{"id":1035,"date":"2011-02-21T20:45:09","date_gmt":"2011-02-21T19:45:09","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1035"},"modified":"2011-02-21T20:46:04","modified_gmt":"2011-02-21T19:46:04","slug":"pater-lutz-om-doden-og-det-hinsidige-3-himmelen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/pater-lutz-om-doden-og-det-hinsidige-3-himmelen\/","title":{"rendered":"Pater Lutz om «D\u00f8den og det hinsidige» – 3. Himmelen"},"content":{"rendered":"

I sin bok «Kjenn din religion<\/a>» skriver Pater A. J. Lutz i kapittel XXVI om «D\u00f8den og det hinsidige<\/a>«. Kapittelet har f\u00f8lgende fire deler: 1. D\u00f8den – 2. Dommen – 3. Himmelen – 4. Helvetet – 5. Skj\u00e6rsilden <\/p>\n

Her er tredje del:<\/p>\n

3. Himmelen<\/p>\n

«Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud» (Matt. 5, 8). «H\u00f8yt elskede, nu er vi Guds barn, og ennu er det ikke \u00e5penbart hva vi skal bli. Men vi vet at n\u00e5r han blir \u00e5penbart, skal vi bli lik ham; for vi skal se ham som han er» (1. Joh. 3, 2). I all evighet \u00e5 eie Gud ved \u00e5 se ham \u00e5syn til \u00e5syn, og \u00e5 finne en grensel\u00f8s glede og fred i ham, dette er himmelen. Under v\u00e5rt jordiske liv eier vi ogs\u00e5 Gud. Ved den helliggj\u00f8rende n\u00e5de bor Gud i v\u00e5r sjel som i et hellig tempel. Men vi ser ham ikke; vi eier ham ved troen; Han er det uransakelige mysterium. «Det som \u00f8yet ikke s\u00e5 og \u00f8ret ikke h\u00f8rte og som ikke er kommet opp i noe-menneskes hjerte, det har Gud bestemt for dem som elsker ham» (1. Kor. 2, 9). «Nu ser vi som i et speil, i en g\u00e5te; men da: \u00e5syn til \u00e5syn. Nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, som jeg selv er kjent fullt ut» (1. Kor. 13, 12).<\/p>\n

Men er ikke Gud i den grad opph\u00f8yet over all skapt fatteevne at ingen kan se ham? «Du kan ikke se mitt \u00e5syn, sa Gud til Moses; for intet menneske kan se meg og leve» (3. Mos. 33, 20). Det er sant. Det er bare \u00e9n fatteevne som er jevnbyrdig med Guds vesen, Gud selv. S\u00e5 lenge mennesket eller engelen er henvist til sin egen \u00e5ndskraft er Gud usynlig for dem. Men Gud som vil v\u00e6re sine trofaste venners salighet, kommer v\u00e5r svakhet til hjelp. Likesom han her p\u00e5 jorden styrker v\u00e5r \u00e5nd med en over, naturlig kraft for \u00e5 sette -oss i stand til \u00e5 ta imot \u00e5penbaringensord med en glad og urokkelig overbevisning, slik styrker og h\u00f8yner han v\u00e5r sjel i himmelen med gloriens lys, for \u00e5 gj\u00f8re den jevnbyrdig med seg selv. De salige skuer Gud i Guds egen klarhet, ikke «som i et speil», d.v.s. ikke bare gjennom skapningene som r\u00f8per noe av Guds visdom og skj\u00f8nnhet; ikke som «i en g\u00e5te», dvs. ikke bare i troens mysterier, som framsettes i menneskelige id\u00e9er og bilder, men i selve det guddommelige lys som ved sin livgivende makt gjennomstr\u00e5ler de saliges \u00e5nd. V\u00e5re menneskelige idker, bilder og liknelser er l\u00e5nt fra den skapte verden; de kan derfor, umulig uttrykke Guds vesen. Men det er en uskapt Id\u00e9, Guds evige Ord, Gud fra Gud, Lys fra Lyset. Det er denne Id\u00e9 som kj\u00e6rlig senker seg ned i de saliges \u00e5nd, slik at de ser Gud i forening med Gud selv. «Og byen – det himmelske Jerusalem trenger hverken sol eller m\u00e5ne til \u00e5 skinne i seg; for Guds herlig-, het opplyser den og dens lys er Lammet» (Joh. \u00c5penb. 21, 23). Nu er Gud ikke lenger mysteriet. Nu tror vi ikke p\u00e5 Treenigheten, p\u00e5 frelsesmysteriet, p\u00e5 Kirken; vi ser og fatter hvordan Guds S\u00f8nn evig fremg\u00e5r av Faderen og hvordan den Hellige \u00c5nd utg\u00e5r fra Faderen og S\u00f8nnen. Vi oppfatter hvordan Guds S\u00f8nn lever som Gud og menneske og hvordan v\u00e5r frelse ble fullbyrdet ved Guds evige kj\u00e6rlighet. Vi ser og fatter det nye, overnaturlige liv, som alle Guds barn er delaktige i og som gj\u00f8r dem til ett med Guds S\u00f8nn og med hverandre. Vi ser og fatter ogs\u00e5 Gud som Skaper og Forsyn. Tingenes utspring i den evige virkelighet, meningen med lidelsen og alt det vi kalte det onde, Guds plan i verdens, historien, alt det som var ufattelig for oss i verdens gang blir nu \u00e5penbart.<\/p>\n

Dette klare syn p\u00e5 Gud fremkaller i de saliges hjerte en kj\u00e6rlighet uten m\u00e5l, uten grenser. Ogs\u00e5 under deres jordliv var «Guds kj\u00e6rlighet ut\u00f8st i deres hjerter ved den Hellige \u00c5nd» (Rom. 5, 5). Men den kunne ikke utfolde hele sin makt, fordi de kjente Gud bare innhyllet i mysteriets m\u00f8rke. Nu ser de hvordan han er det uendelige absolutte gode, innbegrepet av all skj\u00f8nnhet og s\u00f8dme. Da blir kj\u00e6rligheten til en evig ekstase. Nu er det evig umulig at sjelen skiller seg fra Gud, skj\u00f8nt den bevarer sin frie vilje. Det som p\u00e5 jorden er \u00e5rsak til at vi fjerner oss fra Gud er den illusjon at vi kan finne en varig glede i skapte goder. Slikt blendverk er umulig i himmelen. For likesom stjernene blekner og blir borte n\u00e5r solen g\u00e5r opp, slik mister de skapte ting sin makt over hjertet, n\u00e5r Guds salighet overstr\u00f8mmer det. De salige er alts\u00e5 evig salige. De er g\u00e5tt inn i Herrens glede og i den evige fred. «Hvor stor er ikke den salighet, der hvor det ikke fins noe ondt, hvor intet godt mangler; hvor han som ga dyden vil selv v\u00e6re dydens l\u00f8nn …. Slik m\u00e5 vi forst\u00e5 apostelens ord: «Gud vil v\u00e6re alt i alle» (1. Kor. 15, 28). 1 ham kommer alle v\u00e5re lengsler til ro, ham som vi vil skue uten ende, elske uten \u00e5 bli kjed, lovprise uten \u00e5 bli trette. Der vil vi hvile og se, se og elske, elske og lovsynge» (St. Augustin).<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I sin bok «Kjenn din religion» skriver Pater A. J. Lutz i kapittel XXVI om «D\u00f8den og det hinsidige«. Kapittelet har f\u00f8lgende fire deler: 1. D\u00f8den – 2. Dommen – 3. Himmelen – 4. Helvetet – 5. Skj\u00e6rsilden Her er tredje del: 3. Himmelen «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud» […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1035","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1035","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1035"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1035\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1035"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1035"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1035"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}