{"id":1005,"date":"2011-02-15T13:03:33","date_gmt":"2011-02-15T12:03:33","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1005"},"modified":"2011-02-15T13:42:59","modified_gmt":"2011-02-15T12:42:59","slug":"p-lutz-om-avlaten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/p-lutz-om-avlaten\/","title":{"rendered":"P. Lutz om AVLATEN"},"content":{"rendered":"

Jeg har n\u00e5 g\u00e5tt gjennom hele pater A. J. Lutz’ kapittel om sakramentene<\/a> i boka ‘Kjenn din tro<\/a>‘, og vil her trekke fram det han skriver om avtalaten. Avtaleten mindre kjent blant katolikker i dag enn i 1945, og bl.a. av den grunn vi vel i \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hva den l\u00e6rde dominikaneren skriver. Han forsvarer selvsagt Kirkens avlatspraksis fullt ut, men skriver ogs\u00e5: «… Imidlertid kan det ikke nektes at det finnes gjerninger som er til st\u00f8rre gagn for sjelen enn \u00e5 vinne avlat. Det er godt \u00e5 bli fritatt for timelige syndestraffer; men det er bedre \u00e5 fortjene den helliggj\u00f8rende n\u00e5des vekst og en h\u00f8yere grad av himmelsk salighet. De gode gjerninger som f\u00f8rer sjelen til en inderligere forening med Kristus og til et dypere livssamfunn med den hellige Treenighet, f.eks. den betraktende b\u00f8nn, den iherdige selvfornektelse, den h\u00f8ysinnede, offervillige nestekj\u00e6rlighet er til st\u00f8rre velsignelse for sjelen enn avlaten. …»<\/em> <\/p>\n

Les selv alt han skriver om avtalen: <\/p>\n

2. Avlaten.<\/p>\n

Til alle tider fantes det i Kirken h\u00f8ysinnede menn og kvinner som n\u00e5dde fram til en dyp enhet med Frelseren p\u00e5 korset ved selv \u00e5 lide. Enten var det forf\u00f8lgelser de t\u00e5lte for troens skyld, fengsel, landsforvisning, legemlige kvaler og d\u00f8den; eller de ga selv avkall p\u00e5 de mest uskyldige naturlige gleder og tilbrakte sitt liv i faste og nattev\u00e5k og i heltemodige bots\u00f8velser. Noen av dem hadde f\u00f8rst levet i synd. Men de fleste var rene, kj\u00e6rlige, sakt-, modige og ydmyke etter Jesu eksempel, og trengte neppe \u00e5 sone, for deres hjerte var s\u00e5 forenet med Gud ved kj\u00e6rligheten at alt spor av synd og syndestraff var utslettet hos dem. Skulle alle disse lidelser v\u00e6re nyttesl\u00f8se? Nei, de har verdi for hele Kirken. «N\u00e5 gleder jeg meg i mine lidelser for dere, og utfyller i mitt kj\u00f8d det som mangler i Kristi lidelser for hans legeme, som er Kirken» (Kol. 1, 24). Apostlenes og martyrenes kvaler, alle hellige kristnes bots\u00f8velser «manglet» i Kristi lidelser. For den fullkomne Kristus er ikke bare det guddommelige offerlam som d\u00f8de p\u00e5 korset i keiser Tiberius’ dager, men Kristus forenet med Kirken, d.v.s. med alle troende, gudelskende, guds\u00f8kende mennesker som gir seg over til ham og danner et samfunn med ham, ved \u00e5 bli delaktige i hans liv som Guds S\u00f8nn. Og likesom Kristus led i hele sitt naturlige legeme, slik vil han lide i sitt \u00e5ndelige legeme, Kirken. Hans lidelse blir ikke fullbyrdet f\u00f8r tidenes ende, n\u00e5r «Gud er blitt alt i alle» (1. Kor. 15, 28). Forenet med Frelserens sonoffer, som er kilden til all hellighet og til all sonende verdi i de kristnes t\u00e5lmodighet, danner helgenenes og alle fromme kristnes bots\u00f8velser en \u00e5ndelig skatt, som er Kirkens felles eiendom. For Kristus med sin frelsende, sonende kj\u00e6rlighet er v\u00e5r. <\/p>\n

Ut fra denne kjensgjerning kan Kirken helt eller delvis frita oss fra de timelige syndestraffer som muligens er igjen etter at vi har f\u00e5tt syndsforlatelse. Det er det som vi kaller avlat. Avlaten er alts\u00e5 ikke syndsforlatelse, men en ettergivelse av timelige syndestraffer. Ikke slik at straffen simpelthen blir opphevet, men slik at en annen, som ved de helliges samfunn og Kristi kj\u00e6rlighet er solidarisk med meg, p\u00e5 forh\u00e5nd har sonet for meg. Ved \u00e5 gi oss en avlat taler Kirkens autoritet p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5ledes: «Jeg gir deg den sonende verdi av en hellig martyrs eller en uskyldig bekjenners lidelser, for at du kan fremb\u00e6re den for Gud, for likesom \u00e5 betale din egen skyld. Og Gud som selv er opphav til den kristne kj\u00e6rlighet og de helliges samfunn, alts\u00e5 til den solidaritet som gj\u00f8r alle kristne p\u00e5 jorden og i det hinsidige til ett med hverandre, tar imot denne gave som betaling for din gjeld».<\/p>\n

Betingelsen for enhver avlat er for det f\u00f8rste at vi har f\u00e5tt tilgivelse for alle synder. Dessuten m\u00e5 vi v\u00e6re besjelet av den oppriktige vilje til etter beste evne \u00e5 unng\u00e5 alle synder, ogs\u00e5 de tilgivelige. Endelig m\u00e5 vi gj\u00f8re den gode gjerning Kirken har knyttet avlaten til. Til en fullstendig avlat kreves det nesten alltid, foruten de foreskrevne andakts\u00f8velser, at vi mottar botens og alterets sakramenter.<\/p>\n

En fullstendig avlat er ettergivelsen av alle timelige syndestraffer, slik at den som d\u00f8r uten \u00e5 ha gjort seg skyldig i nye synder blir fritatt for skj\u00e6rsilden. En ufullstendig avlat, f. eks. 40 dager, er ettergivelsen av den straff i skj\u00e6rsilden som svarer til 40 dagers offentlig kirkebot, slik som den var i bruk i oldtiden.<\/p>\n

Med hvilken rett kan Kirkens autoritet treffe slike bestemmelser og forf\u00f8ye over den sonende verdi av Jesu lidelser og helgenenes bots\u00f8velser? Med den fullmakt den fikk av Kristus til \u00e5 styre Kirken. «Jeg vil gi deg n\u00f8klene til himmelriket, og hva du s\u00e5 binder p\u00e5 jorden, s\u00e5 skal det ogs\u00e5 v\u00e6re bundet i himmelen, og hva du enn l\u00f8ser p\u00e5 jorden, s\u00e5 skal det v\u00e6re l\u00f8st i himmelen» (Matt. 16, 19). I ethvert samfunn er det jo autoriteten som tar vare p\u00e5 det felles gode, forvalter det, utdeler det og forsvarer det. Slik er det ogs\u00e5 i Kirken. Likesom det er autoriteten som fremsetter, forklarer og forsvarer det felles gode som er den \u00e5penbarte trosl\u00e6re, s\u00e5ledes er det ogs\u00e5 autoriteten som r\u00e5der over denne andre felles rikdom som er Kristi og helgenenes soning. V\u00e5r tro p\u00e5 avlaten bunner i troen p\u00e5 Kristi frelsesverk, p\u00e5 de helliges samfunn og p\u00e5 Kirkens autoritet.<\/p>\n

Allikevel blir avlatsl\u00e6ren ofte misforst\u00e5tt. Selv om man ser bort fra de misbruk den ved slutten av middelalderen hadde v\u00e6rt anledning til – og som kirkem\u00f8tet i Trient har grundig gjort ende p\u00e5 – er det allikevel mange ikke-katolikker eller ogs\u00e5 en del katolikker for den saks skyld, som har vanskelig for \u00e5 finne seg til rette i denne l\u00e6re. Det blir sagt at avlaten er til skade for sjelene. Har vi fortjent straff s\u00e5 ville det v\u00e6re \u00e6rligere \u00e5 lide den selv enn \u00e5 ta andres lidelser som p\u00e5skudd for p\u00e5 en lettvint og makelig m\u00e5te \u00e5 g\u00e5 inn i himmelen. P\u00e5 dette kunne vi svare som s\u00e5: Har vi fortjent den evige d\u00f8d s\u00e5 ville det ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e6rligere \u00e5 ta imot den enn \u00e5 ta Kristi d\u00f8d p\u00e5 korset til inntekt for oss, for \u00e5 slippe det evige helvete. Men nei, Gud som har skapt oss til seg, ville ogs\u00e5 frelse oss fra synden og f\u00f8re oss tilbake til seg. Han er Herren. Det er han som r\u00e5der over v\u00e5r skjebne. Den frelse han tilbyr oss, tar vi imot i ydmyk bevissthet om v\u00e5r egen avmakt og i dyp takknemlighet for hans n\u00e5de. P\u00e5 samme m\u00e5te lar vi Guds kj\u00e6rlighet r\u00e5de med hensyn til de timelige straffer. Vil han ettergi oss dem med henblikk p\u00e5 Kristi og de hellige kristnes soning, s\u00e5 kan vi ikke annet enn med ydmyk takknemlighet \u00e5 ta imot hans gave. Det er ingen fare for at v\u00e5r sjel tar skade av det. Tvert om! Avlaten, i likhet med sakramentene, minner oss om at Jesu frelsesverk ikke bare er en historisk kjensgjerning som h\u00f8rer en. fjern fortid til, men en evig virksom og kj\u00e6rlig makt fra himmelen som omslutter og b\u00e6rer oss, og verner oss mot alt ondt. Denne tanke virker oppl\u00f8ftende. Avlaten styrker dessuten bevisstheten om de helliges samfunn, alts\u00e5 nestekj\u00e6rligheten og kj\u00e6rligheten til Kristus som gjorde alle delaktig i sitt liv som Guds S\u00f8nn. En sjel som gj\u00f8r seg fortrolig med disse tanker l\u00f8per ingen fare for \u00e5 fortape seg i makelighet. Og s\u00e5 m\u00e5 en vel vokte seg for \u00e5 oppfatte denne ettergivelse av syndestraffene som noe altfor lettvint, enn si noe automatisk. Det koster alvorlige anstrengelser for \u00e5 vinne en avlat, selv om den foreskrevne gjerning er i seg selv meget lett. For grunnbetingelsen er den faste vilje \u00e5 bryte med synden. Imidlertid kan det ikke nektes at det finnes gjerninger som er til st\u00f8rre gagn for sjelen enn \u00e5 vinne avlat. Det er godt \u00e5 bli fritatt for timelige syndestraffer; men det er bedre \u00e5 fortjene den helliggj\u00f8rende n\u00e5des vekst og en h\u00f8yere grad av himmelsk salighet. De gode gjerninger som f\u00f8rer sjelen til en inderligere forening med Kristus og til et dypere livssamfunn med den hellige Treenighet, f.eks. den betraktende b\u00f8nn, den iherdige selvfornektelse, den h\u00f8ysinnede, offervillige nestekj\u00e6rlighet er til st\u00f8rre velsignelse for sjelen enn avlaten. Men la v\u00e6re at avlaten ikke er det fortrinligste av det kristne livs goder, s\u00e5 er den allikevel et gode. \u00c5 undervurdere, eller \u00e5 ringeakte den katolske avlatspraksis r\u00f8per en mangelfull forst\u00e5else for frelsesmysteriet og en ensidig oppfatning av den kristne fromhet.<\/p>\n

S\u00e6rlig verdifullt og i h\u00f8yeste grad gagnlig er det \u00e5 vinne avlat til fordel for de avd\u00f8de. Kirkens autoritet har ingen fullmakt over sjelene i det hinsidige. Den kan alts\u00e5 ikke direkte gi avlat til sjelene i skj\u00e6rsilden. Men med Kirkens samtykke kan en avlat som en kristen p\u00e5 jorden vinner, tilvendes de avd\u00f8de under form av forb\u00f8nn, d.v.s. vi gir avkall p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 v\u00e5re egne syndestraffer ettergitt og ber Gud om at han n\u00e5dig vil la sjelene i skj\u00e6rsilden nyte godt av v\u00e5r avlat. Og Gud som vekker den kj\u00e6rlige tanke hos oss, vil ogs\u00e5 h\u00f8re v\u00e5r b\u00f8nn. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har n\u00e5 g\u00e5tt gjennom hele pater A. J. Lutz’ kapittel om sakramentene i boka ‘Kjenn din tro‘, og vil her trekke fram det han skriver om avtalaten. Avtaleten mindre kjent blant katolikker i dag enn i 1945, og bl.a. av den grunn vi vel i \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hva den l\u00e6rde dominikaneren skriver. Han […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1005","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1005","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1005"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1005\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1006,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1005\/revisions\/1006"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1005"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1005"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1005"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}