{"id":1027,"date":"2011-02-19T12:28:08","date_gmt":"2011-02-19T11:28:08","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1027"},"modified":"2011-02-19T12:36:08","modified_gmt":"2011-02-19T11:36:08","slug":"pater-lutz-om-naden-del-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/pater-lutz-om-naden-del-1\/","title":{"rendered":"Pater Lutz om N\u00c5DEN – del 1"},"content":{"rendered":"

Pater A. J. Lutz’ bok «Kjenn din tro»<\/a> er en fullstendig gjennomgang av den katolske tro. Mye av det han skriver er selvsagt felles for alle kristne, og ingenting av det han skriver er kontroversielt eller polemisk – det er en helt normal framstilling av den katolske tro anno 1945. Noe av det hadde og har likevel en viss sprengkraft i det lutherske Norge, bl.a. det han skriver om n\u00e5den. Her er f\u00f8rste del av kapittel XIII. N\u00c5DENS LIV<\/strong><\/p>\n

A. Den helliggj\u00f8rende n\u00e5de.<\/p>\n

Den frelse Jesus har fortjent oss ved sitt hellige liv og sitt korsoffer, skildres i de hellige b\u00f8ker og i den kristne tradisjon under mange vakre bilder. Den er himmelsk lys! «Engang var de m\u00f8rke, men n\u00e5 er de lys i Herren. Ferdes som lysets barn» (Ef. 5, 8).<\/p>\n

Den er et felles liv med Kristus: «Jeg er vintreet, de er grenene, bli i meg s\u00e5 blir jeg i dere» (Johs. 15, 4-8). De kristne er ogs\u00e5 lemmer p\u00e5 Kristi legeme og lever ved hans \u00e5nd. «For liksom legemet er ett og har mange lemmer, men alle lemmer p\u00e5 legemet er ett legeme, enda de er mange, slik er det ogs\u00e5 med Kristus. For vi er alle d\u00f8pt i en \u00c5nd til ett legeme, enten vi er j\u00f8der eller hedninger, treller eller frie» (1. Kor. 12, 12-13). Den kristne sjel er ogs\u00e5 Guds tempel: «Om noen elsker meg skal han holde mitt ord og min Fader skal elske ham og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham» (Johs. 14, 23). De kristne er ogs\u00e5 Guds barn: «alle dem som tok imot ham, har han gitt makt til \u00e5 bli Guds barn» (Johs. 1, 12). S\u00e5ledes blir vi Jesu br\u00f8dre: «For dem som han kjente i forveien, dem har han ogs\u00e5 i forveien bestemt til \u00e5 bli likedannet med hans S\u00f8nns bilde, s\u00e5 Han skulle bli den f\u00f8rstef\u00f8dte mellom mange br\u00f8dre» (Rom. 8, 29). Er vi Guds barn i samfunn med Guds evige S\u00f8nn s\u00e5 er vi ogs\u00e5 «delaktige i den guddommelige natur» (2. Peter 1, 4).<\/p>\n

Det finnes alts\u00e5 i det kristne menneske to liv: Det menneskelige, som vi blir delaktige i ved v\u00e5r naturlige f\u00f8dsel, og det guddommelige, som skapes i oss ved v\u00e5r forening med Kristus. Det f\u00f8rste har sitt utspring i v\u00e5r menneskelige sjel, det annet i en varig og overnaturlig egenskap som setter oss i stand til \u00e5 bli delaktige i Gud selv. Som mennesker er vi av Adams \u00e6tt, som kristne er vi av Guds \u00e6tt, «f\u00f8dt av Gud». Dette nye liv kalles n\u00e5dens liv eller det overnaturlige liv, eller den helliggj\u00f8rende n\u00e5de, eller den rettferdiggj\u00f8rende n\u00e5de.<\/p>\n

N\u00e5dens liv, fordi det er en uforskyldt gave av Guds evige kj\u00e6rlighet, overnaturlig fordi intet i v\u00e5r natur gir oss krav p\u00e5 det. S\u00e5 genialt og edelt et menneskes medf\u00f8dte anlegg enn kan v\u00e6re, de vil aldri utvikle seg til et felles liv med Gud slik at vi blir hans barn i likhet med hans evige S\u00f8nn. Helliggj\u00f8rende kalles dette liv eller rettferdiggj\u00f8rende fordi det utsletter synden og gj\u00f8r sjelen ren. Hellig, rettferdig. For vi mottar ikke syndsforlatelsen bare p\u00e5 den m\u00e5ten at synden ikke blir oss tilregnet, eller at den bare blir dekket som med et sl\u00f8r, eller at vi bare blir erkl\u00e6rt for rettferdig, nei, synden blir virkelig utslettet ved n\u00e5den, liksom m\u00f8rket svinner n\u00e5r solen g\u00e5r opp, eller liksom d\u00f8den ble overvunnet n\u00e5r Kristus vakte d\u00f8de til live igjen. Ren og skj\u00f8nn st\u00e5r alts\u00e5 sjelen for Guds ansikt, n\u00e5r den har f\u00e5tt del i n\u00e5dens liv. Hvordan kunne sjelen v\u00e6re Guds tempel og samtidig et bosted for synden? Hva har livet felles med d\u00f8den? «Hva samfunn er det mellom lys og m\u00f8rke og hvilken samklang er det mellom Kristus og Belial?» (2. Kor. 6, 14-15). Vi lever alts\u00e5 i en velsignet bevissthet om at vi virkelig er utfridd fra syndens trelldom. «Han har fridd oss ut av m\u00f8rkets makt og f\u00f8rt oss over til sin elskede S\u00f8nns rike. Han som har forl\u00f8st oss ved sitt blod, og gitt oss forlatelse for syndene» (Kol. 1, 13-14). For ogs\u00e5 vi var en gang uforstandige, vantroende, villfarende, treller under mange slags begj\u00e6r og lyster, mens vi levde i ondskap og avind, verdige til \u00e5 hates og i hat til hverandre. Men, da Guds, v\u00e5r frelsers, godhet og kj\u00e6rlighet til menneskene ble \u00e5penbart, frelste Han oss, ikke for de rettferdige gjerningers skyld som vi gjorde, men etter sin miskunn ved gjenf\u00f8dningsbadet og fornyelsen ved den Hellige \u00c5nd, som Han rikelig lot str\u00f8mme ut over oss ved Jesus Kristus v\u00e5r Frelser, s\u00e5 vi, rettferdiggjort ved hans n\u00e5de, skulle bli arvinger til det evige liv etter h\u00e5pet» (Titus, 3, 3-7).<\/p>\n

Sant nok at synden enn\u00e5 ikke helt har mistet sin makt over menneskene. Den samme Paulus som s\u00e5 energisk hevder n\u00e5dens seier over synden, sukker og klager over at synden bor i «kj\u00f8det» under form av syndig drift som stadig framkaller splid og kamp i v\u00e5rt indre. «Det gode jeg vil gj\u00f8re, gj\u00f8r jeg ikke, men det onde som jeg hater, gj\u00f8r jeg» (Rom. 7, 15). «Jeg vet at i meg, dvs. i mitt kj\u00f8d, bor ikke det som er godt» (Rom. 7, 18). Motsier apostelen seg selv? Nei, det er to ting i synden, selve syndens vesen, dvs. oppr\u00f8r mot Gud, som gj\u00f8r oss til Guds fiender, og den uorden som synden framkalte i den menneskelige natur, den onde begj\u00e6rlighet. S\u00e5 lenge vi lever p\u00e5 jorden kjenner vi en kamp mellom \u00e5nden og kj\u00f8det, dvs. mellom sjelen som ved den Hellige \u00c5nd er draget til Gud og kj\u00f8det dvs. det naturlige menneske som av hovmod, sanselighet og egoisme blir drevet til \u00e5 s\u00f8ke denne verden. Den egentlige synd, det som gj\u00f8r oss til «vredens barn», er overvunnet ved n\u00e5den, all den stund n\u00e5den gj\u00f8r oss til Guds barn, delaktige i den guddommelige natur. Derved mister ogs\u00e5 det onde begj\u00e6r en del av sin makt. Vi er ikke lenger syndens treller, Kristus har gjort oss frie og gir oss en overnaturlig livsenergi som setter oss i stand til \u00e5 seire over det onde begj\u00e6r. Derfor er vi glade og fri, modige, vi vet at n\u00e5dens makt er sterkere enn syndens makt. «\u00c5ndens lov som gj\u00f8r le-vende i Kristus Jesus, har frigjort meg fra syndens og d\u00f8dens lov» (Rom. 8, 2). «Som Guds barn drives vi av Guds \u00c5nd» (Rom. 8, 14) og «\u00c5nden kom v\u00e5r skr\u00f8pelighet til hjelp» (Rom. 8, 26).<\/p>\n

S\u00e5 eier vi den tr\u00f8stefulle visshet at «hverken d\u00f8d eller liv, hverken engler eller fyrstemakt eller krefter, hverken det som n\u00e5 er eller det som kommer eller noen makt, hverken det h\u00f8ye eller det dype eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kj\u00e6rlighet som er i Kristus Jesus, v\u00e5r Herre (Rom. 8, 38-39).<\/p>\n

Den helliggj\u00f8rende n\u00e5de er menneskets h\u00f8yeste adel. Vi beundrer store genier og helter, ofte med urett, for ofte nok st\u00e5r deres h\u00f8ye \u00e5ndelige gaver og viljekraft i syndens tjeneste, og brukes bare til \u00e5 underkue eller til \u00e5 f\u00f8re vill. Men la oss tenke oss et menneske som forbinder den klareste forstand med den sterkeste vilje og det edleste hjertelag, men som ved frivillig vantro er skilt fra Kristus. Et s\u00e5dant menneske st\u00e5r uendelig lavere i \u00e5ndelig verd enn et barn som b\u00e6res hjem fra d\u00f8pefonten eller en forbryter som ved et angerfullt skriftem\u00e5l har f\u00e5tt n\u00e5dens liv tilbake. «Alle legemer til sammen og alle \u00e5nder tilsammen med alt det de frambringer har ikke s\u00e5 meget verd som den minste r\u00f8relse av n\u00e5dens liv, for dette h\u00f8rer en uendelig h\u00f8yere orden til». Dette Pascals ord er et ekko av St. Thomas’ ord: «N\u00e5dens liv hos et enkelt menneske er et gode av st\u00f8rre verd enn hele verdensaltet.» Men b\u00e5de Thomas og Pascal har l\u00e6rt av Kristus. «Hva gagner det menneske om han vinner hele verden, men tar skade p\u00e5 sin sjel.» (Mat. 16, 26). <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Pater A. J. Lutz’ bok «Kjenn din tro» er en fullstendig gjennomgang av den katolske tro. Mye av det han skriver er selvsagt felles for alle kristne, og ingenting av det han skriver er kontroversielt eller polemisk – det er en helt normal framstilling av den katolske tro anno 1945. Noe av det hadde og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1027","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1027","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1027"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1027\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1027"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1027"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1027"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}