{"id":1037,"date":"2011-02-22T17:42:18","date_gmt":"2011-02-22T16:42:18","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1037"},"modified":"2011-02-21T13:44:57","modified_gmt":"2011-02-21T12:44:57","slug":"pater-lutz-om-doden-og-det-hinsidige-5-skjarsilden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/pater-lutz-om-doden-og-det-hinsidige-5-skjarsilden\/","title":{"rendered":"Pater Lutz om «D\u00f8den og det hinsidige» – 5. Skj\u00e6rsilden"},"content":{"rendered":"

I sin bok «Kjenn din religion<\/a>» skriver Pater A. J. Lutz i kapittel XXVI om «D\u00f8den og det hinsidige<\/a>«. Kapittelet har f\u00f8lgende fire deler: 1. D\u00f8den – 2. Dommen – 3. Himmelen – 4. Helvetet – 5. Skj\u00e6rsilden <\/p>\n

Her er femte og siste del:<\/p>\n

5. Skj\u00e6rsilden.<\/p>\n

Ikke alle som d\u00f8r i Guds vennskap har i d\u00f8dens \u00f8yeblikk oppn\u00e5dd en s\u00e5 fullkommen sjelelig renhet at de med engang er verdige til \u00e5 g\u00e5 inn i de himmelske boliger. Den fullkomne renhet er den fullkomne kj\u00e6rlighet til Gud, som gj\u00f8r at mennesket «elsker Gud av hele sitt hjerte, av hele sin sjel, av hele sitt sinn, av hele sin styrke» (Mark. 12, 30), og s\u00e5ledes «holder seg usmittet av denne verden» (Jak. 1, 27). Men hvor mange er det ikke hvis kj\u00e6rlighet til Gud er mer eller mindre blandet med egenkj\u00e6rlighet, egoisme og overdreven attr\u00e5 etter skapte goder? Hvor mange har s\u00e5 helt overgitt seg til Gud, at de for ingen ting i verden gj\u00f8r den minste frivillige feil, og edelmodig underkaster seg Guds vilje i alle pr\u00f8velser? «Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, s\u00e5 fremt vi lider med ham, s\u00e5 vi ogs\u00e5 kan bli herliggjort med ham» (Rom. 8, 17). Men hvor mange er det som ved en h\u00f8ysinnet selvfornektelse har lidt med Kristus, slik at Frelserens sonende lidelse allerede i d\u00f8dens \u00f8yeblikk har opphevet alle timelige syndestraffer? Alle de som ikke her p\u00e5 jorden er n\u00e5dd fram til den fullkomne renhet m\u00e5 gjennomg\u00e5 en lutring i det hinsidige.<\/p>\n

Fra den kristne oldtid av ble denne l\u00e6re betraktet som en bestanddel av den kristne \u00e5penbaring. Selv i den gamle pakt var den ikke ukjent. «Det er en hellig og hellbringende tanke \u00e5 be for de avd\u00f8de, for at de m\u00e5 bli frigjort fra synden» (2. Makkabeerbok 12, 46). Den nye pakts hellige b\u00f8ker, om de enn ikke nevner ordet skj\u00e6rsild, inneholder allikevel troen p\u00e5 en renselse hinsides graven. Jesus taler om en synd som ikke blir tilgitt, «Hverken i denne verden eller i den som kommer» (Matt. 12, 32). Det fins alts\u00e5 synder som f\u00f8rst i det hinsidige blir utslettet. Apostelen Paulus erkl\u00e6rer at «dersom noen har bygget slik at hans verk brenner opp, da skal han svi for det; men han selv skal frelses, men som gjennom ild» (1. Kor. 3, 15). Paulus taler om de gjerninger som p\u00e5 «Herrens dag», p\u00e5 dommedagen, viser seg ikke \u00e5 v\u00e6re noen l\u00f8nn verd. De kristne selv, hvis gjerninger er tomme, skal frelses gjennom de lidelser som kommer over jorden like f\u00f8r dommedagen. En lignende mulighet m\u00e5 alts\u00e5 v\u00e6re til ogs\u00e5 for dem som d\u00f8r f\u00f8r verdens ende. De m\u00e5 frelses gjennom ilden. Apostelen ber derfor ogs\u00e5 for den avd\u00f8de Onesiforus (2. Tim. 1, 18). I Johannes \u00c5penbaring, 21, 27, leser vi at «intet urent skal komme inn i himmelen».<\/p>\n

Kirkens l\u00e6re, Kirkens liturgiske b\u00f8nn, kirkefedrene, de kristnes andaktsliv, kort sagt den kristne tradisjon, som er det f\u00f8rste og fullstendige vitnesbyrd om Kristi \u00e5penbaring har alltid holdt fast ved troen p\u00e5 en rensning etter d\u00f8den. «Sjelen kan ikke bli delaktig i Gud, med mindre en rensende ild utsletter den plett den b\u00e6rer p\u00e5 seg» (St. Gregor av Nyssa). «Den som dyrker sin jord og skaffer seg sitt br\u00f8d om enn med m\u00f8ye, kan v\u00e6re n\u00f8dt inntil sitt livs ende \u00e5 t\u00e5le denne m\u00f8ye. Men etter dette liv beh\u00f8ver han ikke mer \u00e5 lide. Den derimot som ikke dyrker sin jord og tillater at den blir overgrodd med torner, har i dette liv i alle sine gjerninger \u00e5 lide under den forbannelse som hviler p\u00e5 jorden; og etter d\u00f8den m\u00e5 han t\u00e5le enten den evige straff, eller den lutrende ild» (St. Augustin). «\u00c5 vente p\u00e5 tilgivelse er ikke det samme som \u00e5 g\u00e5 inn i herligheten; \u00e5 bli kastet i fengsel og ikke slippe ut derfra f\u00f8r siste \u00f8re er betalt (Matt. 5, 26) er ikke det samme som med engang \u00e5 ta imot l\u00f8nnen for troen og dyden; \u00e5 lide langvarige pinsler for sine synder og \u00e5 bli renset og lutret ved ild er ikke det samme som \u00e5 ha f\u00e5tt alle synder utslettet ved martyrd\u00f8den» (St. Kyprian). Troen p\u00e5 skj\u00e6rsilden ligger til grunn for den eldgamle kristne skikk \u00e5 be for de avd\u00f8de og \u00e5 fremb\u00e6re det hellige offer for dem. «Hun ber for sin manns sjel, sier Tertullian om den kristne enke, hun ber om vederkvegelse for den og om samfunn med ham i oppstandelsen, og p\u00e5 \u00e5rsdagene for hans d\u00f8d lar hun fremb\u00e6re offeret». P\u00e5 mange gravmonumenter i katakombene leser vi innskrifter som vitner om den samme tro: «Lukretia, fred v\u00e6re med deg i Gud». «Timothea, m\u00e5tte det evige lys skinne for deg i Kristus». «Rufina, m\u00e5tte Gud gi din \u00e5nd vederkvegelse». «Sabinus, m\u00e5tte du finne livet i Kristus». «jordfest dette legeme hvor det skal v\u00e6re, sa den d\u00f8ende Monika til Augustin og Evodius. Bare dette ber jeg om at de kommer meg i hu ved Herrens alter, hvor de s\u00e5 enn ferdes» (Confess. IX. II). Alle disse fromme b\u00f8nner og \u00f8nsker om vederkvegelse, om lys og fred, og dessuten utallige oppfordringer av kirkefedre og hellige biskoper til b\u00f8nn for de d\u00f8de, r\u00f8per en dyp kristen overbevisning om at det hinsides graven fins et rensningssted for de sjeler som ikke forlot denne verden i en tilstand av fullkommen renhet.<\/p>\n

Den lutring sjelen m\u00e5 underkaste seg er smertefull. Derfor kalles den ild. Sant nok at den egentlige foredlende makt som gj\u00f8r sjelen verdig til \u00e5 g\u00e5 inn i Herrens glede er kj\u00e6rligheten. Den virker rensende fordi den forener med Gud. I Guds frelsesplan har alts\u00e5 skj\u00e6rsilden den hensikt \u00e5 f\u00f8re sjelen til en s\u00e5 fullstendig hengivelse til Gud at den virkelig elsker ham «av alle sine krefter». Men det er nettopp denne sjelelige utvikling som er forbundet med lidelse.<\/p>\n

For det f\u00f8rste kan sjelen ikke fullkomment overgi seg til Gud, s\u00e5 lenge de b\u00e5nd ikke er l\u00f8st som knyttet den til de skapte goder, og s\u00e5 lenge de siste spor p\u00e5 hovmod og egenkj\u00e6rlighet ikke er utslettet. Det er kj\u00e6rligheten som gir sjelen denne frihet. Den Hellige \u00c5nd som bor i den, gir den ved forstandens gave et vidunderlig klarsyn, slik at det mer og mer g\u00e5r opp for den hvor uendelig h\u00f8yt det guddommelige Gode er over alle skapte goder, og hvor ufornuftig og utakknemlig den har handlet ved \u00e5 s\u00f8ke seg selv isteden for helt \u00e5 leve for Gud. En grensel\u00f8s anger kommer da over sjelen og gjennomtrenger den som en ild. Men denne ild virker rensende. Nu vil sjelen ikke noe annet enn Gud alene. «Hva har jeg i himmelen og hva skulle jeg attr\u00e5 p\u00e5 jorden foruten deg? Mitt hjertes Gud og min arvelodd er Gud i evighet» (Salme 72, 25-26). – Deretter vekker den samme kj\u00e6rlighet en kraftfull lengsel i sjelen etter \u00e5 se Gud \u00e5syn til \u00e5syn. Sjelen vet jo at den er bestemt til himmelen, at den ved Jesu Kristi fortjenester har krav p\u00e5 den himmelske salighet. S\u00e5 lenge den er utelukket fra himmelen vansmekter den langt borte fra Guds \u00e5syn, som i et smertefullt fangenskap. Ogs\u00e5 denne smerte er likesom en rensende ild. For jo inderligere sjelen lenges etter Gud, desto sterkere blir ogs\u00e5 trangen og viljen til evig \u00e5 leve for ham alene i en absolutt hengivelse.<\/p>\n

Foruten angerens og hjemlengselens kvaler har sjelen \u00e5 t\u00e5le ennu andre lidelser, som vi jordboere ikke kan forestille oss. Den guddommelige rettferdighet sender den det m\u00e5l og den art av smerte som svarer til dens synder. «Ved synden gir mennesket p\u00e5 en uordnet m\u00e5te etter for sin egen vilje. Den guddommelige rettferdighets orden krever derfor at det t\u00e5ler noe som g\u00e5r imot dets naturlige vilje» (St. Tomas). «Denne ild er mer smertefull enn alt hva mennesket kan lide i dette liv» (St. Augustin). Men ogs\u00e5 her er det kj\u00e6rligheten som gir smerten dens lutrende kraft. Styrket og drevet av kj\u00e6rligheten tar sjelen imot sin straff; for den innser at den er rettferdig, og den elsker Gud, ogs\u00e5 rettferdighetens Gud, som det absolutt Gode. Den innser ogs\u00e5 at det er Frelserens sonende lidelser som gir dens lidelser deres verdi. Der, for finner den midt under sine kvaler en velsignet tr\u00f8st i tanken p\u00e5 at den lider med Kristus og at den nettopp ved \u00e5 lide blir mer og mer ett med «Guds Lam som borttar verdens synd».<\/p>\n

Imidlertid kan vi komme de lidende sjeler til hjelp. V\u00e5r forb\u00f8nn, v\u00e5re frivillige bots\u00f8velser og andre gode gjerninger vi gj\u00f8r med henblikk p\u00e5 dem, den avlat vi kan vinne og forb\u00f8nnsvis tilvende dem, men f\u00f8rst og fremst det hellige messeoffer vi fremb\u00e6rer for dem, er en vederkvegelse for dem og forkorter deres kvaler. Grunnen til det er de helliges samfunn. For om de enn er g\u00e5tt bort fra denne verden, lever de allikevel forenet med oss som lemmer p\u00e5 Kristi Legeme, i kraft av Kristi kj\u00e6rlighet. Ber vi for dem, s\u00e5 ser Gud p\u00e5 Kristi kj\u00e6rlighet, som er drivkraften til v\u00e5r b\u00f8nn, og b\u00f8nnh\u00f8rer oss for hans skyld. Fornekter vi oss selv for dem, s\u00e5 betrakter Gud v\u00e5re bots\u00f8velser som deres, fordi et hellig fellesskap i Kristus gj\u00f8r dem til ett med oss. Den renhet, den fullkomne kj\u00e6rlighet som sjelene ellers m\u00e5 oppn\u00e5 gjennom skj\u00e6rsildens kvaler f\u00e5r de s\u00e5ledes p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Gud oppfyller dem med Kristi \u00e5nd, Gud skjenker dem sitt vennskap uten lidelser og \u00e5pner himmelen for dem, fordi Kristi kj\u00e6rlighet g\u00e5r i forb\u00f8nn for dem. Derfor er den virksomste hjelp vi kan bringe dem det hellige messeoffer. Kilden til all kristen kj\u00e6rlighet, opphavet til de helliges samfunn er jo nettopp det guddommelige Offerlam, som ved den eukaristiske ritus meddeler Kirken p\u00e5 jorden og Kirken i skj\u00e6rsilden sin soning og sine fortjenester. Slik m\u00e5 vi vise v\u00e5r kj\u00e6rlighet til de avd\u00f8de. Det er en edel menneskelig f\u00f8lelse som f\u00e5r oss til \u00e5 reise vakre gravmonumenter for dem, eller til \u00e5 smykke deres grav med blomster, eller til \u00e5 dvele der i kj\u00e6rlig minne om svunne dager. Men det er ikke nok for kristne. De helliges samfunn skaper en meget dypere enhet mellom oss og alle som d\u00f8de i Herren, enn det naturlige vennskap med v\u00e5re slektninger. Den kristne kj\u00e6rlighet tenker f\u00f8rst og fremst p\u00e5 sjelenes hvile i Gud. «Vi m\u00e5 ikke tro at vi engang kan bli gjenforenet med de avd\u00f8de, som vi har omsorg for, med mindre vi fremb\u00e6rer for dem med fromt sinnelag alterets hellige offer, eller b\u00f8nnens og almissens ofre» (St. Augustin). Derfor ber vi ogs\u00e5 i hver messe for alle avd\u00f8de: «Kom i hu, Herre, dine tjenere som …. (messeliturgien). De som har l\u00e6rt ved from b\u00f8nn \u00e5 legge de avd\u00f8des skjebne i Guds h\u00e5nd, vil ikke la seg friste til \u00e5 forske etter deres livsk\u00e5r i det hinsidige ved spiritistisk praksis. Enda mindre vil de likesom forstyrre evighetens fred ved \u00e5 fremmane \u00e5nder. Spiritistene, som gjennom medier p\u00e5st\u00e5r \u00e5 st\u00e5 i forbindelse med de henfarne og \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 vise seg, eller \u00e5 f\u00e5 opplysninger av dem om livet i den andre verden, er enten frekke svindlere, eller enfoldige og overtroiske mennesker, eller ofre for djevelsk bedrageri. I hvert fall handler de mot kristendommens l\u00e6re og \u00e5nd. «Det skal ikke finnes hos deg noen trollmann, ingen som sp\u00f8r en d\u00f8dningemaner, ingen sannsiger, ingen som gj\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5l til de d\u00f8de» (5. Mos. 18, 11). <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I sin bok «Kjenn din religion» skriver Pater A. J. Lutz i kapittel XXVI om «D\u00f8den og det hinsidige«. Kapittelet har f\u00f8lgende fire deler: 1. D\u00f8den – 2. Dommen – 3. Himmelen – 4. Helvetet – 5. Skj\u00e6rsilden Her er femte og siste del: 5. Skj\u00e6rsilden. Ikke alle som d\u00f8r i Guds vennskap har i […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1037","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1037","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1037"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1037\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1037"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1037"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1037"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}