{"id":1025,"date":"2011-02-18T17:30:44","date_gmt":"2011-02-18T16:30:44","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1025"},"modified":"2011-02-18T16:34:06","modified_gmt":"2011-02-18T15:34:06","slug":"pater-lutz-skriver-om-sakramentaliene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/pater-lutz-skriver-om-sakramentaliene\/","title":{"rendered":"Pater Lutz skriver om sakramentaliene"},"content":{"rendered":"

Jeg har n\u00e5 gjort klar en hel del kapitler p. A. J. Lutz’ bok «Kjenn din tro» – les den her<\/a>. Bl.a. kapitlene IX. A. Jesu lidelse og offerd\u00f8d X. Jesu absolutte syndefrihet og fullkomne hellighet XI. Kristus i herligheten XII. Antikrist XIII. N\u00e5dens liv. Dessuten mot slutten av boka: XXIV. Sakramentaliene XXV. B\u00f8nn og liturgi. <\/p>\n

Her f\u00f8lger kapittelet om sakramentaliene:<\/p>\n

XXIV. SAKRAMENTALIENE<\/p>\n

Ved siden av sakramentene eller i forbindelse med dem fins det i Kirken andre hellige tegn og handlinger som har en viss likhet med sakramentene. Vi kaller dem «sakramentalier». De ble ikke innstiftet av Kristus, men av Kirken. De kom opp i tidenes. l\u00f8p; men mange av dem stammer fra den apostoliske tid, for s\u00e5. langt vi kan g\u00e5 tilbake, har Kirken aldri v\u00e6rt uten sakramentalier.<\/p>\n

De viktigste av dem er:<\/p>\n

a. De seremonier som brukes ved meddelelsen av alle sakramenter og ved feiringen av det hellige messeoffer. Den sakramentale ritus som utgj\u00f8r sakramentenes, egentlige vesen er jo ganske kort. Men for \u00e5 henlede tankene p\u00e5 den, for \u00e5 anskueliggj\u00f8re sakramentets virkning, for \u00e5 vekke det fromme sinnelag som er p\u00e5krevet, ville Kirken omgi den sakramentale ritus med andre symboler og symbolske handlinger, f. eks. merker presten ved d\u00e5pen barnets panne og bryst med korsets tegn, legger sin h\u00e5nd p\u00e5 dets hode, gir det litt innviet salt i munnen, gir det et brennende vokslys og en hvit kledning o.s.v. Likeledes innbefatter messeliturgien f\u00f8r og etter konsekrasjonen en rekke sakramentalier som harmonisk innordner seg under den hellige offerhandling.<\/p>\n

b. Velsignelser og vigslinger. Det fins en lang rekke av dem i Kirkens ritualbok. Alle de ting som tjener mennesket skal jo ogs\u00e5 tjene Gud, all den stund mennesket selv har Gud som sitt siste endem\u00e5l. Ved syndefallet og p\u00e5 grunn av sin solidaritet med mennesket kom den fysiske verden under en forbannelse eller en slags trelldom. «Og Gud sa til Adam: fordi du adl\u00f8d din hustru og \u00e5t av det tre som jeg forb\u00f8d deg \u00e5 ete av, skal jorden v\u00e6re forbannet for din skyld» (1. Mos. 3, 17). Engang skal den frigj\u00f8res igjen, n\u00e5r menneskeheten selv oppn\u00e5r sin fullkomne frihet og den evige herlighet. «Ogs\u00e5 skapningen selv skal frigj\u00f8res fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlige frihet. For vi vet at hele skapningen sukker og lider i f\u00f8dselsrier helt til denne dag» (Rom. 8, 21-22). Ved Kirkens velsignelse blir de lavere skapninger allerede nu p\u00e5 en m\u00e5te frigjort fra forbannelsen, helliget til Gud, unndratt den profane bruk og bestemt til \u00e5 tjene det troende guds\u00f8kende menneske. «All Guds skapning er god og ingenting er \u00e5 vrake som blir mottatt med takksigelse, for det helliges ved Guds ord og b\u00f8nn» (1. Tim. 4, 4-5). I denne hensikt velsigner Kirken den jord vi dyrker, v\u00e5re br\u00f8nner, de nygiftes brudekammer, v\u00e5re bakeovner, vogner, b\u00e5ter o.s.v.<\/p>\n

c. F\u00f8rst og fremst vier og velsigner Kirken de ting som direkte brukes til b\u00f8nn og gudstjeneste; og da er ikke bare velsignelsen eller innvielsen, men selve de velsignede og viete ting sakramentalier: kirker og kapeller, krusifikser, rosenkranser, medaljer, vann, voks, lys. orgler, klokker, bilder av V\u00e5r Herre og hans helgener osv.<\/p>\n

Hovedforskjellen mellom sakramenter og sakramentalier ligger i det at sakramentene virker «ex opere operato», d. v. s. ved en helliggj\u00f8rende kraft som Kristus har nedlagt i dem og som er uavhengig av mennesket, fordi det er Kristus selv som i sakramentene meddeler sin n\u00e5de, n\u00e5r mennesket ikke setter seg imot. I sakramentaliene derimot er det den personlige trosiver som virker. Den er nok ogs\u00e5 en Guds gave, men den m\u00e5 v\u00e6re gitt p\u00e5 forh\u00e5nd for at sjelen kan ha nytte av sakramentaliene. Bestenkingen med vievann, f. eks. som foreg\u00e5r p\u00e5 s\u00f8ndagene f\u00f8r h\u00f8ymessen, har en viss likhet med d\u00e5pen. Men den sjelelige lutring den gir, er ikke Kristi umiddelbare verk, mens d\u00e5pen er det. «Ikke Damasus renser sjelen, ikke Petrus, ikke Ambrosius, ikke Gregorius; vi utf\u00f8rer tjenesten, men du Herre, virker i sakramentet. For det st\u00e5r ikke i menneskelig makt \u00e5 meddele Guds n\u00e5de, det er ditt verk, og Faderens» (St. Ambrosius). Vievannet er bare et symbol. Det er gagnlig \u00e5 bruke det, for symbolet minner oss om v\u00e5r d\u00e5p, gj\u00f8r v\u00e5r tro og v\u00e5r tillit til Frelseren mer bevisst og vekker en fornyet iver til \u00e5 bevare oss fra synd. jo frommere v\u00e5rt sinnelag er n\u00e5r vi tar vievann, desto virksommere blir symbolet. Slik er det med alle andre innviede ting. Deres verdi ligger imidlertid ikke bare deri at de er symboler eller bilder, men at de er viet av Kirken. Vielsen betyr nemlig at Kirken forener sin b\u00f8nn med v\u00e5r b\u00f8nn. og Kirkens b\u00f8nn er Jesu egen b\u00f8nn, han som lever evig og g\u00e5r i forb\u00f8nn for oss.<\/p>\n

Ser vi sakramentaliene i dette lys, s\u00e5 vil vi nok ikke la oss forvirre, n\u00e5r utenforst\u00e5ende med sin vanlige lettsindighet kaller dem for magi, amuletter og overtro. S\u00e5 lenge mennesket er menneske har det en naturtrang til \u00e5 uttrykke det \u00e5ndelige under synlige billeder og former. All kunst bunner i denne trang, og jo sterkere kunstnerens \u00e5nd er grepet av inspirasjonen, med desto st\u00f8rre uro leter han etter linjer, farger og toner, desto mer vil dikterens spr\u00e5k fjerne seg fra det abstrakte uttrykk, for \u00e5 tale i billeder. Derfor eier Kirkens vielsesritual, samtidig som det er besjelet av dyp tro og hellig andakt, en enest\u00e5ende poesi. Ingen dikter vet s\u00e5 levende \u00e5 fremmane det \u00e5ndelige, \u00e5 gi en s\u00e5 dyp intensjon i det guddommelige og i det timelige sammenheng med det evige. Og enn\u00e5 mindre fins det en dikter eller en kunstner, selv blant de mest religi\u00f8se, som forst\u00e5r \u00e5 vekke en s\u00e5 gripende f\u00f8lelse av at Kristi frelsende n\u00e5de ogs\u00e5 omfatter den materielle verden, for s\u00e5 vidt den tjener mennesket, og utfrir den fra de onde makter. «Terra, pontus, astra, mundus quo lavantur flumine» synger langfredagsliturgien om Jesu blod: jord og hav, stjernene og hele verden renses av den hellige str\u00f8m, Man innvender Jesu ord om at vi skal «tilbe Gud i \u00e5nd og sannhet» (Joh. 4, 23). Det er nettopp det vi gj\u00f8r. Det er sannhetens \u00e5nd som l\u00e6rer oss \u00e5 f\u00f8re den materielle verden tilbake til dens opphav ved \u00e5 bruke materielle ting til v\u00e5r gudstjeneste. Var det ikke nettopp den Hellige \u00c5nd som gjorde at «Ordet er blitt kj\u00f8d», at Guds S\u00f8nn ved \u00e5 bli f\u00f8dt som menneske tok den materielle verden som red-, skap til frelsesverket? Hele den s\u00e5kalte katolske utvorteshet utledes av kristendommens sentrale mysterium, Kristus, Gud i menneskelig skikkelse. «For ved det menneskevordne Ords mysterium er din klarhets nye lys framstr\u00e5let for v\u00e5r sjels \u00f8yner, s\u00e5 at vi idet vi erkjenner Gud i synlig skikkelse, ved ham skal bli draget til \u00e5 elske det usynlige» (prefasjon til jul). <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har n\u00e5 gjort klar en hel del kapitler p. A. J. Lutz’ bok «Kjenn din tro» – les den her. Bl.a. kapitlene IX. A. Jesu lidelse og offerd\u00f8d X. Jesu absolutte syndefrihet og fullkomne hellighet XI. Kristus i herligheten XII. Antikrist XIII. N\u00e5dens liv. Dessuten mot slutten av boka: XXIV. Sakramentaliene XXV. B\u00f8nn og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1025","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1025","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1025"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1025\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1025"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1025"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1025"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}