{"id":1034,"date":"2011-02-21T12:10:55","date_gmt":"2011-02-21T11:10:55","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1034"},"modified":"2011-02-21T12:10:55","modified_gmt":"2011-02-21T11:10:55","slug":"pater-lutz-om-doden-og-det-hinsidige-2-dommen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/pater-lutz-om-doden-og-det-hinsidige-2-dommen\/","title":{"rendered":"Pater Lutz om «D\u00f8den og det hinsidige» – 2. Dommen"},"content":{"rendered":"

I sin bok «Kjenn din religion<\/a>» skriver Pater A. J. Lutz i kapittel XXVI om «D\u00f8den og det hinsidige<\/a>«. Kapittelet har f\u00f8lgende fire deler: 1. D\u00f8den – 2. Dommen – 3. Himmelen – 4. Helvetet – 5. Skj\u00e6rsilden <\/p>\n

Her er andre del:<\/p>\n

2. Dommen.<\/p>\n

S\u00e5 snart sjelen har forlatt legemet st\u00e5r den for sin dommer og dens evige skjebne blir avgjort: enten den himmelske salighet eller den evige fortapelse. De sjeler som har fortjent den evige salighet, men ikke er fullkomment rene, m\u00e5 f\u00f8rst gjennomg\u00e5 en lutring i skj\u00e6rsilden. Det er alts\u00e5 et feilsyn n\u00e5r endel ikke-katolske teologer p\u00e5st\u00e5r at menneskets sjel skulle ligge i en slags dvale inntil sin gjenforening med legemet, og at hverken de utvalgte eller de fortapte skulle f\u00e5 sin dom f\u00f8r den alminnelige dommedag ved tidenes ende. Den menneskelige sjel trenger ikke noe legeme for \u00e5 kunne leve og utfolde sin virksomhet som \u00e5nd, d.v.s. som vesen med forstand og fri vilje. Vel ligger det i menneskets natur at sjelen r\u00e5der over en fysisk organisme. Derfor blir den ogs\u00e5 ved kj\u00f8dets oppstandelse igjen satt i besittelse av det legeme som d\u00f8den tok fra den. Men all den stund sjelen er \u00e5nd har den ogs\u00e5 sin egen rent \u00e5ndelige tilv\u00e6relse. Allerede p\u00e5 jorden eier den jo et liv som er hevet over den fysiske verden og over det sanselige. Det er nettopp denne rent \u00e5ndelige region i v\u00e5r sjel som gj\u00f8r den s\u00e5 uransakelig dyp for oss selv s\u00e5 lenge vi lever p\u00e5 jorden. Etter d\u00f8den er det dette, rent \u00e5ndelige liv som blir dens lodd, og som rent \u00e5ndelig vesen gleder den seg over den himmelske salighet eller lider helvetes kvaler eller lutres i skj\u00e6rsilden. «S\u00f8nn, kom i hu at du har f\u00e5tt det gode i din levetid, og Lasarus likes\u00e5 det onde,; men nu tr\u00f8stes han ber, og du pines. Dessuten er det lagt en stor avgrunn mellom oss, og dere, s\u00e5 at de som vil g\u00e5 herfra over til dere, ikke kan, og heller ikke noen derfra komme hit» (Luk. 16, 25-26). «Herre, kom meg i hu, n\u00e5r du kommer i ditt rike, ba r\u00f8veren p\u00e5 korset. Og Jesu sa til ham: Sannelig sier jeg deg, i dag skal du v\u00e6re med meg i paradis» (Luk. 23, 42-43). At dommen faller straks etter d\u00f8den var apostelen overbevist om da han skrev: «Vi er derfor alltid frimodige og vet at vi vandrer i utlendighet borte fra Herren s\u00e5 lenge vi er i legemet; for vi vandrer i tro, og ikke i syn. Men vi har godt mot og har den gode vilje heller \u00e5 dra bort fra legemet og v\u00e6re hjemme hos Herren» (2. Kor. 5, 6-8), og: «Kristus er livet for meg og d\u00f8den er vinning. Men dersom det \u00e5 leve i kj\u00f8det b\u00e6rer frukt for min gjerning, s\u00e5 vet jeg ikke hva jeg skal velge. For jeg drages til to kanter: jeg lenges etter \u00e5 fare herfra og v\u00e6re med Kristus, – det ville v\u00e6re langt bedre; men \u00e5 bli i legemet er n\u00f8dvendig for deres skyld» (Filip. 1, 21-24). «Alle sjeler, n\u00e5r de forlater denne verden, f\u00e5r hver sin l\u00f8nn: De gode f\u00e5r glede; de onde f\u00e5r kvaler. Men etter oppstandelsen blir de godes glede st\u00f8rre og de ondes lidelser blir h\u00e5rdere, n\u00e5r legemet lider med» (St. Augustin).<\/p>\n

Teosofer og antroposofer er av en annen mening. De hevder l\u00e6ren om reinkarnasjonen, som de har l\u00e5nt fra buddhismen. Denne l\u00e6re g\u00e5r ut fra den p\u00e5stand at sjelen, skj\u00f8nt den er \u00e5nd, er drevet av et sanselig begj\u00e6r til \u00e5 forbinde seg med et legeme. S\u00e5 lenge denne sanselige livstrang varer er sjelen d\u00f8mt til en legemlig tilv\u00e6relse. D\u00f8r det ene legeme, s\u00e5 g\u00e5r den inn i et annet, mann eller kvinne, og s\u00e5 atter i et annet og om igjen fra legeme til legeme, og denne reinkarnasjonens kretsl\u00f8p kommer ikke til \u00e5 stanse, med mindre sjelen ved en streng askese frigj\u00f8r seg fra alt sanselig livsbegj\u00e6r og gjenvinner sin rene \u00e5ndelighet. En liknende l\u00e6re ble fremsatt av Plotin og den nyplatoniske skole. Etter denne kunne en menneskesjel v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 begynne en ny tilv\u00e6relse i et dyrisk legeme, som straff for sine synder. Vredaktige mennesker f. eks. ble til tigrer, leoparder eller ulver. De som hadde syndet ved en overdreven kj\u00e6rlighet til musikk, ble til lerker og nattergaler, o.s.v. Det g\u00e5r gjennom den buddhistiske og den ny-.platoniske reinkarnasjonsl\u00e6re likesom en dunkel anelse om syndefallet og om skj\u00e6rsilden. Men slik som den foreligger, st\u00e5r den i en avgjort motsetning til den kristne tro. Alltid har Kirken holdt fast ved den l\u00e6re at mennesket bare en gang blir f\u00f8dt og bare en gang d\u00f8r, og at den dom som avgj\u00f8r dets skjebne for evig, f\u00f8lger straks etter d\u00f8den. Kirkefedrene fra apostlenes dager av vitner om-denne tro. Martyr Ignatius f.eks. skriver i sitt brev til kirken i Rom om sin lengsel etter \u00e5 d\u00f8 under de ville dyrs tenner, for \u00e5 g\u00e5 inn i himmelen. «Det er godt \u00e5 sovne fra verden for \u00e5 v\u00e5kne i Gud». «La meg bli til dyrenes bytte; for gjennom dem blir det gitt meg \u00e5 komme til Gud». St. Kyprian tr\u00f8ster de troende med tanken P\u00e5 at vi ved d\u00f8den blir gjenforenet med v\u00e5re br\u00f8dre i himmelen. «Der venter en stor skare av kj\u00e6re venner p\u00e5 oss …. La oss med lengsel ile dem im\u00f8te for \u00e5 v\u00e6re med Kristus». <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I sin bok «Kjenn din religion» skriver Pater A. J. Lutz i kapittel XXVI om «D\u00f8den og det hinsidige«. Kapittelet har f\u00f8lgende fire deler: 1. D\u00f8den – 2. Dommen – 3. Himmelen – 4. Helvetet – 5. Skj\u00e6rsilden Her er andre del: 2. Dommen. S\u00e5 snart sjelen har forlatt legemet st\u00e5r den for sin dommer […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1034","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1034","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1034"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1034\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1034"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1034"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1034"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}