{"id":1028,"date":"2011-02-19T14:28:27","date_gmt":"2011-02-19T13:28:27","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1028"},"modified":"2011-02-19T12:31:54","modified_gmt":"2011-02-19T11:31:54","slug":"pater-lutz-om-naden-del-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/pater-lutz-om-naden-del-2\/","title":{"rendered":"Pater Lutz om N\u00c5DEN – del 2"},"content":{"rendered":"

I andre del av sitt kapittel om N\u00c5DENS LIV (se f\u00f8rste del her<\/a>) skriv pater A. J. Lutz f\u00f8lgende:<\/p>\n

B. Hvorledes mennesket forbereder seg til n\u00e5den. Den underst\u00f8ttende n\u00e5de.<\/p>\n

N\u00e5den ville opph\u00f8re \u00e5 v\u00e6re n\u00e5de hvis mennesket kunne fortjene den med sine gjerninger. Allikevel er det Guds mening at vi skal forberede oss til den. Det hender nok at Gud p\u00e5 et eneste \u00f8yeblikk f\u00f8rer en vantro eller et ugudelig menneske til troen og til et hellig liv, f. eks. Paulus. Men som regel foreg\u00e5r omvendelsen og rettferdiggj\u00f8relsen mindre plutselig. Det krever en medvirkning fra menneskets side. «Gud har skapt oss uten oss, men han frelser oss ikke uten oss» (Augustin). Sjelen er jo ikke en d\u00f8d og forstenet organisme. Hvor dype s\u00e5r den fikk av arvesynden, s\u00e5 er den allikevel en levende organisme med tanker, vilje og f\u00f8lelse, alts\u00e5 med evner til \u00e5 oppfatte det guddommelige n\u00e5r det kommer til oss. Vi er «Guds medarbeidere» (1. Kor. 3, 9).<\/p>\n

Det f\u00f8rste skritt til rettferdiggj\u00f8relsen er troen. Ikke bare den faste tillit til Guds barmhjertighet, som for Kristi skyld vil tilgi oss v\u00e5re synder, men ogs\u00e5 den faste overbevisning om alt det Gud har \u00e5penbart. «Gud v\u00e6re takk at de som var tjenere hos synden, av hjertet er blitt lydige mot den l\u00e6rdomsform som de er blitt overgitt til» (Rom. 6, 17). Hvordan kunne vi stole p\u00e5 syndsforlatelsen, hvis vi ikke f\u00f8rst holdt for sant at Gud er kj\u00e6rlighet, at Kristus er sonofferet, og at Gud vil gi oss det evige liv? Hvordan kunne vi f\u00f8le oss trygge i evangeliets l\u00f8fter, hvis vi ikke f\u00f8rst var overbevist om at evangeliet er sannhet fra Gud?<\/p>\n

Av troen p\u00e5 Guds \u00e5penbaring framg\u00e5r frykt for Guds rettferdighet, forbundet med tillit til at han for Kristi skyld vil v\u00e6re oss n\u00e5dig. S\u00e5 begynner det edleste i hele v\u00e5rt gudsforhold \u00e5 v\u00e5kne. Kj\u00e6rlighet til Gud og lengselen etter ham, forenet med anger og det faste forsett ikke mer \u00e5 krenke Gud ved synd. Er mennesket engang kommet s\u00e5 langt, s\u00e5 fullbyrder Gud sitt verk ved virkelig \u00e5 innlemme det i Kristus ved d\u00e5pen eller ved botens sakrament s\u00e5 snart det er anledning til det. Er det ikke mulig \u00e5 motta d\u00e5pen, s\u00e5 erstattes den ved en inderlig lengsel etter den. Hva den sakramentale absolusjon ang\u00e5r, s\u00e5 erstattes den ved den fullkomne anger, n\u00e5r det ikke er anledning til \u00e5 skrifte. Gjelder det mennesker som ikke er tilstrekkelig opplyst om de kristelige mysterier og sakramenter, men som \u00e6rlig s\u00f8ker den religi\u00f8se sannhet, s\u00e5 blir de rettferdiggjort og frelst ved oppriktig \u00e5 overgi seg til Gud, slik som de kjenner ham, i troen p\u00e5 at Gud vil frelse dem «p\u00e5 den m\u00e5ten han selv vet og vil». Secundum modos sibi placitos. (St. Thomas.)<\/p>\n

Imidlertid st\u00e5r det ikke i v\u00e5r makt \u00e5 forberede oss til rettferdiggj\u00f8relsen, med mindre Gud setter oss i stand til det. Det f\u00f8rste og avgj\u00f8rende initiativ til v\u00e5r omvendelse og helliggj\u00f8relse er Guds frelsesvilje. «Det avhenger alts\u00e5 ikke av den som vil, eller den som l\u00f8per, men av Gud som har miskunn» (Rom. 9, 16). F\u00f8r vi ved den helliggj\u00f8rende n\u00e5de blir delaktige i den guddommelige natur, kommer Gud oss til hjelp ved en annen slags n\u00e5de, den underst\u00f8ttende n\u00e5de. Den helliggj\u00f8rende n\u00e5de er en varig egenskap i sjelen, en blivende tilstand. Den underst\u00f8ttende n\u00e5de er en overnaturlig bistand vi mottar ved s\u00e6rlige anledninger, n\u00e5r det gjelder \u00e5 ville og \u00e5 fullf\u00f8re den eller den bestemte gode gjerning. Den uro som griper sjelen n\u00e5r den innser at intet i verden kan v\u00e6re oss nok, anelsen om en sannhet som er h\u00f8yere enn all menneskelig visdom, trangen til frelse fra v\u00e5r elendighet, den indre stemme som oppfordrer til tro, anger, motstand mot synden, den lysstr\u00e5le som f\u00e5r oss til \u00e5 erkjenne v\u00e5r \u00e5ndelige n\u00f8d, den indre klarhet som viser det velsignede i den kristne \u00e5penbaring, den lengsel som drager oss til Kristus, den trang til renhet, b\u00f8nn, selvfornektelse, som med st\u00f8rre og st\u00f8rre makt griper den trofaste sjel, den kraft som bevarer fra motl\u00f8shet, og som i s\u00e6rlig vanskelige stunder veller fram fra ukjente dybder, alt dette lys eller disse sterke, tr\u00f8stende, oppl\u00f8ftende impulser, g\u00e5r inn under begrepet «den underst\u00f8ttende n\u00e5de».<\/p>\n

Ogs\u00e5 den underst\u00f8ttende n\u00e5de er Guds frivillige gave. Likes\u00e5 lite som den helliggj\u00f8rende kan vi framkalle eller fortjene den med v\u00e5re egne gjerninger. De gode gjerninger er ikke \u00e5rsak til n\u00e5den, men virkninger av n\u00e5den. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I andre del av sitt kapittel om N\u00c5DENS LIV (se f\u00f8rste del her) skriv pater A. J. Lutz f\u00f8lgende: B. Hvorledes mennesket forbereder seg til n\u00e5den. Den underst\u00f8ttende n\u00e5de. N\u00e5den ville opph\u00f8re \u00e5 v\u00e6re n\u00e5de hvis mennesket kunne fortjene den med sine gjerninger. Allikevel er det Guds mening at vi skal forberede oss til den. […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1028","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1028","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1028"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1028\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1028"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1028"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1028"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}