{"id":1029,"date":"2011-02-20T08:32:22","date_gmt":"2011-02-20T07:32:22","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1029"},"modified":"2011-02-19T12:35:19","modified_gmt":"2011-02-19T11:35:19","slug":"pater-lutz-om-naden-del-3","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/pater-lutz-om-naden-del-3\/","title":{"rendered":"Pater Lutz om N\u00c5DEN – del 3"},"content":{"rendered":"

I tredje og siste del av sitt kapittel om N\u00c5DENS LIV (se f\u00f8rste del her<\/a> – og andre del her<\/a>) skriv pater A. J. Lutz f\u00f8lgende:<\/p>\n

C. Viljefriheten og frelsesvissheten.<\/p>\n

At den f\u00f8rste og avgj\u00f8rende impuls til det gode ikke kommer fra mennesket, betyr imidlertid ikke at mennesket er helt passivt, tvert imot: «Gud virker i dere b\u00e5de det \u00e5 ville og det \u00e5 virke etter det som tekkes ham» (Filip. 2, 13).<\/p>\n

Vi virker med Gud, etter at Gud med sin allmakts n\u00e5de har satt v\u00e5re sjelskrefter i bevegelse. For Guds virksomhet er ikke drepende, men livgivende. Gud virker i oss \u00e5 ville, han kuer alts\u00e5 ikke viljen, men gj\u00f8r den levende og virksom. «Den gjerning Gud med sin virksomhet har begynt, den fullbyrder han ved sin med, virkning, for det er ham som virker f\u00f8rst at vi vil. Deretter virker han med v\u00e5r viljesakt for \u00e5 fullbyrde gjerningen. Det at vi vil, gj\u00f8r. Gud uten oss, men n\u00e5r v\u00e5r vilje er satt i bevegelse, slik at vi begynner \u00e5 virke, s\u00e5 virker Gud med oss» (St. Augustin).<\/p>\n

Likesom Gud ved den helliggj\u00f8rende n\u00e5de gj\u00f8r oss delaktig i sin guddommelige natur, s\u00e5ledes gj\u00f8r han oss delaktige i sin virksomhet. Og det er sannelig til st\u00f8rre \u00e6re for Gud at han gj\u00f8r viljen virksom enn om han var n\u00f8dt til \u00e5 sette den ut av spill for \u00e5 frelse oss. N\u00e5dens Gud er den samme som ogs\u00e5 skapte naturen. Han skapte den menneskelige natur nettopp slik at den med sine \u00e5ndelige evner p\u00e5 vital og harmonisk vis kan oppta i seg b\u00e5de Guds sannhet og Guds viljeimpulser, slik at himmel og jord m\u00f8tes i det kristne menneske, liksom den guddommelige og menneskelige natur forenes i Jesus Kristus. Gud vil alts\u00e5 ikke komme og ta bolig i sjelen med vold. Han vil at vi skal lenges etter ham, ta imot ham med kj\u00e6rlighet, og med hele v\u00e5rt hjerte tilh\u00f8re ham i liv og d\u00f8d.<\/p>\n

Viljefrihet inneb\u00e6rer imidlertid ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 tilbakevise Guds n\u00e5de. S\u00e5 lenge vi lever p\u00e5 jorden og ikke ser Gud \u00e5syn til \u00e5syn, er vi utsatt for syndig attr\u00e5, og det st\u00e5r i v\u00e5r makt \u00e5 vende oss bort fra Gud. Dette blir sjelens d\u00f8d. «Den som ikke blir i meg skal bli kastet ut som en gren og visne» (Joh. 15, 6). Viljefrihet ville alts\u00e5 v\u00e6re en farlig egenskap dersom vi ikke hadde den absolutte forvissning om at Guds n\u00e5de er sterkere enn synden og at Gud med kj\u00e6rlig omhu v\u00e5ker over oss og tilbyr all den hjelp vi trenger for med Kristus \u00e5 overvinne verden. Denne bevissthet gj\u00f8r oss trygge.<\/p>\n

Kan vi alts\u00e5 ha en absolutt visshet om at vi er i n\u00e5dens stand? Det finnes kristne som p\u00e5st\u00e5r det. De hevder endog at ethvert kristent menneske i kraft av sin tro kan og skal ha en s\u00e5 fullstendig frelsesvisshet at all tvil, all frykt er utelukket. Denne mening er uten hjemmel i den kristne \u00e5penbaring. «Intet menneske vet om det er kj\u00e6rlighet verdt eller hat» (Predikeren 9, 1). «Jeg vet ikke selv om skyld, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort, den som d\u00f8mmer meg er Herren» (1. Kor. 4, 4). Vel hender det at Gud ved en s\u00e6rlig \u00e5penbaring gir et menneske den absolutte personlige frelsesvisshet, men det er sjeldne unntagelser. De kristne i alminnelighet har den ikke. Det vi har en absolutt visshet om ved v\u00e5r kristne tro, det er at Gud elsker oss alle, at alle ved troen p\u00e5 Kristus har l\u00f8fte p\u00e5 det evige liv, og at vi lever i Kristus og han i oss n\u00e5r vi mottar ham i sakramentet, for alt dette har Gud \u00e5penbart. Men han har ikke \u00e5penbart at du og jeg elsker ham og vil v\u00e6re ham tro inntil d\u00f8den. Derimot har han \u00e5penbart at vi alle er syndige mennesker og at vi kan komme til \u00e5 svikte ham under p\u00e5virkning av verden og det onde begj\u00e6r. Hvis det var nok \u00e5 tro for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 tilh\u00f8re Gud for alltid, hvilken mening ville det da v\u00e6re i alle Herrens formaninger til selvfornektelse, til b\u00f8nn og moralske anstrengelser? Hvorfor skulle vi be: «led oss ikke i fristelse, men frels oss fra det onde?» Paulus var nok oppmerksom p\u00e5 de farer som truer oss, da han skrev: «Jeg tukter mitt legeme og holder det i trelldom, s\u00e5 jeg ikke selv skal bli st\u00f8tt bort etter \u00e5 ha preket for andre» (1. Kor. 9, 27) og «arbeid ikke bare i mitt n\u00e6rv\u00e6r, men enn\u00e5 mer i mitt frav\u00e6r med frykt og beving p\u00e5 deres saliggj\u00f8relse» (Fil. 2, 12). Fra Guds side er n\u00e5dens liv og frelsen sikret. Fra v\u00e5r side derimot er det grunn til \u00e5 frykte, fordi vi er skr\u00f8pelige mennesker. «Ingen from kristen b\u00f8r tvile p\u00e5 Guds barmhjertighet eller p\u00e5 Kristi fortjenester eller p\u00e5 sakramentets kraft og virkninger», erkl\u00e6rer kirkem\u00f8tet i Trient, men det sier ogs\u00e5 at «enhver som er oppmerksom p\u00e5 sin egen svakhet og sine mangler kan ha grunn til \u00e5 v\u00e6re bange med hensyn til sin personlige n\u00e5destand, da ingen med troens visshet, med den tro som utelukker alle farer for \u00e5 ta feil, kan vite om han har mottatt Guds n\u00e5de.» «Med troens visshet», dvs. med en visshet som grunner seg p\u00e5 Guds \u00e5penbaring.<\/p>\n

Allikevel f\u00f8ler en katolikk slett ikke den sjelen\u00f8d som protestantene ofte mener at vi er hjemfalne til, n\u00e5r vi frakjenner oss en absolutt personlig frelsesvisshet. For \u00e5 gj\u00f8re oss trygge er det ikke n\u00f8dvendig at Gud \u00e5penbarer sitt vennskap for oss som en trossannhet, slik at vi skulle v\u00e6re s\u00e5 visse p\u00e5 v\u00e5r personlige n\u00e5destand som f. eks. p\u00e5 Treenigheten eller Kristi guddom. Vi finner en til-, strekkelig visshet i v\u00e5r indre religi\u00f8se erfaring. N\u00e5r v\u00e5r samvittighet gir oss det vitnesbyrd at vi ikke frivillig har vendt oss bort fra Gud ved en synd, n\u00e5r vi kjenner oss tvert imot draget til Guds kj\u00e6rlighet slik at ingen jordisk lykke er oss nok, n\u00e5r vi finner glede i b\u00f8nn og i alterets sakrament, n\u00e5r vi for Kristi skyld elsker v\u00e5re medmennesker, s\u00e5 har vi i v\u00e5rt eget indre bevis nok p\u00e5 at Gud bor i oss og vi i Ham. «\u00c5nden selv gir v\u00e5r \u00e5nd det vitnesbyrd at vi er Guds barn» (Rom. 8, 16). «Vi vet at vi er f\u00f8rt over fra d\u00f8den til livet fordi vi elsker br\u00f8drene» (1. Joh. brev 3, 14). En trossannhet er det ikke at vi personlig er den hellige \u00c5nds tempel og at v\u00e5r nestekj\u00e6rlighet er ren for egoisme; det kunne jo hende at vi bedrar oss selv, eller «at Satan selv tar p\u00e5 seg skikkelsen av en lysets engel» (2. Kor. 11, 14).<\/p>\n

Men vi har Gud skje lov en pr\u00f8vestein som viser om v\u00e5re religi\u00f8se erfaringer er av Gud eller ikke, og det er ydmykhet, den ydmyke underkastelse under Kirkens l\u00e6rermyndighet og hyrde, embete. Den samme Hellige \u00c5nd er opphav b\u00e5de til v\u00e5rt personlige indre liv og til Kirkens liv. V\u00e5r personlige forening med Kristus skjer i Kirken og med Kirken som er «Kristi legeme» (Ef. 1, 22-23).<\/p>\n

En inspirasjon eller en opplevelse som f\u00f8rer til motstand mot Kirken kan alts\u00e5 umulig v\u00e6re av den Hellige \u00c5nd. En religi\u00f8s erfaring derimot, som er i overensstemmelse med Kirkens l\u00e6re og med helgenenes eksempel, og som utvikler den kirkelige samfunns\u00e5nd, kan trygt tilskrives den Hellige \u00c5nd. Denne bevissthet gir oss fred. En annen trygghet trenger vi ikke til, tvert imot, vi tilbakeviser den absolutte frelsesvisshet ved troen alene, ikke bare som ubibelsk, men som farlig. For en fred som ser helt bort fra v\u00e5r svakhet og fra den frie viljes omskiftelighet, en fred uten «frykt’ og beving», kan lett f\u00f8re til selvgodhet eller til \u00e5 betrakte gode gjerninger og gudsfrykt som nyttel\u00f8se. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I tredje og siste del av sitt kapittel om N\u00c5DENS LIV (se f\u00f8rste del her – og andre del her) skriv pater A. J. Lutz f\u00f8lgende: C. Viljefriheten og frelsesvissheten. At den f\u00f8rste og avgj\u00f8rende impuls til det gode ikke kommer fra mennesket, betyr imidlertid ikke at mennesket er helt passivt, tvert imot: «Gud virker […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1029","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1029","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1029"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1029\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1029"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1029"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1029"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}