{"id":1033,"date":"2011-02-21T10:08:26","date_gmt":"2011-02-21T09:08:26","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1033"},"modified":"2011-02-21T12:13:18","modified_gmt":"2011-02-21T11:13:18","slug":"pater-lutz-om-doden-og-det-hinsidige-1-doden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/pater-lutz-om-doden-og-det-hinsidige-1-doden\/","title":{"rendered":"Pater Lutz om «D\u00f8den og det hinsidige» – 1. D\u00f8den"},"content":{"rendered":"

I sin bok «Kjenn din religion<\/a>» skriver Pater A. J. Lutz i kapittel XXVI om «D\u00f8den og det hinsidige<\/a>«. Kapittelet har f\u00f8lgende fire deler: 1. D\u00f8den – 2. Dommen – 3. Himmelen – 4. Helvetet – 5. Skj\u00e6rsilden <\/p>\n

Her er f\u00f8rste del:<\/p>\n

1. D\u00f8den.<\/p>\n

«Synden kom inn i verden ved ett menneske, og d\u00f8den ved synden, og s\u00e5ledes er d\u00f8den trengt fram til alle mennesker, fordi alle har syndet» (Rom. 5, 12). Det er nok sant at d\u00f8den er en naturn\u00f8dvendighet for oss, all den stund vi ved v\u00e5rt legeme h\u00f8rer til den materielle verden. Alt legemlig er forkrenkelig. Enhver fysisk organisme g\u00e5r en oppl\u00f8sning i m\u00f8te, bortsett fra den voldsomme \u00f8deleggelse den kan v\u00e6re utsatt for, og tiden kommer da foreningen mellom sjel og legeme blir umuliggjort ved legemets forfall. Men f\u00f8r syndefallet var denne naturlov for menneskets vedkommende opphevet ved en s\u00e6rlig n\u00e5degave som var forbundet med den opprinnelige uskyld. «Gud har skapt mennesket ud\u00f8delig, i sitt bilde og sin likhet har han skapt det. Men ved djevelens misunnelse er d\u00f8den kommet inn i verden» (Visdommens bok 2, 23-24). Sammen med den opprinnelige rettferdighet og lykke mistet mennesket ud\u00f8delighetens gave. «I ditt ansikts sved skal du ete ditt br\u00f8d inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for st\u00f8v er du, og til st\u00f8v skal du vende tilbake» (1. Mos. 3, 19). Fritatt fra denne dom som overga menneskets legeme til forr\u00e5tnelse var Jesus og hans hellige mor Maria, fordi Adams synd ikke hadde noen makt over dem. Jesus d\u00f8de frivillig som sonoffer for verdens synd, men overvant d\u00f8den ved \u00e5 st\u00e5 opp i herlighet. Maria d\u00f8de for \u00e5 v\u00e6re sin guddommelige S\u00f8nn lik; men ogs\u00e5 hun v\u00e5knet til livet igjen og gikk med sjel og legeme inn i Guds herlighet. Bibelen taler ogs\u00e5 om to andre mennesker som p\u00e5 en underfull m\u00e5te ble fritatt for d\u00f8dens lov: «Ved troen ble Enok rykket bort, s\u00e5 han ikke skulle se d\u00f8den. Og han ble ikke funnet igjen, fordi Gud tok ham bort, og f\u00f8r han ble bortrykket, hadde han det vitnesbyrd at han tektes Gud» (Hebr. 11, 5). Om Elias st\u00e5r det skrevet IV Kongebok (2. Kr\u00f8n.) 2, 11, at han i stormen for opp til himmelen i en gloende vogn. Men begge skal komme ned til jorden igjen ved tidenes ende og lide d\u00f8den. Ellers er det alle menneskers lodd \u00e5 bli til st\u00f8v i graven.<\/p>\n

De kristnes legemer, om de enn har del. i synden og st\u00e5r under d\u00f8dens makt, er allikevel helliget ved d\u00e5pen. «Vet de ikke at deres lemmer er et tempel for den Hellige \u00c5nd som bor i dere, og som de har fra Gud, og at de ikke er deres egen eiendom? For de er kj\u00f8pt dyrt. \u00c6r derfor Gud og b\u00e6r ham i deres legeme» (1. Kor. 6, 19-20). Derfor er det en eldgammel skikk i den katolske Kirke \u00e5 velsigne graven ved denne b\u00f8nn: «Gud, som i din miskunn gir de troendes sjeler hvile, verdiges \u00e5 velsigne denne grav og gi den din hellige engel til vokter. De troendes sjeler, hvis legeme hviler her, l\u00f8se du av alle syndens lenker, for at de alltid og evig med dine hellige m\u00e5 glede seg i deg, ved Kristus v\u00e5r Herre». – Ut fra det kristne syn p\u00e5 det menneskelige legeme forkaster Kirken kremasjonen, d.v.s. den skikk \u00e5 brenne de d\u00f8de, istedenfor \u00e5 overgi dem til jorden. Bare i tilfeller av massed\u00f8d, f.eks. under epidemier og i krigen, er likbrenning tillatt, fordi den er n\u00f8dvendig. Ellers foreligger det ingen fornuftig grunn til den. Det er usant – b\u00e5de erfaringen og vitenskapen bekrefter det – at gravlegningen p\u00e5 kirkeg\u00e5rdene skulle medf\u00f8re fare for sykdommer. I virkeligheten var det av andre grunner enn hygieniske at likbrenningen ble innf\u00f8rt. Den gikk inn som et ledd i det 18. og 19. \u00e5rhundres kamp mot kristendommen. Det var f\u00f8rst og fremst hemmelige og kristendomsfiendtlige foreninger som ble forkjempere for denne skikk. Den materialistiske vitenskap s\u00e5 i den en protest mot troen p\u00e5 et liv i det hinsidige, og p\u00e5 de d\u00f8des oppstandelse. Den voldsomme tilintetgj\u00f8relse av menneskets legeme ble for den likesom et symbol p\u00e5 at alt er slutt med d\u00f8den. Uten \u00e5 v\u00e6re materialister talte andre likbrenningens sak under p\u00e5skudd av framskritt og kultur, men i virkeligheten p\u00e5 vegne av det moderne hedenskap. Det er sant at de hedenske kulturfolk f\u00f8r Kristus brukte likbrenningen. Men ogs\u00e5 disse folk begravet sine d\u00f8de i jorden s\u00e5 lenge troen p\u00e5 et liv etter d\u00f8den var levende hos dem. De egyptiske gravmonumenter vitner om det. Likeledes litteraturen fra Grekenlands beste tid, f. eks. Sofokles’ og Aischylos’ tragedier.<\/p>\n

Kristendommen har gitt menneskene et meget h\u00f8yere syn p\u00e5 det hinsidige og p\u00e5 mennesket i det hele tatt, og derfor ogs\u00e5 bannlyst likbrenningen. Sant nok at de grunner som Kirken gj\u00f8r gjeldende mot den, ikke blir forst\u00e5tt eller vurdert av vantroende eller av dem som p\u00e5 forh\u00e5nd er inntatt mot Kirken. Men den kristne finf\u00f8lelse, den kristne sans for det hemmelighetsfulle og overjordiske oppfatter dem lett. Kristus ble gravlagt. Han er v\u00e5rt forbilde. De kristnes legemer, som har v\u00e6rt organer for et sjeleliv i samfunn med Gud ved den helliggj\u00f8rende n\u00e5de, og som en gang skal gjenforenes med sjelene, fortjener \u00e6refrykt. Den skikk \u00e5 overgi dem til ilden r\u00f8per forakt for dem, noe av den forakt for mennesket og for naturen som er et karaktertrekk ved den moderne antikristne kultur. Kristendommen har \u00e6refrykt for menneskets natur, s\u00e5vel som for dets kall til n\u00e5dens liv. Likesom legemet ved naturens gang langsomt blir formet, s\u00e5ledes skal det ogs\u00e5 ved naturens krefter langsomt oppl\u00f8ses og vende tilbake til jorden som det er tatt fra. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I sin bok «Kjenn din religion» skriver Pater A. J. Lutz i kapittel XXVI om «D\u00f8den og det hinsidige«. Kapittelet har f\u00f8lgende fire deler: 1. D\u00f8den – 2. Dommen – 3. Himmelen – 4. Helvetet – 5. Skj\u00e6rsilden Her er f\u00f8rste del: 1. D\u00f8den. «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og d\u00f8den ved […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1033","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1033","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1033"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1033\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1033"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1033"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1033"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}