til, at der ikke opstår splid i en menighed, ligesom det naturligvis er klart at en messe efter den gamle ritus aldrig kan blive et sogns eneste messetilbud. Paul VI’s messe forbliver den ordinære måde at fejre messen på overalt i Kirken, ligesom 2. Vatikankoncils beslutninger i øvrigt forbliver normgivende for Kirkens pastorale linie og derfor ikke må drages i tvivl eller tilsidesættes.

Med offentliggørelsen af ovennævnte skrivelse er der således ikke tale om, at nogen udvikling bliver skruet tilbage og 2. Vatikankoncils reformer underløbet. Langt de fleste mennesker har taget den nye messe til sig og holder af den. Med 1962-messen bliver der en ekstra mulighed for de mennesker, der af den ene eller anden grund føler sig knyttet til denne form for liturgi. I øvrigt kan ingen præst få pålagt at fejre messen efter 1962-missalet.

Det er vigtigt at understrege, at pave Benedikt ikke genindfører latin som liturgisk sprog; det har nemlig aldrig været afskaffet. Også Paul VI’s messe kan og bør lejlighedsvis fejres på latin, …

Hva skjer med den tradisjonelle latinske messen i Norden?Les mer »

Biskop Schwenzer snakker om sine teologiske studier

Økumenikk /

Her er litt mer av intervjuet i St. Olav tidsskrift med biskop Swchwenzer, pensjonert katolsk biskop i Oslo, og dr. theol. på studier i luthersk og katolsk teologi:

– I ditt doktorarbeid skrev du om kirkebegrepet til den lutherske teologen Edmund Schlink. Hva var det den gang som brakte deg til ham?

Edmund Schlink var observatør på Det andre Vatikankonsil fra luthersk side. Som kjent stod ekklesiologien i sentrum ved dette konsilet. I denne forbindelse fant man nye aspekter ved Kirken som hadde gått i glemmeboken og elementer som var nye. Det var lange diskusjoner om hva egentlig Kirken er, hva som kjennetegner den osv. Man hadde ingen problemer med å betegne de ortodokse som Kirke, men med kirkene som var utgått fra reformasjonen var det annerledes. Konsilet kom frem til betegnelsen kirkelig fellesskap. Det ble ikke nådig mottatt fra luthersk side. Man spurte seg: Vi er da også Kirke? Hvorfor i all verden kan ikke Den katolske kirke anerkjenne oss som Kirke på lik linje med seg selv? Hvordan kan noen kristne være Kirke og andre ikke? Ut ifra denne diskusjonen kom man under konsilet frem til en teologisk modell som prøver å forklare dette nærmere: Den katolske kirke har fylden av alt Kristus ville utruste sin Kirke med. …

Biskop Schwenzer snakker om sine teologiske studierLes mer »

Pave Benedikt er en miljøvernforkjemper – han hadde på seg grønne klær sist søndag!

Katolsk /


Noen utenlandske aviser har nå framstilt pave Benedikt som en miljøvernforkjemper; fordi han hadde på seg grønne klær på 22. søndag i kirkeåret – samme farge som alle andre biskoper og prester i Den katolske kirke, og mange andre kirkesamfunn. Det er underlig å se den uvitenheten som fins rundt om i avis- og nyhetsredaksjoner.

I The Independent leser vi: Wearing green vestments, the Roman Catholic liturgical colour of hope, Pope Benedict XVI yesterday urged half a million youngsters to save the planet while there was still time.

It was, perhaps, a case of preaching to the converted. Most of the 500,000 crowd perched on a hillside near the Italian Adriatic city of Loreto had come with backpacks made of recyclable material. They had been eating their meals off bio-degradable plates and re-charging their mobile phones with a hand-cranked charger. When the Pope held Mass, there was an audible rustling as the eco-friendly masses turned the recycled paper pages of their prayer books.

The American Papist analyserer dette litt grundigere: …

Pave Benedikt er en miljøvernforkjemper – han hadde på seg grønne klær sist søndag!Les mer »

Biskop Schwenzer snakker om økumenikk i Norge

Økumenikk /

I siste nummer av St. Olav tidsskrift var det også et intervju med tidligere biskop i Oslo katolske bispedømme, dr. theol. Gerhard Schwenzer. Han sier følgende om det økumeniske klimaet i Norge i hans år her – fra slutten av 70-årene:

– Hvordan har det økumeniske klimaet vært i Norge i de årene du har vært biskop?

Dialogen har ikke vært lett. I 1970-årene prøvde man å danne noe som kan ligne på Norges Kristne Råd. Den gang hadde man valget mellom pinsevenner og katolikker. Mange pinsevenner kunne ikke tenke seg å ha med oss å gjøre. Etter en stund forstod man i Den norske kirke at det ikke kunne fortsette slik: Katolikkene måtte trekkes inn i dialogen. Derfor opprettet man en luthersk-katolsk samtale-gruppe. Den bestod og består i dag av fire medlemmer fra hver side. Utgangspunktet for dialogen var internasjonale dokumenter mellom det lutherske verdensforbund og sekretariatet (nå: rådet) for kristen enhet. Det var særlig tre temaer vi diskuterte: nattverd, embete og rettferdiggjørelse. Etter at vi hadde publisert tre egne dokumenter om nevnte emner var det stemning for å nedlegge samtalegruppen. Men jeg satt meg inn for å opprettholde den. Dette førte til at vi heller vendte oss til spørsmål av praktisk natur: sykehustjeneste, fengselstjeneste og blandede ekteskap. Det var en utfordring å forklare vårt syn på ekteskapet som et sakrament, og samtidig redegjøre for de betingelser vi har for at man kan inngå et blandet ekteskap.

I den siste tiden har vi igjen tatt opp spørsmål av mer teologisk art. På siste møte snakket vi om apostolisitet.

– Hva er etter din mening kjerneproblemene i det økumeniske samarbeidet idag?

Selv om vi nå er enige om f.eks. rettferdiggjørelselæren, er det en viss form for praksis som gir anledning til bekymring. …

Biskop Schwenzer snakker om økumenikk i NorgeLes mer »

Paven møtte en halv million italienske ungdommer

Katolsk /

De italienske biskopene prøver å arrangere et stort møte hver sommer for å samle og oppmuntre unge katolikker i landet. I år ble møtet avholdt i Loreto – i Le Marche, ved kysten nord-øst for Roma – nå sist helg, og som jeg forstår var det ganske vellykka. Bildet viser litt av forhåndsreklamen, og sier at paven regner med å se deg/ venter deg.

Gårsdagens tekster handla mye om ydmykhet, og paven knyttet dette til jomfru Maria, siden Loreto er en kjent Maria-pilgrimssted. Han sa bl.a.:
From this meeting of humility, Jesus was born, Son of God and Son of Man. “The greater thou art, the more humble thyself in all things, and thou shalt find grace before God”, a passage from Ecclesiastes tells us (3,20); and Jesus, in today’s Gospel, after the parable of teh wedding guests, concludes: “For every one who exalts himself will be humbled, but the one who humbles himself will be exalted” (Lk 14,11).

This prospect indicated in Scriptures appears even more provocative today because of the culture and sensibility of contemporary man. The humble is considered one who has given up, a failure, someone who has nothing to say to the world.

On the contrary, this is the master way, and not only because humility is a great human virtue, but because, in the first place, it represents God’s own way. It is the way chosen by Christ, the mediator of our New Covenant, who, appearing in human form, “humbled himself, becoming obedient unto death, even to the death of the cross(Phil 2,8).

Dear young people, I see in this Word of God on humility a message that is as important as it is relevant to you who wish to follow Christ and be part of his Church. The message is: do not follow the way of pride, but that of humility. …

Paven møtte en halv million italienske ungdommerLes mer »

Søndagens tekster handler om ydmykhet – Mor Teresa er et eksempel

Liturgi /

Søndagens første lesning er fra Sirak 3:
«Min sønn, vær ydmyk i all din ferd, så vil du bli mer avholdt enn en som deler ut gaver. Jo mektigere du blir, desto mer må du ydmyke deg, og Herren skal vise deg nåde. For Herrens makt er stor, og de ydmyke lovpriser ham. Når den overmodige rammes, fins det ingen lindring, for ondskapen har slått rot i ham. Den forstandiges hjerte grunner på ordspråk, den vise ønsker å lytte og lære.»

Evangeliet har samme tema og avslutte slik:
«For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.
Han sa også et ord til den som hadde innbudt ham: «Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.»

Det er ikke lett å ha den rette ydmyke holdning, det vet vi nok alle sammen av erfaring. Men Kristus selv var det; han fornedret seg like til døden på korset, og derfor ble han opphøyet over alle ting.

Onsdag 5. september er den salige Teresa av Calcuttas minnedag, og jeg skal snakke litt om hennes i mine tre messer denne søndagen. Hun er et eksempel på en sann ydmyk livsholdning, og en person som i alle fall ikke hjalp de fattigste av de fattige for å få noe igjen selv. Hun gjorde det for å være lydig mot det kallet Herren hadde gitt henne.

LES ALLE TEKSTENE FOR DENNE SØNDAGEN HER.

En flott messe i Merton College, Oxford

Liturgi /

My spirits are soaring after attending yesterday’s solemn traditional Mass at Merton College, Oxford, during the training course for priests organised by the Latin Mass Society. Dette sier Damian Thompson, som blir sitert av Father Z. Han fortsetter slik:

It was glorious to see the sunlight piercing the pillar of incense as priest, deacon and sub-deacon performed the ancient liturgy for which Merton Chapel was built.

I’m going to write about this in more detail elsewhere, but the conference (which ends today) has been a triumph. What delighted me most was the enthusiasm and patent holiness of the priests attending – most of them ordinary parish clergy, not dyed-in-the-wool “traditionalists”.

Everyone was buoyed up by the Archbishop of Birmingham’s sermon on Tuesday, which underlined the fact that the old barrier between older and newer forms of worship has been abolished by Pope Benedict.

Let’s hope that that the social barrier between Catholics attached to the newer and older forms of the Mass also disappears. The Pope understands that liturgical renewal will reinvigorate the whole Church; what Catholics need now are diocesan bishops who are willing implement his reform.

For Z. er det viktigste her kanskje at det stort sett er vanlige menighetsprester som deltar på det «trenings»seminaret. Jeg er enig med ham at en symbiose mellom de to formene av messen er det viktigste. Om den tradisjonelle latinske messen (i sin rene form) blir feriet svært ofte i framtida, er litt mindre viktig enn om pavens motu proprio kan skyve messefeiringa i Den katolske kirke som helhet i riktig retning.

Jeg er altså ikke helt på linje med flere av puristene/tradisjonalistene som skriver på bloggen min. (Men de må gjerne fortsette å skrive, og prøve å overbevise meg og andre!)

Bildene har jeg funnet her.

Erkebiskop Nichols hilser prester som øver på den tradisjonelle latinske messen

Liturgi /

Jeg leste i dag om en preken erkebiskop Vincent Nichols i Birmingham (i England) holdt for prester som er kommet sammen for å øve på den tradisjonelle latinske messen. Han legger stor vekt på rikdommen i den gamle messen, og hvordan den kan fokusere på en verdig feiring også av den nye messen (og at det er nødvendig).

Samtidig nevner han at Vatikankonsilet ba om noen forandringer i messen som hadde blitt feiret inntil da. (Dette punktet vil jeg gjerne se litt mer på snart; enkelte ting ble nevnt spesifikt av biskopene, men jeg er helt sikker på at de ikke hadde drømt om at forandringene skulle bli så store som de faktisk ble.)

I hope that your study of the Missal of Pope John XXIII will help you to appreciate the history and richness of that form of the Mass. And I trust that you will bring all that you learn to every celebration of the Mass you lead in the future.

I have no doubt that each of us must strive for improvements in the way the ordinary form of the Mass is celebrated so that its inner mystery and spiritual movement is more clearly set forth. As Pope Benedict says, we must do all we can to bring out the spiritual richness and theological depth of the Missal of Paul VI, ‘for that will guarantee that the Missal of Paul VI will unite parish communities and be loved by them’.

Please remember that what you study here is not a relic, not a reverting to the past, but part of the living tradition of the Church. It is, therefore, to be understood and entered into in the light of that living tradition today.

The Missal of Pope John XXIII will remain the extraordinary form of the celebration of the Mass, for, as Pope Benedict says, its use ‘presupposes a certain degree of liturgical formation and some knowledge of the Latin language; neither of these is found very often’. And the decision of the Church was that, for general use, it needed to be revised. But there are truths of which it can still remind us and it has treasures and consolation to offer.

Father Z. har også skrevet om dette på sin blog, og fått inn ganske mange kommentarer, bl.a. en som sier at det godt kan tenkes at den nye og den gamle formen av messen vil smelte sammen; kanskje med TLM som utgangspunkt, men: «I, for one wouldn’t object ot seeing the whole congregation singing the Pater Noster for example.»

Skroll til toppen